Vinranken er basert på felles kulturverdier

DEBATT: Stavangers byvåpen er etter vår mening vakkert og renskåret og fremhever seg positivt i landets fauna av kommunevåpen.

Publisert: Publisert:

– Politikerne bør rope hurra fordi vi har et byvåpen som viderefører et viktig verdibudskap i landet vårt, skriver Hans Eyvind Næss. Foto: Torstein Lillevik

Debattinnlegg

  • Hans Eyvind Næss
    på vegne av Styret i Byhistorisk Forening Stavanger
iconDenne artikkelen er over ett år gammel

Våre gamle byer, kjøpsteder med middelalderhistorie, har segl og våpen som viderefører mange hundreårs lange tradisjoner.

De fleste kommunevåpen derimot er en følge av at landkommunene fikk lokalselvstyre i 1837 med den mulighet det innebar til å lage egne logoer. Men slike «våpen» eller «logoer» ble ikke vanlige før langt ut på 1900-tallet. Målet for kommunene var å konstruere merker som tilkjennegav noe man mente var spesifikt for kommunen.

Tilfeldig valgt

Motivene synes ofte litt tilfeldig valgt som f.eks. bilder av sauer, hegrer, måker, haner, geiter, fisker, hummer, båter, osv., altså tegninger som langt fra alltid kjennetegner én enkelt kommune.

Stavangers byvåpen, en vinranke i gull på blå bunn, ble vedtatt som byens våpen ved kgl. res. i 1939 etter et flertallsvedtak i Stavanger kommunestyre samme år. Historien om byvåpenet er fortalt med stor grundighet av Jens Amundsen i boken «Vinranken og eikestubben», utgitt av Stavanger kommune i 1964.

Historien bak bruken av vinranken og eikestubben var gjort rede for i saken. Det ble slått fast at vinranken var det eldste bysymbolet. Jens Amundsens avsluttet den boken han skrev for kommunen med å si: «Å forandre på det i dag ville ikke tjene noen hensikt».

Hva er så byvåpenets historie?

La oss ta eikestubben først. Den dukker ikke opp før omkring 1800 på kart over Eiganesløkkene og ble senere brukt som symbol på fanen til Stavanger Borgervæpning. Borgervæpningen var opprettet i 1620 som følge av den militære organiseringen av Norge som Christian IV gikk i gang med på den tiden. Borgervæpningen hadde ekserserplass på Eiganes, så det var naturlig å benytte eiken som symbol.
Vinranken derimot har et helt annet opphav. Vinranken er et kristussymbol – «Jeg er det sanne vintre», sier Jesus (Johannes 15).
Gjennom middelalderen lå Stavanger til den katolske biskopens forvaltningsområde. Noen by med myndigheter som brukte segl, hadde vi ikke. Biskopens segl rådet grunnen, naturlig nok. Segltegningen er kjent fra 1319. Da byens representanter etter reformasjonen, i 1591 ved kongehyllingen i Oslo, for første gang skulle opptre som en kollektiv enhet med eget segl, var symboler med katolsk preg fullstendig ubrukelige – som bl.a. St. Svithun- tegningen i bispeseglet. Kongens menn fjernet på denne tiden alle minner om katolisismen fra kirkene og rev ned mange av klostrene.

Les også

Flertall vil skifte ut Stavangers byvåpen

Les også

Avholdsbyen som fikk en vinranke til byvåpen

Gjennomtenkt kompromiss

Det var den kongetro og bibeltro lutherske Jørgen Erikssøn, biskop over Stavanger stift (1570–1604). Det seglet han og byens verdslige øvrighet formet i et signet – med vinranken som symbol – ble brukt ved signeringen av hyllingsdokumentet i Oslo. Seglet videreførte den kristne symbolikken i det gamle bispeseglet uten å provosere konge og regjering. Vi er vitne til et vel gjennomtenkt kompromiss med kontinuitet mellom katolsk kirke og luthersk statskirke. Dette er Stavangers byvåpen.

Vi mener det vil være uforstående om noen enkeltpolitikere i det nye Stavanger ønsker å røre ved det gamle segl. De burde tvert om rope hurra fordi vi har et byvåpen som viderefører et viktig verdibudskap i landet vårt.

Kulturarven vår

Det er jo dessuten slik at nettopp i det geografiske området som det nye Stavanger utgjør (Stavanger, Finnøy og Rennesøy), har vi bevart noen av de viktigste og vakreste, fysiske levningene for kulturarven vår, de gamle steinkirkene, Stavanger domkirke og kirkene på Sørbø, Hesby, Talgje og klosterkirken på Utstein. Det er denne kulturarven «vinranken» symboliserer i en abstrahert form. Et mer intimt fellesskap og en større grad av identitet enn det er tale om nettopp her, er det vanskelig å finne.

Publisert:

Les også

  1. Vern den historiske vinranken

Mest lest akkurat nå

  1. Smitteutbruddet i Haugesund: - Involverer flere hundre mennesker

  2. Ektemannen Artur leter på 11. dagen etter sin kone, Elizbieta

  3. Seilbåt kan bli solgt som hittegods

  4. Gjedebo-millioner til Innovation Dock - starter opp i Sandnes

  5. Tre nye smittetilfeller i Sandnes siste døgn - knyttet til Polen og Hurtigruten

  6. Stavanger-kvinne blir tidenes yngste deltakar i «Mesternes mester»

  1. Debatt
  2. Stavanger kommune