Rett til nett på hjemmekontor?

DEBATT: I dag finnes det ingen lovgivning som direkte regulerer utgiftsdekning av bredbånd ved pålagt eller anbefalt hjemmekontor.

Denne artikkelen er over ett år gammel

Debatt

Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av Aftenbladets debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Se for deg at du har blitt pålagt hjemmekontor av sjefen. Midt oppi barneskrik og bråkete bygningsarbeid i gaten, slutter nettet å fungere. Du tar kontakt med din leverandør, og skaffer deg en pakke som gjør jobben mulig å gjennomføre. Det ble dessverre ikke billig. Hvilke rettigheter har du til å få dekket bredbåndsutgiftene av arbeidsgiver i et slikt tilfelle? Eller hva om du allerede hadde det dyre bredbåndet – skal du eller arbeidsgiver betale?

I dag finnes det ingen lovgivning som direkte regulerer utgiftsdekning av bredbånd ved pålagt eller anbefalt hjemmekontor. Flere arbeidsplasser dekker utgifter til bredbånd, men dette med utgangspunkt i avtale. Hvis du ikke har en slik avtale, er utgangspunktet at du ikke har rett til å få dekket dine bredbåndsutgifter.

Kan likevel være grunnlag

Dersom installering eller oppgradering av bredbånd medfører økte utgifter for deg, kan du likevel ha et krav på å få utgiftene dekket. Dette kan være i tilfeller som ovenfor, der hjemmekontoret krever et bredbånd med høyere kapasitet enn det du allerede hadde. Arbeidsgiver har en plikt etter arbeidsmiljøloven til å tilrettelegge for et forsvarlig arbeidsmiljø. Dersom man ikke har bredbånd, eller ikke har bredbånd med tilstrekkelig kapasitet, kan det være grunnlag for at arbeidsgiver må dekke disse utgiftene. Rettskildebildet er likevel uklart på dette området.

Jussformidlingen er av den oppfatning av at det kan være behov for nye og klare regler. Regulering av utgiftsdekning ved hjemmekontor har stor aktualitet på grunn av den pågående pandemien. Videre er det flere eksperter som har tatt til orde for at hjemmekontoret har kommet for å bli.

Rettskildesituasjonen i dag åpner for at en arbeidstaker som allerede har et fungerende bredbånd til hjemmekontor, ikke har rett til å få dekket sine bredbåndsutgifter. Kollegaer som må bestille eller oppgradere bredbånd som følge av hjemmekontor, kan imidlertid kreve dekning. En kan stille spørsmål ved om det er uheldig at arbeidstakere som allerede har en god bredbåndsløsning ikke skal få samme kompensasjon som de som må skaffe seg en ny nettløsning som følge av hjemmekontor. Rimelighetshensyn kan tale for at arbeidsgiver bør dekke utgiftene som hjemmekontor nødvendiggjør for arbeidstaker, uavhengig av om arbeidstaker ville hatt disse utgiftene om det ikke var innført hjemmekontor.

I gang med utarbeiding

Arbeids- og sosialdepartementet er for tiden i gang med å utarbeide en ny forskrift for hjemmekontor. Jussformidlingen håper utvalget legger frem forslag til konkrete poster som arbeidstaker har krav på å få dekket av arbeidsgiver, der arbeidstaker er pålagt eller oppfordret til å ha hjemmekontor. Behovet for avklaring gjelder ikke bare bredbåndsutgifter, men også utgifter til f.eks. bruk av privattelefon til arbeid. Et klart og tydelig regelverk ansvarliggjør arbeidsgiver og skaper sikkerhet for arbeidstakers rettigheter.