Ola Borten Moe tar på nytt feil om medisinutdanning i Stavanger

DEBATT: Ola Borten Moe svarer i Aftenbladet 24. mai på mitt innlegg om beslutningsgrunnlaget for medisinutdanning. Svaret bidrar dessverre ikke til å oppklare saken.

Debatt

Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av Aftenbladets debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Statsråd Borten Moe påstår at det «sier seg selv at det er bedre bruk av offentlige ressurser å øke kapasiteten ved de allerede etablerte utdanningsinstitusjonene». Beslutningsgrunnlaget hans sier det motsatte. Der heter det at «små økninger vil, ifølge de gamle universitetene, uansett utløse behov for endringer i studiets oppbygning og betydelige investeringer i nye arealløsninger». Grunnen til dette er enkel: Det er fullt på de etablerte studiestedene. Der vil det derfor være «nødvendig å benytte desentrale modeller ved økt kapasitet, [som] gir økte kostnader».

Bedre her enn i Ålesund

Ved Universitetet i Stavanger (UiS) og universitetssykehuset i Stavanger (SUS) har vi kapasitet til å bidra. Da er det bedre bruk av offentlige ressurser å ta i bruk kompetansen og infrastrukturen på Ullandhaug, enn å bygge opp nye studiemodeller i Hammerfest, Levanger og Ålesund, som regjeringen legger frem som alternativet i revidert nasjonalbudsjett.
Borten Moe påstår at et treårig studieløp ved UiS vil koste mer per studieplass enn et seksårig studieløp ved de gamle universitetene. Det stemmer ikke.

Dersom regjeringen hadde gått inn for utenlandsmodellen til UiS, ville kostnadene for statsbudsjettet vært halvparten av å etablere nye seksårige studieløp ved de gamle universitetene. Medisinutdanning finansieres som andre studier gjennom tildeling av studieplasser, og en treårig studieplass koster halvparten av en seksårig studieplass.

Uforståelig argumentasjon

Borten Moe påstår videre at jeg ikke tar med investeringskostnader i mitt innlegg. Igjen ser det ut som han ikke har lest nøye nok. Som jeg skrev i mitt forrige innlegg, har både Universitetet i Bergen (UiB) og Universitetet i Oslo (UiO) meldt inn investeringskostnader som er høyere enn det departementet har beregnet for UiS. Samtidig peker departementet på et betydelig investeringsbehov også ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) og Universitetet i Tromsø (UiT). Departementet har imidlertid ikke tatt med kostnader for dette i regnestykkene sine, i motsetning til hva de har gjort for UiS.

For UiB er det lagt inn kostnader til et nybygg i Bergen, men bare til leie av arealer i Stavanger. Departementet mener altså at en medisinutdanning i Stavanger driftet av UiB alene ikke vil kreve noen investeringer på Ullandhaug, mens den samme utdanningen driftet av UiS, alene eller i samarbeid med UiB, derimot vil kreve investeringer i nybygg. Dette til tross for at UiS allerede har arealer og infrastruktur på Ullandhaug, mens UiB ikke har det.

Forstå det den som kan.