Et enormt ansvar hviler på vår nye olje- og energi­minister

KRONIKK: Terje Lien Aasland har store oppgaver for landet, men også store muligheter i arbeidet for klima og natur.

Tre dager etter å ha tiltrådt som ny olje- og energiminister 7. mars, annonserte Terje Lien Aasland (Ap) at han og finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) strømstøtten for husholdninger blir forlenget med ett år til ut mars 2023.
  • Truls Gulowsen
    Leder, Naturvernforbundet
  • Helga Lerkelund
    Fagrådgiver, Naturvernforbundet
Publisert: Publisert:
iconDebatt
Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av Aftenbladets debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Nylig kom enda en delrapport fra FNs klimapanel som viser alvoret i klimakrisen. Ikke bare er klimaendringene langt mer alvorlige enn vi hadde fryktet, vi har også ekstremt dårlig tid på oss. De handlingene vi foretar oss det neste tiåret blir avgjørende for hele menneskeheten.

Det er med andre ord et enormt ansvar som nå hviler på vår nye olje- og energiminister Terje Lien Aasland. Som minister for et land med høye utslipp per innbygger, som aldri har nådd et eneste klimamål, og som er en av verdens største olje- og gassprodusenter, har Aasland nå både mulighet og makt til å skape den nødvendige omstillingen som må til. Han kan skape historisk endring, et nytt, bærekraftig industrieventyr og et grønnere, sunnere samfunn.

En plan for omstilling

Det er ingen tvil om at de siste dagene for alvor har vist hvor sårbar Europa er i sin avhengighet av fossile energikilder, spesielt russisk gass. Russisk eksport av olje og gass er også i stor grad med på å finansiere Putins invasjon av Ukraina. I denne konteksten er det svært forståelig at Norge nå som normalt leverer gass til det europeiske markedet.

Samtidig er det viktig å huske at EU har satt seg ambisiøse planer for klimakutt. På sikt er målet å fase ut all fossil energi. Situasjonen i Ukraina har satt ytterligere fart på dette arbeidet. Etter hvert vil omfattende energi­effektivisering og satsing på ny fornybar energi også fjerne etterspørselen etter norsk gass. En ny runde med leting og tildeling på norsk sokkel forutsetter at EU og verden 30–50 år frem i tid fremdeles vil være interessert i norsk olje og gass. Hvis det er tilfelle, innebærer det også at verden har mislyktes med å hindre katastrofale klimaendringer. Et slikt veddemål skal ikke Norge ta, verken før eller etter Ukraina-krisen.

Det er på høy tid at Norge nå lager en nedtrappingsplan for hele petroleumssektoren, en plan som ivaretar arbeidernes rettigheter og kompetanse og sikrer behovene til lokalsamfunn som i dag er avhengig av petroleumsindustrien.

Nei til oljefelt i Arktis

Dessverre fortsetter Norge å lete og bygge ut i sårbare og verdifulle områder, og det i et tempo som historisk aldri har vært høyere. 2022 og 2023 ligger an til å bli rekordår for godkjenning av nye prosjekter, hvor oljefeltet Wisting peker seg ut som det aller verste eksempelet. Dersom Wisting blir godkjent for utbygging, vil oljen fra feltet utgjøre mer enn 200 millioner tonn CO₂ ved forbrenning, tilsvarende utslipp fra 50 kullkraftverk i året.

Wisting er også svært problematisk av hensyn til sårbar natur, spesielt for kritisk truede sjøfugl som lomvi, polarlomvi og lunde. Ifølge DNVs risikoanalyse viser oljedriftsberegningene at Bjørnøya kan bli truffet ved en oljeutblåsning. Det samme gjelder iskantsonen og polarfronten. Kort oppsummert er Wisting den nye Lofoten!

Det er med andre ord mange gode grunner til å avvise utbyggingen av Wisting-feltet i Arktis.

Ta vare på norsk natur!

I møte med de enorme utfordringene klimakrisen presenterer er det fristende å tenke at vi må bygge ut mest mulig fornybar energi raskest mulig for å sikre utfasing av fossil energi. Samtidig er det viktig å ha flere tanker i hodet samtidig. Stadig større naturområder ødelegges, og arter fortrenges. Den siste rapporten fra FNs naturpanel viser at tapet av natur og arter er en like alvorlig trussel som klimaendringene. Uten en robust og sunn natur vil vi heller ikke klare å tilpasse oss klimaendringene. Derfor er det avgjørende å ikke falle for fristelsen til å åpne for bygging i vernede vassdrag.

Vassdragsnaturen i Norge er mangfoldig og unik i europeisk sammenheng. Takket være politisk vilje til å prioritere naturvern i en tid med stor kraftutbygging, har vi klart å beholde denne unike naturarven. Vi trenger mer fri natur, ikke mindre, og vi forutsetter at oljeminister Aasland stiller seg bak regjeringens klare beskjed om at verneplanene ligger fast.

Det samme gjelder for vindkraft. Det finnes allerede mange områder i Norge som er bygget ned og industrialisert, og som vil egne seg godt til vindkraft. Når konsesjonssystemet for vindkraft nå ligger på Aaslands bord, vil vi derfor minne om viktigheten av aldri å tillate naturødeleggende vindkraftutbygginger.

Vi har troa!

Alt dette er Aaslands ansvar. Men også hans mulighet. Alt er lagt til rette for at han lykkes. Norge har et utmerket utgangspunkt for en rettferdig omstilling. Vi har kapital, teknologi, utdanning, kompetanser og et godt organisert arbeidsliv med partssamarbeid. Og Hurdalsplattformen forplikter regjeringen til klimakutt i tråd med Norges mål om 55 prosent utslippskutt innen 2030.

Mange gode krefter, organisasjoner og bevegelser håper at vår nye oljeminister lykkes. Lykke til!

Publisert: