Deloitte kan ta seg en pære – arbeidstaker har fortsatt ytringsfrihet

DEBATT: Arbeidstakere kan ytre seg forholdsvis fritt og trenger ikke la seg skremme av arbeidsgiveradvokater fra Deloitte.

Forfeilet skremselspropaganda om hvor varsom en arbeidstaker må være når han vil ytre seg i sosiale medier, på ferie og ellers, bidrar til å styrke arbeidstakernes ytringsvegring og motvirker en opplyst samfunnsdebatt.

Debattinnlegg

  • Arvid Berentsen
    Arvid Berentsen
    Advokat, Advokatfirma Endresen Brygfjeld Torall AS
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over tre år gammel

Ytringsvegring er et langt større problem enn kontroversielle ytringer i norsk arbeidsliv. Frykt for reaksjoner får arbeidstakere til å avstå fra å ytre seg offentlig om kritikkverdige forhold og en rekke saker de har god kunnskap om. Dette er uheldig blant annet fordi det er til hinder for en opplyst offentlig debatt.

Kraftig forfeilet bilde av rettstilstanden

Senioradvokat Elisabeth Brattebø Fenne og advokatfullmektig Signe Braut i Deloitte advarer i et debattinnlegg i Aftenbladet 9. juli 2018 norske arbeidstakere om at innlegg de publiserer i sosiale medier kan få konsekvenser for ansettelsesforholdet. De hopper imidlertid bukk over hovedregelen – nemlig at ytringer ikke skal ha konsekvenser for ansettelsesforholdet. Altså at arbeidstaker har ytringsfrihet.

Med misvisende resultatet forsøker Deloitte-advokatene å beskrive en grensedragning mellom arbeidstakers ytringsfrihet og hans ulovfestede lojalitetsplikt. Det er i og for seg riktig at den ulovfestede lojalitetsplikten representerer en begrensning for arbeidstakers ytringsfrihet. Lojalitetsplikten er en plikt til lojalt å slutte opp om – og avstå fra å skade – virksomhetens interesser. En ytring vil i arbeidsrettslig sammenheng kunne være illojal hvis den påviselig har skadet virksomhetens interesser, eller hvis det er en åpenbar og nærliggende risiko for at den kan påføre nevnte interesser skade av en viss betydning. Litt arbeidsmiljømessig «rusk i maskineriet» eller risiko for et moderat omdømmetap er eksempler på konsekvenser domstolene og Sivilombudsmannen har fastslått at arbeidsgiver må tåle.

Deloitte-advokatene omtaler i sitt lettbente juridiske kåseri en del momenter (arbeidstakers stilling, ytringens skaderisiko, etc.) som ofte er relevante i vurderingen av om en ytring ligger innenfor eller utenfor hva en arbeidsgiver må tåle. At dette er relevante vurderingsmomenter er riktig. Når advokatene unnlater å nevne at ytringsfrihet er utgangspunktet og hovedregelen, og hele fokuset er at arbeidstaker må trø varsomt når han ytrer seg, gir fremstillingen imidlertid et kraftig forfeilet bilde av rettstilstanden.

Ytringsfriheten er styrket

Gjennom flere lovendringer de siste 20 årene har lovgiver styrket norske arbeidstakeres ytringsfrihet. De to viktigste endringene i så måte er inkorporeringen av Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) i norsk rett gjennom menneskerettsloven av 1999 og endringen av Grunnloven paragraf 100 i 2004. Mens Stortinget tydelig har signalisert at ansattes ytringsfrihet skal styrkes, har det ikke gitt tilsvarende signaler om noen skjerpet lojalitetsplikt.

I det innbyrdes forholdet mellom ytringsfrihet og lojalitetsplikt er det m.a.o. ytringsfriheten lovgiver har valgt å styrke.

Styrker ytringsvegringen

Forfeilet skremselspropaganda om hvor varsom en arbeidstaker må være når han vil ytre seg i sosiale medier, bidrar til å styrke arbeidstakernes ytringsvegring og motvirker følgelig en opplyst samfunnsdebatt.

Arbeidstakers ulovfestede lojalitetsplikt er i utgangspunktet knyttet til virksomheten, ikke til kolleger eller til sjefen. En ufordelaktig ytring om en kollega eller en overordnet kan tenkes å skade arbeidsmiljøet på en slik måte at også virksomhetens interesser skades, men det skal en god del til. Domstolene og Sivilombudsmannen har ved en rekke anledninger gjort det klart at det finnes grenser for hårsårhet og fintføleri.

I Deloitte-advokatenes sommerlette argumentasjon for å begrense arbeidstakernes ytringsfrihet fremstilles «Sjefen kan ta seg ei pære! Jeg tar ferie!» som en muligens problematisk ytring. Man skal ikke være spesielt bevandret i arbeidsretten for å skjønne at det knapt kan tenkes noen situasjon hvor denne ytringen har et skadepotensial som innebærer at den er illojal. En arbeidstaker som måtte ha skrevet dette på Facebook, har ingen grunn til å frykte.

Hadde en del arbeidsgivere hatt en noe mindre hysterisk tilnærming til ansattes ytringer, ville man unngått unødvendige konflikter og dessuten fått en bedre opplyst samfunnsdebatt.

  • Arvid Berentsen leverte i 2014 masteravhandlingen «Ytringsfrihet på jobb» ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo. Red.mrk.

Les også

  1. Deloitte-advokater: «Han der sjefen kan ta seg ei pære!! Jeg stikker på ferie!»

  2. Audhild Skoglund: «Sosiale medier som karriereknuser»

  3. Sosiale medier er barn og unges viktigste nyhetskilde

  4. Instagram − hva er rett og galt?

Publisert:
  1. Sosiale medier
  2. Arbeidsliv
  3. Jus
  4. Ytringsfrihet

Mest lest akkurat nå

  1. Den tidligere fotball­proffen kjører ti timer for å se datteren spille for Sand­viken

  2. KrF-politiker i Egersund: – Jeg fatter ikke at biskop, stats­forvalter og fylkes­kommunen er negativ til dette

  3. Se hvor mye det har snødd i Sirdal

  4. Jostein (80) traff perfekt med nytt kraftverk, akkurat da strømprisene gikk til himmels

  5. Alec Baldwin skjøt og drepte en filmfotograf ved et uhell

  6. Stavanger råd­hus renoveres: - Risiko­fylt å beholde lav­blokken