De beste klærne du har, er de som henger i skapet ditt

DEBATT: Stadig flere får øynene opp for de utfordringene klær og tekstiler skaper for klima og miljø. Stadig flere medieoppslag tar for seg konsekvensene av vårt stor klesforbruk.

En kartlegging viser at om lag halvparten av klærne og tekstilene vi kvitter vi oss med i løpet av året, havner i restavfallet.

Debattinnlegg

  • Mette Ruby Mellegaard
    For Besteforeldrenes klimaaksjon Sør-Rogaland
Publisert: Publisert:

Mengden av tekstilavfall i restavfallet er økende og de stopper til avfallskvernene. Produsentene kaster klær som ikke blir solgt. Klesindustrien er en industri som også har et stort problem med CO₂-utslipp. Da forstår vi at vårt forbruk av klær og tekstiler er et miljøproblem som vi må gjøre noe med.

Hva kan vi gjøre?

Samtidig får vi gjennom mediene vire om bedrifter og ulike instanser som forsker på bedre avfallshåndtering og materialgjenvinning. Det er fantastisk at det er i ferd med å skje noe. Myndighetene og det offentlige får nye rammer og påbud å rette seg etter. EU har nettopp lagt fram sin rapport om utfordringene som klesindustrien og tekstilavfallet representerer. Dette er et godt startpunkt for handling. Det inneholder krav om separat innsamling av tekstiler for medlemslandene. Et direktiv fra 2018 vil sannsynligvis bli lagt inn i EØS-avtalen og derved også forplikte Norge. Kravet er at alle land skal ha en ordning for innsamling av klær og boligtekstiler innen 2025, der hensikten er å gjenvinne eller gjenbruke disse.

I Norge forbruker hver og en av oss gjennomsnittlig 15 kilo nye tekstiler hvert år, 77 % er klær og 23 % er boligtekstiler. En kartlegging viser at om lag halvparten av det vi kvitter vi oss med i løpet av året, havner i restavfallet. Den andre halvparten går til gjenbruk/gjenvinning, det meste til utlandet. Kun 3 % gjenbrukes her hjemme, ifølge tall fra PlanMiljø og NORSUS sin kartlegging av brukte tekstiler og tekstil avfall i Norge.

Utfordringer med å finne gode løsninger for de miljøutfordringene klær og tekstiler representerer, er mange og hele saken kan lett få et dystert preg. Derfor velger BKA, Besteforeldrenes Klimaaksjon å fokusere på muligheter og spre gode ideer på gjenbruksfesten på torget i Stavanger 21. mai.

Les også

Butikkene lover bærekraftige klær. Knapt mulig, mener professor

Avfallsforebygging er viktig

I rapporten fra PlanMiljø og NORSUS pekes det på et kjerneområde som er avfallsforebygging. I hverdagsspråk betyr det at vi rett og slett må kaste mindre tekstiler – som igjen betyr at vi må kjøpe mindre. Vi må bli flinkere til å sjekke hva tekstilene er laget av, og hvordan vi kan forlenge levetiden deres ved å reparere og gjenbruke. Ikke minst må vi spørre oss selv om jeg trenger dette plagget og om jeg kommer til å bruke det? Det er også viktig at vi alle leverer til gjenbruk og videre salg, og at vi sorterer klesavfallet vårt på rett måte, når ordningene kommer på plass.

Hver og en kan gjøre mye og mer kan vi gjøre når system for innsamling og resirkulering kommer på plass. Her i Rogaland har renholdsverkene ennå ikke returordning for klær og tekstiler. Vi utfordrer politikerne i alle kommunene til snarest å starte arbeidet med å organisere en slik ordning ved sine renholdsverk og miljøstasjoner. De fleste her i Norge har nå opparbeidet gode vaner med å sortere avfallet sitt. Vi tror at mange vil bli lettet over å få en løsning for sortering av klær og tekstiler, brukbare klær til gjenbruk og det vi anser som ubrukelig til resirkulering.

Gjenbruk av klær og tekstiler er et svært viktig bidrag til god ressursforvaltning. I rapporten fra PlanMiljø og NORSUS konkluderes det blant annet med at gjenbruk av kasserte klær gir en langt større miljøgevinst enn materialgjenvinning. Gjenbruk av en kg klær sparer miljøet for utslipp av 11 kg CO₂, 1/2 kilo kjemikalier og bruk av 2500 liter vann.

Mer resirkulering må til

Framover vil det likevel være behov for mer forskning på resirkulering av tekstiler. Nye produkter må utvikles og tekniske og økonomiske utfordringer må løses. Det fins forsøk, blant annet på produkter til biler og jordbruk. Produkter som blir produsert gjennom materialgjenvinning vil sannsynligvis bli dyrere. Da blir det også et spørsmål om vi er villig til å betale mer for tekstiler og garn med resirkulert fiberinnhold.

I rapporten pekes det også på det ansvaret som designere og klesprodusentene bør ha. Deres ansvar bør utvides til også å omfatte innsamling og resirkulering av ikke solgte klær. Her kan det offentlige legge til rette slik at dette blir lettere, samtidig som det blir stilt klare krav.

Og hva med det offentliges egen søppelsortering og innsamling av tekstiler og arbeidstøy? Har de ordninger for sykehus og andre bedrifter? Her må ordningene på plass samtidig som ordningene for private husholdninger.
Innsats på flere nivåer og områder vil gi resultater. Og husk: De beste klærne du har, er de som henger i klesskapet ditt.

Her i Rogaland har renholdsverkene ennå ikke returordning for klær og tekstiler. Vi utfordrer politikerne i alle kommunene til snarest å starte arbeidet med å organisere en slik ordning.

Les også

  1. Klesskapet er en klimaversting

Publisert:
  1. Klesindustrien
  2. Gjenbruk
  3. Klær
  4. Avfall
  5. Tekstilindustrien

Mest lest akkurat nå

  1. Nå skal turistene ha luksusopplevelser: – Aldri opplevd maken til pågang

  2. – Nesten alle foreldre velger instinktivt det farligste stedet

  3. Prisforskjellene øker videre: Rogalendinger får årets dyreste strøm torsdag

  4. Hitecvision milliardsatser på havvind

  5. Fra terningkast 1 til 6: Sjekk hvilke retter du bør velge – og hvilke du bør styre unna

  6. Ungdommer hedret Marte (19) og Tor Martin (19) med bilkortesje: – De var så forelska