Skivebom av Aftenbladet

DEBATT: På lederplass 25. januar mener Aftenbladet at det er å ta for hardt i å demonstrere mot endringene i abortlovgivningen utkledd som karakterer fra den etter hvert velkjente tv-serien «A Handmaid’s Tale».

Publisert: Publisert:

«Demonstrasjonen foran Slottet er ikke en hysterisk skivebom, og den er ikke mobbing av Kjell Ingolf Ropstad: Den er et ekko av andre demonstrasjoner i Polen, USA og Argentina», skriver Ingvil Hellstrand og Birgitta Haga Gripsrud. Foto: NTB Scanpix

Debattinnlegg

  • Ingvil Hellstrand
    Nettverk for kjønnsforskning, UiS
  • Birgitta Haga Gripsrud
    Postdoktor i helsevitenskap, UiS
iconDenne artikkelen er over ett år gammel

Aftenbladet begrunner sin mening med at endringen i abortloven tross alt er et etisk omstridt område, og at hentydningen til kvinnefiendtligheten i den fiktive staten Gilead er en utidig karikatur av hva som står på spill i den nye regjeringsplattformen.

Enhver endring i kvinners abortrettigheter føyer seg inn i en urovekkende global trend.

Urovekkende global trend

Det Aftenbladet glemmer er demonstrasjonen også kan sies å utgjøre en advarsel som rekker utover det norske samfunnet. Enhver endring i kvinners abortrettigheter føyer seg nemlig også inn i en urovekkende global trend. En rekke land, blant annet Polen, Argentina og USA har innført innstramminger eller vurderer å innskrenke kvinners tilgang til trygg abort, og å svekke hardt tilkjempede rettigheter knyttet til kontroll over egen reproduksjon. Ser vi demonstrasjonen som en nasjonal hendelse med global resonans, synes vi dermed ikke at det er fritt for sammenligningsgrunnlag. Det er selvsagt forskjell på å innskrenke muligheten til fosterreduksjon, og å stemme ned et lovforslag for selvbestemt abort, slik Argentina gjorde i august 2018, eller forby abort uansett omstendigheter, slik Nicaragua gjorde i 2006. Men til tross for store variasjoner i disse rettighetsinndragelsene, er religion og religiøs overbevisning sterke fellesnevnere når alle disse innskrenkingene skal begrunnes.

Les også

Ingen «mørkemenn» i historiens største regjering

Les også

KrF-topp advarer Grande mot omkamp på abortloven

Les også

Splid blant KrF-fylkesledere om abortsakens viktighet

Les også

Eksperter: Abortsaken truer KrF-toppenes troverdighet

Restriksjoner på abortrettigheter og andre reproduktive rettigheter verden over er ikke, som Aftenbladet insinuerer, fake news (et hederlig unntak er Irlands nye abortlovgivning – måtte den vare!). Det som gjør at Margaret Atwoods dystopiske science fiction fortelling treffer så voldsomt akkurat nå, er at den synliggjør og problematiserer nettopp disse innstrammings-tendensene. I tillegg er tv-serien rett og slett en kløpper på å vise fram koblingene mellom reproduksjon og statlig politikk.

Særlig sårbare

Filosofen Michel Foucault kaller sammenhengene mellom menneskelig eksistens (kroppene våre og livsløpet vårt) og statlig styring for biopolitikk. Regimet i Gilead baserer seg nærmest utelukkende på biopolitiske hensyn: Hvordan øke reproduksjonen uten å gi forrang til fruktbare kvinner. Norges abortlovgivning er også biopolitikk: Det handler om å regulere reproduksjon på en måte som tar hensyn til hva den gravide kvinna velger, makter og ønsker. Og avhengig av hva slags biopolitikk enhver stat fører, så blir kvinner særlig sårbare viss det ikke eksisterer en grunnleggende aksept for kvinners evne til å velge selv, eller viss eksisterende rettigheter til å bestemme over egen kropp blir tilsidesatt i en politisk hestehandel for å sikre seg maktposisjon.

Saken handler altså ikke bare om hva slags endringer som abortlovgivninger blir utsatt for, det handler også om endringsviljen hos vår nye regjering. Og den gir grunn til bekymring. At vi nå står igjen med det som Aftenbladet skriver fram som en relativt minimal endring i abortloven, betyr ikke at vi har glemt KrF sine tidligere utspill om reservasjonsrett for fastleger (2013) eller diskusjonen om paragraf 2c nå like før jul.

Ikke hysterisk

De siste innskrenkingene i den norske abortloven bør, av gode grunner, ses nettopp i lys av lignende globale politiske og religiøse tendenser. Å markere det problematiske i at kvinner verden over mister frihet til å velge selv ved å kle seg ut i kostymer fra The Handmaid’s Tale, er også en del av et globalt bilde. Demonstrasjonen foran Slottet er ikke en hysterisk skivebom, og den er ikke mobbing av Kjell Ingolf Ropstad: Den er et ekko av andre demonstrasjoner i Polen, USA og Argentina. Den er også en brutal påminnelse om at det i et etisk omstridt spørsmål som abort kan være kort vei mellom ytterpunktene, særlig når religiøse fraksjoner får lov til å forhandle seg fram til en framtredende rolle i statens biopolitikk. Det er ikke uten grunn at norske kvinner lar seg skremme til protest.

Les også

Aftenbladet mener: Mobbingen av KrF-Ropstad er helt på jordet

Les også

Stemmer det at en delegasjon bestående av bare menn skal forhandle om mulige endringer i abortloven? Nei, det er helt feil.

Publisert:

Les også

  1. Faktasjekk: Slik er regjeringens nye abortpolitikk

  2. – Er Aftenbladet Ropstads beskytter?

  3. Ropstad beklager abort-utspill: – Krøkkete sagt

  1. Debatt
  2. Kjell Ingolf Ropstad
  3. Abort
  4. Menneskerettigheter