Havvind må lære av oljesuksessen

DEBATT: Havvind kan bli en ny, stor eksportnæring, men da må vi lære av oljeeventyret og sikre aktørmangfold i utbyggingsfasen.

«Vi trenger å bygge norsk kompetanse på drift- og vedlikehold. Mer enn 40 prosent av totalverdien av en havvindpark knyttes til drift og vedlikehold», skriver Frank Emil Moen og Harald Dirdal.
  • Frank Emil Moen
    Energy Innovation
  • Harald Dirdal
    Norseman Wind
Publisert: Publisert:
iconDebatt
Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av Aftenbladets debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Den industripolitiske solskinnshistorien som norsk sokkel har vært, ble skapt fordi mange hundre aktører, både norske og utenlandske, konkurrerte om innovasjon, kompetanseutvikling og løsningsforslag. Resultatet kjenner vi alle.

Skape eksporteventyr

I høst har vi hatt uvanlig høye kraftpriser. Alle forstår at vi trenger en kraftfull utbygging av mer fornybar energi for å motvirke nye strømprissjokk, men også for å realisere klimamålene gjennom økt elektrifisering. På toppen kan vi skape et nytt eksporteventyr.

Havvind skal være EUs viktigste energikilde allerede i 2040. Frem mot 2050 skal EU investere 800 milliarder euro i havvindutbygginger og ca. 200 milliarder euro i drift- og vedlikehold. I tillegg kommer store investering i UK og andre land utenfor EU. Dette åpner for enorme eksportmuligheter for norsk leverandørindustri. Men da må vi bruke den forestående utbyggingen av Utsira Nord og Sørlige Nordsjø II til strategisk industribygging, i tråd med den nye regjeringsplattformen og næringsminister Jan Christian Vestres visjoner om bærekraftig industri- og eksportutvikling.

Det vil være uheldig for Norge hvis et fåtall store og statlig dominerte selskaper tildeles hele arealet i den kommende konsesjonsrunden.

Må følges opp raskt

Det er gledelig at den nye regjeringen sier at det skal legges til rette for storstilt satsing på havvind. Solberg-regjeringen rakk akkurat å sende utbyggingene på Utsira Nord og Sørlige Nordsjø II på høring før den gikk av. Dette arbeidet må følges opp raskt. Det er både mulig og forsvarlig å tildele areal i Sørlige Nordsjø II i 2022. Sørlige Nordsjø II er velegnet for bunnfast teknologi som allerede er moden, og utbyggingen kan skje uten statlige subsidier.

Les også

Nordiske hamner samarbeider for å bli best på havvind

Les også

Verdens største tørrdokk: – Klart for havvind på Jelsa i 2027

Sammen med Energy Innovation i Egersund og mange andre små og store leverandørbedrifter langs kysten på sørvestlandet, skal Norseman Wind investere 30–35 milliarder kroner i utbyggingen av Sørlige Nordsjø II. Minst halvparten av dette skal gå til norske aktører.

Vi trenger å bygge norsk kompetanse på drift- og vedlikehold. Mer enn 40 prosent av totalverdien av en havvindpark knyttes til drift og vedlikehold. Utbyggingen vi planlegger i Sørlige Nordsjø II vil ha et vedlikeholdsbudsjett på 600-800 millioner kroner hvert år gjennom hele vindparkens driftstid.

Utdanner og sertifiserer

Det meste av dette kan leveres av norske selskap, men da er det helt avgjørende at vi utdanner og sertifiserer norsk ungdom - og samtidig satser på gradvis omskolering fra petromaritim sektor. Dette er vi i full gang med hos Energy Innovation i Egersund Energy Hub.

Det vil være uheldig for Norge hvis et fåtall store og statlig dominerte selskaper tildeles hele arealet i den kommende konsesjonsrunden. Vi trenger et bredt aktørmangfold. Noen av aktørene bør også være utenlandske. Dette er viktig fordi norsk leverandørindustri på den måten kan kobles direkte på andre europeiske prosjekter. Det bygger volum, eksportinntekter og arbeidsplasser, og bidrar til svært viktig overføring av kompetanse.

For å sikre et innovativt aktørmangfold, tror vi det er klokt at det deles ut areal til fem aktører på Utsira Nord og tre på Sørlige Nordsjø II. Som det står i Hurdalsplattformen: Norge står overfor store oppgaver i dette tiåret. Vi skal få flere i jobb, skape aktivitet i hele landet, øke eksporten og kutte klimagass-utslippene med 55 prosent. Havvind kan og må bli en viktig brikke i dette arbeidet, men forutsetter aktørmangfold slik oljen har lært oss.

Publisert: