Arbeidstilsynet bryr seg ikke om at Stavanger skal være en levende by

KRONIKK: Pedersgata i Stavanger rigges i disse dager for å innta posisjonen som byens matdestinasjon nummer én, med Michelin-restaurant, spennende lunsjsteder og kontorlokaler som ivaretar siste generasjons forventninger: Sentralt, kult og levende.

Denne artikkelen er over fire år gammel

Debatt

Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av Aftenbladets debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Allerede eksisterende bygater som Kirkegata, Søregata og Østervåg har et levende næringsliv, men de er også monofunksjonelle gater som ligger døde når butikkene er stengt. I Pedersgata og på Nytorget har både kommunen og vi som private aktører en ambisjon om en helt annen type by der folk kan bo, jobbe og nyte fritiden i samme bydel. Vi har allerede transformert fem eiendommer i Pedersgata, og med de neste eiendommene vi omformer, kommer det til å skje et skifte som byen vil legge merke til.

Kommunen forstår

I dette arbeidet opplever vi at det lokale, kommunale selvstyret i det store og hele er en pådriver, inkludert Byantikvaren, som er løsningsorientert og greier å balansere bygningsvern og byutvikling.

Det statlige Arbeidstilsynet er derimot en alvorlig brems for denne utviklingen, og situasjonen har den siste tiden forverret seg i så stor grad at Arbeidstilsynet alene nå vil kunne være i stand til å stanse denne positive utviklingen av Pedersgata. Vi mener offentligheten må få vite om dette statlige overformynderiet som er en byråkratisk brems på en positiv, lokal byutvikling.

Loven og mulighetene

Plan- og bygningsloven med teknisk forskrift er laget for at vi skal ha ordentlige bygninger der mennesker kan ha det godt. Samtidig åpner loven for å lempe på kravene ved ombygging av eksisterende og gamle bygg, av hensyn til bygningsvern, byutvikling og hva som er samfunnsøkonomisk lønnsomt. Kommunen ved byggesak forvalter denne vanskelige balansegangen, og vi opplever at Stavanger kommune gjør dette på en god måte ved å stille strenge men samtidig realistiske krav.

Et levende næringsliv i Pedersgata forutsetter ordentlige lokaler som legger til rette for rasjonell drift. Næringslokalene i Pedersgata er typisk små og upraktiske og gir ikke mulighet for rasjonell drift. Vi har likevel gjennom 12 år med omforming av gamle trehus i Stavanger klart å kombinere næringslivsinteresser med bygningsvern. Dette er mulig når byantikvar og bygningsmyndigheter er løsningsorienterte.

Umulige krav

Arbeidstilsynet er lite løsningsorientert og stiller samme krav til en liten nisjerestaurant i et gammelt trehus i Stavanger sentrum som de stiller til kjederestaurantene med storkjøkken på Kvadrat. I realiteten innebærer Arbeidstilsynets krav at når en lokal ildsjel i Stavanger vil starte en nisjerestaurant med seks spiseplasser og én eller to ansatte, så må han bygge en personalavdeling som om han drev en kantine på Forus.

Arbeidstilsynet ber om kjønnsdelte garderober, kjønnsdelte dusjer og toaletter med tilkomst for rullestol, personalrom med dagslys og eget vaskerom. Kontor eller lager kommer i tillegg og kan ikke kombineres. Alt dette kommer i tillegg til krav om kjønnsdelte toaletter for publikum, med tilkomst for rullestol, som heller ikke kan kombineres.

Kommunen aksepterer at det ikke etableres heis når dette ikke er mulig innenfor trehusbebyggelsens rammer. Dette er alvorlige vurderinger av vernehensyn balansert mot reelle besøkende i rullestol eller med barnevogn. Arbeidstilsynet bryr seg ikke om bygningsvern, og krever likevel heis, for det ene teoretiske særtilfellet at den ene ansatte i disse nisjerestaurantene sitter i rullestol.

Kommunen aksepterer at pauserom er uten dagslys, og at trehusenes begrensede glassfasade prioriteres utadvendt virksomhet for publikum. Arbeidstilsynet bryr seg ikke om utadvendt virksomhet i byen og krever at pauserom for de ansatte legges langs glassfasaden mot fortauet. En uønsket bieffekt av dette er at de ansatte må arbeide hele dagen uten dagslys.

Det sier seg selv at dette ikke går rundt. Hvis Arbeidstilsynet ikke tilpasser sine krav til hva som er fysisk mulig å få til i Stavangers viktige trehusbebyggelse, så vil all seriøs næringsvirksomhet flytte ut av byen.

Et annet paradoks er at det (naturligvis) er lov å bruke eksisterende næringslokaler som er godkjent etter gammelt lovverk, men dersom man ønsker å forbedre disse lokalene, blir det kategorisk avvist av Arbeidstilsynet som vurderer alle saker etter dagens krav. Stikk i strid med all fornuft, blir derfor flere næringslokaler over tid videreført fra eier til eier uten at noen «tør» å forbedre lokalet.

Tar kampen – langvarig

Vi har valgt å ta kampen mot Arbeidstilsynet på vegne av alle små og seriøse aktører som ønsker å etablere seg. Dette innebærer svært lange saker med Arbeidstilsynet. Flotte og funksjonelle næringslokaler i Pedersgata står tomme i lange tider i påvente av tillatelse fra Arbeidstilsynet, til tross for at kommunen allerede har gitt tillatelse.

Mange velger å ikke ta denne kampen og etablerer heller restauranter i det stille uten tillatelse. Flere populære restauranter opererer slik.

Et samfunn der et levende næringsliv kun kan eksistere på utsiden av et byråkrati som bremser for utviklingen – det høres ut som en situasjon i et vanstyrt land i den tredje verden, og er for dårlig i et ellers godt administrert land som Norge.

• Tor O. Austigard skriver her på vegne av Austigard Arkitektur AS, Storhaug Utvikling AS og Pedersgata Utvikling AS..