Det bygges ikke høyt i Norge i dag uten å tenke på vind

BYROM: Høyhus forsterker vind i byen, som Trond-Ola Hågbø ved Universitetet i Stavanger (UiS) påpeker overfor NRK Rogaland nylig. Han mener høyhus reiser uten tanke for vinden de skaper.

Mye har skjedd innen vindforskning etter Forum Jæren ble bygget på Bryne. Nå bygges det ikke høyt i urbane strøk, uten å analysere vindforholdene, hevder innsenderne. Foto: Geir Sveen

Debattinnlegg

  • Nick Pedersen
    M.eng, Avdeling for CFD og strømningsteknikk i Norconsult AS
  • Bård Venås
    Dr.ing, avdeling for CFD og strømningsteknikk i Norconsult AS
Publisert: Publisert:

I Norconsult har vi jobbet med vindanalyser i norske byggeprosjekter i 15 år. Vi støtter Hågbø sin entusiasme og hans forskning på vindforhold i urbane strøk, og vi er enige i at høye bygg kan skape utfordringer.

Vi ønsker imidlertid å tilføye en viktig kommentar for bedre å beskrive dagens bransje: Det bygges ikke høyt i Norge i dag uten å tenke på vind! Moderne norske høyhus skal absolutt ikke føre til plagsomme eller farlige vindforhold.
Det er bra med et økende oppmerksomhet på, og forståelse for, nye byggs vindpåvirkning i prosjekter rundt i landet, både fra utbyggere og kommuners side. Utbyggere – sammen med deres arkitekter – ønsker å levere et utmerket produkt, og kommuner ønsker å opprettholde en høy kvalitet på byrommet for sine innbyggere.

Vind i vinden de siste årene

Vindforholdene på bakken er i dag et sentralt tema når det bygges nytt, på samme måte som med solforhold eller siktlinjer. Kommuner tillater som regel ikke bygninger der det er påvist negative konsekvenser for vindkomfort. Vår erfaring er at det brukes vesentlige ressurser for å dokumentere og forbedre vindforholdene i planleggingsfasen.

I løpet av de siste fem årene har norske kommuner blitt langt mer opptatt av vindforhold i sine områdeplaner og i søknadsprosessen for nye bygg. De fleste kommuner krever nå at vindforhold utredes spesifikt i nye prosjekter der det skal bygges over et visst antall etasjer, eller der bygget har en gitt høyde over nærliggende bebyggelse. Vi skulle gjerne sett at krav om dokumentasjon av fremtidig vindkomfort ved utbygging ble en mer direkte del av Plan- og bygningsloven og teknisk forskrift, da det i dag er opp til den enkelte kommune å stille sine egne krav.

Vi merker at de kommunene som er mest opptatt av vindforholdene, ikke overraskende, er de som er mest vindutsatt – som i kystområder eller i områder med komplisert terreng. Eksempelvis opplever vi at kommuner som Stavanger, Bergen og Bodø legger mye vekt på vindproblematikk i sine saksprosesser.

Stavanger går foran

Stavanger er av kommunene i Norge som har blitt spesielt flinke til å tenke vind når det skal bygges nytt. I henhold til kommuneplanen skal bygg over åtte etasjer ikke gi negative vindforhold eller turbulens (vindkast) for naboer eller lokalområdet. En slik ordlyd bruker de fleste andre kommuner også, men Stavanger kommune er den første vi har opplevd som har tatt i bruk konkrete kriterier i deres krav for utbyggere («Lawsons kriterier for vindkomfort»). Dette er internasjonale vindkomfortkriterier som vi bruker i vårt daglige arbeid, men som til nå ikke har vært utbredt utenfor vindmiljøet.

Dette viser at Stavanger har utviklet en god forståelse for faget og tar det på alvor. Når de setter konkrete krav til vindkomfort, blir det enklere for alle involverte parter å forsikre seg om at nybygg ikke vil skape problemer i fremtiden. Dette gjelder ikke bare for nybygg eller høyhus, men også på større skala i form av byplanlegging. Her har vindanalyser inngått som del av områdeplaner for å forsikre god vindkomfort i offentlige byrom.

Vindsimuleringer har vært i kommersiell bruk i en årrekke
Trond-Ola Hågbøs arbeid med vindsimulering bidrar positivt til utvikling av faget. Slike simuleringer er derimot ikke begrenset til forskningsverdenen. Vindsimuleringer er i full kommersiell bruk og har vært det over lang tid. Simuleringer gjøres ved bruk av CFD (Computational Fluid Dynamics), hvor datamaskiner simulerer bevegelsen av luft rundt bygninger. I løpet av de siste 20 årene har CFD utviklet seg til et eget fagfelt, med tilhørende utdanning innen strømning og turbulens på sivil- og doktoringeniørnivå.

Mye har skjedd etter Forum Jæren

Forum Jæren, som blir omtalt i NRK Rogalands artikkel, sto ferdig i 2009. Vindsimuleringer har blitt langt mer utbredt siden den tid, som følge av utviklingen i beregningskapasitet, samt økt kjennskap hos utbyggere og, ikke minst, hos kommuner.

Etterspørselen fra arkitektmiljøer er etter vår erfaring drevet av økende interesse og forståelse for hvordan vindsimuleringer bidrar til å utvikle bygningsdesign i positiv retning, ved testing av konkrete alternativer i en «virtuell vindtunnel». Med tverrfaglig og tett samarbeid mellom strømningsteknikere og arkitekter, skal høyhus kunne bygges uten negativ påvirkning for byrommet; heller tvert imot, de skal bidra til å øke kvaliteten på byopplevelsen.

Publisert:

Mest lest akkurat nå

  1. Gladnyhet om skatt i Stavanger

  2. Det eneste minnet Gjert har om faren er da han lærte å sykle - på trehjulssykkel

  3. To lokale bedrifter har dratt inn 327 millioner i arbeid for ett datasenter

  4. – Risikoen er svært høy hvis dette ikke går i orden

  5. Minst 18 døde i gruveulykke i Kina

  6. Familien vil ikke bruke mer tid på drapsmannen