Lukkede anlegg har fortsatt en vei å gå

DEBATT: Selv om oppdretterne i dag tjener gode penger, er det ikke gitt at næringen, og Norge, har råd til å flytte produksjonen i «fjøs».

Publisert: Publisert:

«Hittil har lukket teknologi dessverre ikke vært noen kommersiell suksess», skriver Bård Mitsund. Foto: Illustrasjonsbilde, Scanpix

Debattinnlegg

  • Bård Misund
    Havøkonom, Handelshøgskolen ved UiS
Denne artikkelen er over ett år gammel

Hallgeir Langeland og Kjetil Nilsen i Naturvernforbundet (NVF) oppfordret politikerne i Nye Stavanger til å kreve at all ny oppdrettsaktivitet i kommunen skal skje i lukkede anlegg i Aftenbladet 22.10. Mitt svar (2.11.) var at en fortsatt har altfor lite kunnskap om matfiskproduksjon i lukkede anlegg til å kunne stille slike krav.

Ikke kommersiell suksess

Forskere på feltet har uttalt at det fortsatt er en vei å gå før en kan begynne å masseprodusere laks i lukkede anlegg. Teknologi som er utviklet for å løse noen problemer, kan ofte skape nye problemer. Noe som fungerer i småskala fungerer kanskje ikke så godt i stor skala. Dette er utfordringer som må løses først. Men det betyr ikke at en skal slutte med å prøve å utvikle løsninger for lukkede matfiskanlegg. Tvert imot, satsing på denne typen teknologi, bør fortsette. Kanskje vil en lykkes på et eller annet tidspunkt. Hittil har lukket teknologi dessverre ikke vært noen kommersiell suksess.

Knapphet i markedet

Langeland og Nilsen (7.11.) mener at oppdrettsnæringen har så høy lønnsomhet at den har råd til å flytte produksjon av matfisk inn i lukkede anlegg. Men har den det? Dagens gode lønnsomhet i oppdrettsnæringen skyldes knapphet i markedene som følge av at produksjonen av oppdrettslaks har stagnert. Stortingspolitikerne, med statsminister Erna Solberg i spissen, har stilt som krav at lus- og rømmingsproblemene i næringen må løses før den vil få lov å utvide. Blir miljøutfordringene løst, f.eks. med lukket teknologi, vil næringen igjen få lov å vokse. Produksjonen vil da gå opp og lakseprisen ned, slik at dagens høye lønnsomhet vil være et forbigående fenomen.

Det blir derfor feil å vurdere oppdrettsnæringens fremtidig lønnsomhet basert på dagens ekstraordinære lønnsomhet uten å ta hensyn til fremtidige endringer i tilbud og etterspørsel av laks.

Les også

Havbruket med milliondryss over Rogaland

Les også

Forskere mener lakselusmiddel kan føre til rekedød

Les også

– I fjordene er rekene borte. Ute på havet har det alltid gått opp og ned

Ikke like konkurransedyktige

Det er heller ikke sikkert at norsk havbruk vil være like konkurransedyktig. Som Langeland og Nilsen skriver, investeres det for tiden store beløp i lukkede anlegg. At noen av de største investeringene ikke skjer i Norge, bør være et tankekors. Norsk og utenlandsk kapital satser nå i USA, Kina, Japan, Dubai, Sør-Afrika, og i Europa. Langt nærmere de store laksemarkedene, som gir disse anleggene (hvis de lykkes) et relativt stort økonomisk forsprang i forhold til norske produsenter med samme teknologi. I motsetning til åpne merder, kan lukkede anlegg i prinsippet plasseres hvor som helst i verden. Det er derfor viktig å huske på at hverken teknologi eller kapital er stedbunden, men flyter fritt over landegrensene.

Selv om oppdretterne i dag tjener gode penger, er det ikke gitt at næringen, og Norge, har råd til å flytte produksjonen i «fjøs». Resultatet kan være tap av konkurransefortrinn, lønnsomhet, skatteinntekter og sysselsetning. Det nytter ikke å satse på at «nød» skal drive innovasjonen fremover når de nakne kvinnene ikke lenger spinner i Norge.

Publisert: