Så viktig er det å være en flink ungdomsskoleelev

SKOLE: Hvordan eleven gjør det i 10. klasse har stor betydning for den videre framtiden, viser et stort forskningsprosjekt på Østlandet.

Undervisningen i ungdomsskolen må være mer målrettet for å forberede ungdomsskoleelever på vesentlig strengere krav i den videregående skolen, skriver innsenderen. Foto: Berit Roald / NTB

Debattinnlegg

  • Steinar Larssen
    Cand.polit, cand.philol, master i spesialpedagogikk
Publisert: Publisert:

Skoleforskere ved Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) i Oslo, har gjennom 14 år samlet data om nær 10 000 elevers skoleprestasjoner, yrkesvalg og lønn.

Dette gjør arbeidet til noe av det grundigste som noen gang er levert om norsk skole. NIFU-forskerne har fulgt elevene ut av grunnskolen inn i, gjennom og ut av videregående. Ni år etter at elevene begynte i videregående, undersøkte de i 2011 hvordan det hadde gått med dem i skole og arbeidsliv, frem til de var 25 år gamle. NIFU-forskerne har også undersøkt kompetanseoppnåelse fra videregående og høyere utdanning, posisjon i arbeidslivet og inntekt for de samme personene som 30 åringer i 2016.

Så viktige er karakterene

Den ferske rapporten «Fra 16 – 30» viser at foreldrenes utdanningsnivå har stor betydning for i hvilken grad barn lykkes i skolen. Karakterene fra 10. klasse har direkte påvirkning på hvordan det går med videre utdanning, og indirekte påvirkning på hvordan det går i arbeidslivet.

Betydningen av å bo sammen med sine foreldre slår ut i hvordan barn lykkes i skolen. De som bodde sammen med begge foreldrene da de var 16 år, hadde større sannsynlighet for å fullføre og bestå videregående. Å bo med begge foreldre som 16-åringer, hadde også positiv betydning for kompetanse fra all utdanning som 30-åringer, viser funn fra rapporten.

Igjen legges det altså frem materiale som understreker betydningen av sosial bakgrunn, men disse funnene er ikke nye for skoleverket. Tvert imot. Vi vet hvilken betydning foreldre har som modeller for sine barn, såkalt modellæring. Og vi vet hvordan boforhold, samlivsbrudd, utdanningsnivå og inntekt kan leses ut fra elevers utdanningsvalg og karakternivå. Samtidig bør en være forsiktig med å trekke bastante konklusjoner selv om materialet i dette tilfellet er omfattende.

Et godt barometer

Men funn i materialet viser at det elevene kan når de går ut av grunnskolen, er helt avgjørende for hvordan det går i utdanningssystemet. Og målet på det er karakterene i 10. klasse. Forskningsrapporten viser indirekte påvirkning av karakterene i 10. klasse på framtidig lønn. I tillegg er det en tydelig sammenheng mellom lave karakterer i 10. klasse og det å slutte i videregående opplæring.

Min lærererfaring med elever som kommer fra ungdomsskolen og inn i 1. klasse i videregående skole, er at de har laget tabeller og hatt en uendelighet av fremføringer. Men norskundervisningen som jeg blant annet har vært spesielt opptatt av, har vært svak fordi lærere ikke har korrigert grundig og systematisk nok i dette basisfaget. Resultatet er ofte manglende grammatikkunnskaper, skrivefeil og ordfeil. Jeg er altså ikke beroliget av det jeg har observert. Derfor mener jeg at undervisningen i ungdomsskolen må være mer målrettet for å forberede ungdomsskoleelever på vesentlig strengere krav i den videregående skolen.

Videregående lønner seg

For det lønner seg å fullføre videregående. Det kommer også frem i NIFU-undersøkelsen. Av dem som hadde fullført videregående ved 30 års alder, var 80–90 prosent i jobb. Av dem som ikke hadde fullført videregående skole, var 60–70 prosent i jobb. De som ikke hadde fullført, tjente også vesentlig dårligere enn gjennomsnittet av dem som hadde fullført. De som klatret helt til topps innen yrkesfagveien via fagskole eller gjennomførte master-/doktorgrad, oppnådde også de høyeste inntektene, viser undersøkelsen. Men slik jeg tolker den, er det ikke trukket noen konklusjon på spørsmålet om skoleverket bidrar til å redusere eller forsterker og vedlikeholder sosiale forskjeller.

Min lærererfaring med elever som kommer fra ungdomsskolen og inn i 1. klasse i videregående skole, er at de har laget tabeller og hatt en uendelighet av fremføringer. Men norskundervisningen har vært svak fordi lærere ikke har korrigert grundig og systematisk nok i dette basisfaget.
Publisert:
  1. Skole og utdanning

Mest lest akkurat nå

  1. Viking FK har beklaget til Berntsen – styre­lederen vurderer å trekke seg

  2. Coop møter Coop i ny bydel som kan få flere innbyggere enn hele Bjerkreim eller Hjelmeland

  3. Fisker frastjålet hummer til 20.000 kroner: – Aldri opplevd før

  4. Verdensmesteren bor i en ombygget container. Tett på naturen for 500.000 kroner

  5. Enebolig på Eiganes solgt 2 millioner over pris­antydning: – Helt ekstremt

  6. Gigant­broen på E39 vil gi en stor klima­gevinst, mener tilhen­gerne. Nå er et nytt regne­stykke klart