Hvordan forstås og brukes atferdsbegrepet i deler av barnevernet?

Barnevernet trenger å finne frem til klarere definisjoner av hva behandling av atferd skal innebære og hvordan atferd faktisk bør forstås.

Publisert: Publisert:

«Kan noen henvise til litteratur hvor det står at traumeutsatte barn har behov for absolutte grenser som sin primære behandling?» spør Kjetil Viken, atferdsviter ved Høgskolen i Lillehammer.

Debattinnlegg

  • Kjetil Viken
    Atferdsviter, høgskolelektor i pedagogikk, Høgskolen i Lillehammer
iconDenne artikkelen er over tre år gammel

Nordanger går i sitt tilsvar av 28. september etter spilleren, ikke etter ballen. I sin sklitakling så har han altså gått glipp av hovedpoenget i mitt tilsvar av 23. september.

Et misforstått atferdsbegrep

Bruken av begreper som «atferdsforstyrrelser», «atferdsinstitusjoner» og «atferdsbarn» er, som Nordanger er inne på, feilslått. Dette er begreper som er tatt i bruk av fagfolk som tilsynelatende ikke skjønner hvordan atferd fungerer eller mangler forståelse av hva atferd er. En gjennomgående feil er at begrepet atferd i mange sammenhenger gjøres synonymt med utfordrende atferd. Hovedpoenget med mine innlegg i denne debatten er basert på en undring over hvordan atferdsbegrepet forstås og brukes i deler av barnevernet.

Nordanger gjør innledningsvis en grov feilvurdering av atferdsbegrepet når han trekker fram at atferdsteori står fram som en sykdomsmodell i forståelsen av utfordrende atferd. En slik sykdomsmodell hører først og fremst somatikken og psykiatrien til, det hører ikke til en atferdsanalytisk forståelse av atferd. En slik påstand fra Nordanger,er feilaktig, historieløs og tatt ut av sin kontekst. Fikk han ikke med seg mine argumenter mot å bruke diagnoser når atferd skal beskrives?

Nordanger planter stråmenn for å fremme sine synspunkter i denne saken.

Videre maler Nordanger et bilde av en atferdstenkning som går i retning av bruk av tvang, og det han omtaler som absolutte grenser. Jeg vil herved fremme utfordringen mot å finne fram til den fagboka eller artikkelen som hevder at atferdsanalytisk behandling på noen som helst måte bør inneholde bruk av tvang for å fremme terapeutisk effekt. Kan noen henvise til litteratur hvor det står at traumeutsatte barn har behov for absolutte grenser som sin primære behandling? Nordanger planter stråmenn for å fremme sine synspunkter i denne saken.

Selv om han i en setning hevder å finne bruk av terapeutiske argumenter for bruk av tvang i atferdsbehandling, konkluderer han i påfølgende setning med at «Ingen vil i dag bestride hvor anti-terapeutiske slike inngrep kan være for barn som er redde og alene.» Det har Nordanger rett i, ingen vil bestride at bruk av tvang virker mot sin hensikt i behandlingen av og omsorgen for disse barna.

Klarere definisjoner

Hovedpoenget i mine tilsvar til Nordanger, er at jeg mener at det er grunn til påstå at barnevernet trenger å finne frem til klarere definisjoner av hva behandling av atferd skal innebære og hvordan atferd faktisk bør forstås.

For det første bør man begynne å betrakte atferd som ikke bare de tingene som barnet eller den unge gjør og som andre kan observere. Atferdsbegrepet bør også innebefatte barnets indre atferd, altså hva det tenker og sier til seg selv. Denne typen atferd har samme funksjon som den observerbare atferden og bør forstås deretter.

Atferd bør betraktes som noe som har en umiddelbar funksjon for barnet. Traumatiserte barn som gjør farlige eller lite ønskelige handlinger for å slippe unna situasjoner som er vanskelige for dem, skal ikke presses til å gjennomføre det som er vanskelig. Disse barna trenger en forståelse og tilrettelegging som gjør at andre måter å kommunisere at man vil ut av en situasjon kan ta plassen til den mer utfordrende atferden. Implisitt i dette ligger det også en forståelse for at man også må hjelpe barnet med de faktorene som forårsaker smerte eller frustrasjon og dermed gjør det presserende for barnet å komme seg ut av visse situasjoner.
Atferdsbehandling bør omtales som miljøbehandling. Det er tilrettelegging av omgivelsene som er nøkkelen til endring av atferd.

Miljøbehandling vil normalt sett være en del av et mer helhetlig behandlingstilbud. En del kritikere snakker om miljøbehandling som om dette skal fortrenge fokus på andre viktige aspekter ved barnets psykiske helse.

Ivaretar behandlingsintegritet

Miljøbehandling bør være organisert på en slik måte at den ivaretar behandlingsintegritet. Behandlingsintegritet betyr at man gjennomfører tiltak på den måten som det har blitt bestemt at tiltakene skal utføres. Det innebærer at man må ha en klar strategi og tydelige planer for hva som skal behandles og hvordan slik behandling skal foregå. Et grunnleggende prinsipp for behandlingsintegritet er at de som skal jobbe med tiltakene, går i takt og gjør viktige ting likt.

Les også

Traumatiske hendelser er enormt skadelige for barn

Andre må stå til rette for

Avslutningsvis ønsker jeg kort å kommentere Nordangers ene faneargument om at jeg ikke kommenterer «Glassjenta»-saken i mitt tilsvar til hans kronikk. Nordanger ser dessverre ikke at jeg ønsker en diskusjon rundt bruken og forståelsen av atferdsbegrepet, ikke en diskusjon av en sak som allerede er dokumentert gjennom en tilsynsrapport og som visstnok skal gå sine runder i retten. De fleste forhold rundt den saken er det mange andre som forstår seg bedre på enn meg. Barnevernets håndtering av denne saken må derfor andre enn meg stå til rette for.

Publisert:

Les også

  1. Her er Ida på vei til soning i fengsel

  2. Forsker: Ida levde som en fange

Mest lest akkurat nå

  1. Ingebrigtsen gjør narr av Warholm-utspill

  2. Sigrid Sollund blir kjempeengstelig hver gang sjefen ber om et møte. Det er hun ikke alene om.

  3. Viking-helten fortsatt taus om fremtiden: – Vil ikke tenke på det nå

  4. Den kommende Røde Kors-presidenten har alltid en plan. Da sønnen fikk skallen splintret på Utøya, hadde hun 27.

  5. City Bistro legger ned etter 33 år: - Det er trist, men vi ser ingen annen utvei

  6. Ekteparet Tybring-Gjedde vitner i Bertheussen-saken

  1. Psykiatri
  2. Helse
  3. Barnevern
  4. Psykisk helse