På tide å forstå at det grønne skiftet handler om mye mer enn energi!

KRONIKK: Energifylket Rogalands perspektiv på det grønne skiftet kommer til å koste oss dyrt dersom vi ikke raskt klarer å utvide horisonten.

Publisert: Publisert:

Gjenvinningsbedriften Ecofiber Recycling i Jåttåvågen i Stavanger gjenvinner glassfiberavfall fra industri og private. Slike initiativ har mer for seg i det grønne skiftet enn at regionen fortsetter å satse videre i energisektoren. Foto: Jan Inge Haga

Debattinnlegg

  • Lars Urheim
    Gründer og daglig leder, Ope
iconDenne artikkelen er over tre år gammel

Næringsforeningen i Stavanger-regionen avholdt nylig et debatt- og foredragsmøte om betydningen av det grønne skiftet for lokalt næringsliv. Kompetente samfunnsaktører som investoren Jens Ulltveit-Moe, gründeren og organisasjonsmannen Ståle Kyllingstad og Irene Rummelhoff, konserndirektør for nye energiløsninger, innledet og førte an i debatten.

I energifylket Rogaland har vi vårt eget perspektiv på det grønne skiftet, som kommer til å koste oss dyrt om vi ikke klarer å utvide horisonten raskt.

Raskere enn alle har trodd

Det kom mange gode refleksjoner fra podiet, og beskjeden var soleklar: Det grønne skiftet får betydning for oss alle. Kyllingstad trakk frem at forbrenning av hydrokarboner er et langt større klimaproblem enn produksjonen. Det handler også om andre kilder til klimautslipp; kjøttforbruk ble nevnt av Kyllingstad, sementproduksjon av Rummelhoff, og sist men ikke minst ble transportsektoren trukket frem som versting av Ulltveit-Moe.

Men var det klima dette møtet skulle handle om? I energifylket Rogaland har vi vårt eget perspektiv på det grønne skiftet, som kommer til å koste oss dyrt om vi ikke klarer å utvide horisonten raskt.

At menneskeskapt global oppvarming er en realitet, var alle i panelet enige om. Men som det også ble sagt, tar politiske løsninger for lang tid til å løse problemet. Markedet tar over som pådriver etter at myndighetene har lagt til rette for det, og utviklingen går fortere enn noen kunne forutse.

Vi er på full fart mot en fremtid der strøm produseres overalt, og bruken av den er gratis. Hvor tjener energifylket da pengene sine?

Norsk energiprodusjon taper i det lange løp

Energi er «commodity» (handelsvare) som Ulltveit-Moe uttrykte det. Han har selv erfart at fornybar energi ikke nødvendigvis er en gullgruve, fordi kunden nesten alltid vil handle der prisen er lavest. Vi har alt passert punktet der solenergi er billigere enn forssilenergi i deler av verden, og denne utviklingen er akselererende:

Hydrokarboner (råvare) vil før eller siden tape mot fornybar energi (teknologi), fordi råvarer blir dyrere når tilgangen minker, mens teknologi blir billigere når produksjonen øker.

Når automatiserte megafabrikker produserer solceller til å ha på alle tak, tillater ikke lenger marginene en investerings- og kostnadsintensiv energiproduksjon i Norge – vindmøller og vannkraft inkludert. Vi er på full fart mot en fremtid der strøm produseres overalt, og bruken av den er gratis. Hvor tjener energifylket da pengene sine?

Les også

– Rogaland bør gå foran innen fornybar energi

Les også

Rogaland er Norges California innen fornybar energi og smartby

Mye mer enn bare klima

Arrangementet i Næringsforeningen falt dessverre inn i et mønster som vi ser i både politikk, næringsliv og mediene. Det grønne skiftet handler ikke bare om klima, og forretningsmulighetene for norsk næringsliv ligger ikke bare i energiproduksjon. Det er forståelig at alvoret i utfordringene gjør klima synonymt med miljø og bærekraft, men sannheten er at andre store utfordringer også er globale, akutte og krever samme grad av handlekraft. Der ligger også muligheten for å utvikle et bærekraftig næringsliv.

Den sjette masseutryddelsen av arter som skjer på rekordtid akkurat nå, raserer det biologiske mangfoldet på kloden, med ukjente og sannsynligvis uhyggelige konsekvenser. Forsøplingen av plast i verdenshavene driver denne utviklingen fremover. Lokal forurensing, tap av urørt natur, jordbruksjord og ressurser i form av forbrenning og deponering av søppel er noen få av mange områder der det trengs smart næringsliv og mye kapital.

Fra nyttår innførte vi pant på alle standardkomponenter for å sikre at våre produkter ikke ender som avfall.

Sirkulær økonomi

Det grønne skiftet foregår oppe i hodene våre, hånd i hånd med en teknologiutvikling som politikere og næringsliv ikke klarer å holde tritt med. De som evner å utvikle produkter og ikke minst systemer som bidrar positivt til miljøet i form av tilbakeføring av avfall til kretsløpet, gjenoppretting av naturområder eller bærekraftige erstatninger for dagens forurensende løsninger, er morgendagens vinnere. Myndighetene vil regulere, og næringslivet må se på forretningspotensialet som følger av reguleringene.

Sirkulær økonomi, godt illustrert og forklart av Ellen MacArthur Foundation, handler om å utnytte ressurser og råvarer maksimalt i en syklisk modell der avfall og forurensing fra produksjonen blir en del av kretsløpet. Sirkulær økonomi er et av EU-kommisjonens hovedsatsingsområder fremover, og en tenkning som vi i Ope har forankret i selve DNA-et til vårt patenterte møbelsystem. Fra nyttår innførte vi i tillegg pant på alle standardkomponenter for å sikre at våre produkter ikke ender som avfall. Dette er mulig fordi designprosessen helt fra starten har hatt sirkulær tenkning som forutsetning.

For lokale investorer som sitter på gjerdet og venter på svar fra energisektoren, er det på tide å hoppe ned og se hva som beveger seg i underskogen.

Designerduoen Eirik Helgesen (t.v.) og Lars Urheim i møbelprodusenten Ope legger til rette for fullstendig resirkulering av sine produkter. Foto: Marius Vervik

Et annet gründerselskap som tar tak i utfordringene er Ecofiber Recycling, som har presset på politikerne for å få innført pant på fritidsbåter. De er nå de eneste i landet som kan ta imot fritidsbåter av glassfiber som de maler opp til råvare i nye produkter, og på den måten skaper forretningsverdi av å redusere miljøbelastningen fra forlatte båter i naturen.

Les også

Får lov å gjenvinne båter i Jåttåvågen

Hopp ned av gjerdet!

Vi vil se denne tenkningen få innpass i stadig flere produkter og bransjer, og offentlige innkjøpsordninger vil favorisere de bærekraftige løsningene i økende grad. Her ligger det virkelige forretningspotensialet i det grønne skiftet for norsk næringsliv.

For lokale investorer som sitter på gjerdet og venter på svar fra energisektoren, er det på tide å hoppe ned og se hva som beveger seg i underskogen. Det finnes spennende muligheter med stort potensial like i nabolaget.

  • Sjekk kronikkforfatteren hjemme: Ganske originalt
  • Og på jobben: Lego for voksne
Publisert:

Les også

  1. Det grønne skiftet kan ikke gjennomføres med røde tall på bunnlinjen

  2. Klimaforsker: - Det grønne skiftet er retorikk

  3. Tror røykeloven blir modell for det grønne skiftet

Mest lest akkurat nå

  1. Et nytt smittetilfelle i Sola, tre i Stavanger

  2. Korona-virus knakk eventbyrået hennes

  3. Se video: Derfor er Sola og Stavanger konserthus farget i rødt i kveld

  4. Minimalt med innsyn, maksimal utsikt: Da vennene skulle selge huset sitt, slo familien til

  5. Haaland byttet ut etter mål og assist. Så vant Bayern supercupen: – Kjenner meg paff

  6. Hver 10. bil er borte: Koronapandemien har påvirket trafikken.

  1. Næringsliv
  2. Klima
  3. Avfall
  4. Næringsforeningen i Stavanger-regionen
  5. Fornybar energi