Løft for fosterhjemmene?

Fosterhjemsforeningen er ikke trygg på at kommunale fosterhjem får et løft i stortingsmeldingen om fosterhjem. Fortsatt er for mange spørsmål ubesvart, og en kvalitetshevning på kommunalt nivå vil ta tid.

Publisert: Publisert:

Fredag la barneminister Solveig Horne (Frp) fram tidenes første stortingsmelding om fosterhjem. Fosterhjemsforeningen er ikke overbevist om at forslagene i den er tilstrekkelige. Foto: Terje Bendiksby, Scanpix

Debattinnlegg

Tove Wahlstrøm

Tove Wahlstrøm, generalsekretær i Norsk Fostehjemsforening.

Stortingsmeldingen om fosterhjem bygger på mange viktige rapporter. Viktigst er kanskje Prop. 106 L (2012–2013) «Endringer i barnevernloven», hvor det ble lansert seks kvalitetsmål for barnevernet. Proposisjonen ga utgangspunkt for mange endringer, og den ga føringer til videre utredninger. Vi skal ikke forvente at stortingsmeldingen foreslår løsninger for alle utfordringer, men mer at den trekker de lange linjer og risser opp strukturer for fremtiden.Det er dessuten også nedsatt et barnevernlovutvalg som gir sin innstilling i august 2016. Til dette utvalget spilte Fosterhjemsforeningen inn 48 punkter, og her har vi forventinger.

Mange utfordringer

Norsk Fosterhjemsforening får rundt 400 henvendelser fra fosterforeldre til vår rådgiver hvert år. De henvender seg med store og alvorlige utfordringer – de fleste kommer fra de kommunale fosterhjemmene (over 80 prosent av fosterbarna er i kommunale fosterhjem). Det gjelder blant annet samarbeid med barneverntjenesten, utilsiktet flytting, økonomi, NAV-problematikk, ettervern og fosterbarn med nedsatt funksjonsevne.

Det er fosterforeldre som ikke får kontakt med sin saksbehandler. Det tar for lang tid å få hjelp, de blir stående alene i krisesituasjoner. Taushetsplikten hindrer dem i å snakke med andre faggrupper. Mangel på informasjon om fosterbarnet gjør omsorgsoppgaven vanskelig. Avgjørelser om samvær blir ikke gjort i samarbeid med fosterbarnet og fosterforeldre. Flyttinger skjer fra en dag til en annen uten at fosterbarn eller fosterforeldre er informert osv.

Mange fosterforeldre bruker all sin energi på å få til et samarbeid med det offentlige. Denne energien skulle gått til helt noe annet. Problemstillingene er sammensatte.

Uenighet og konflikter

Mange avgjørelser i barnevernet gjøres på skjønn, og slik skal det være. Imidlertid kan skjønn føre til flyttinger og samarbeidsproblemer. Det er behov for en (faginstans) klageinstans som kan uttale seg om barnevernets bruk av det barnevernfaglige skjønn i saker der det er konflikt mellom barnevernet og fosterforeldre. Det er en umulig situasjon for fosterforeldre som skal ta hånd om andres barn ikke å ha noen rettigheter verken på egne eller barnets vegne.

Stortingsmeldingen legger vekt på økt kvalitet, utarbeiding av faglige retningslinjer, veiledere og faglige anbefalinger, og det er vel og bra. Men det vil ikke løse uenighet omkring avgjørelser der barnevernfaglige skjønn har blitt lagt til grunn.

Økonomi

Flere rapporter de siste årene viser at fosterhjem, som andre hjem, trenger en forutsigbar økonomi. Norsk Fosterhjemsforening seg undrende til at stortingsmeldingen foreslår at forsterkning av fosterhjemmene skal skje med økt oppfølging, veiledning og praktisk tilrettelegging, heller enn økt økonomisk godtgjøring og frikjøp. Begge deler må til for en omsorg som har vært vanskjøttet i mange år. Fosterhjemmene trenger også et økonomisk løft.

Fosterhjem bør tilhøre andrelinje-tjenesten som institusjoner, og derfor bli statens ansvar fullt ut.

At pensjonsordningen for fosterforeldre ikke skal endres, men fortsatt avtales mellom kommunen og fosterhjemmet, stiller vi oss også spørrende til. Hvor mange kommunale fosterhjem har i dag pensjonsavtaler med kommunen?

Rekruttering og oppfølging

Barna er det mest verdifulle vi har, og omsorgspersonene/fosterforeldre må få rammevilkår som gjør det mulig å utføre denne oppgaven for staten. Legges det ikke bedre til rette, vil det skade framtidig rekruttering og ivaretagelse av nåværende fosterhjem.

Det utføres mye godt barnevern der ute, men saksbehandler har rammer som av og til er umulig å forvalte. Det trengs kvalifiserte, stabile saksbehandlere innen fosterhjemsomsorgen. Her er ikke nok med omfordeling av midler – her trengs friske midler med egen post i statsbudsjettet.

Norsk Fosterhjemsforening er enig i forslagene i stortingsmeldingen om obligatorisk grunnopplæring til fosterforeldre før plassering, at barnet skal utredes, at omsorgskommunen skal velge og godkjenne fosterhjem og i at fosterforeldre må få forutsigbare rammevilkår og støtte. Stortingsmeldingen gjelder kommunale fosterhjem, og inntrykket er at mer blir løftet over til en allerede anstrengt kommuneøkonomi, hvor det altså i større grad skal satses på at forsterkninger i fosterhjemmene gjennom styrket veiledning, oppfølging og annen tilrettelegging istedenfor ekstra økonomisk kompensasjon og frikjøp.

Endringer vil ta tid

Stortingsmeldingen legger til kommunene, i samarbeid med KS, å utarbeide veiledende satser for godtgjøring, utgiftsdekning og eventuelle rammeverk for frikjøp av fosterforeldre fra ordinært arbeid. Her må kommunene få friske penger i tillegg til omfordeling av allerede eksisterende midler. Vi er ikke trygge på at kommunale fosterhjem her har fått et løft – det gjenstår å se. Fortsatt er for mange spørsmål ubesvart, og ikke minst: En kvalitetshevning på kommunalt nivå vil ta tid.

LES OGSÅ:

Les også

Barneminister Horne: Bedre hverdag for barn i fosterhjem

Les også

Aftenbladet mener: Fosterhjemmene må styrkes

Les også

Fosterforeldre etterlyser bedre vilkår

Les også:

Les også

Regner med 26 millioner kr i erstatninger til tidligere barnevernsbarn

Publisert: