Et løft for prosessindustrien

KRONIKK: I disse krisetider er det viktig at vi retter blikket mot hvor vi ønsker å være når krisen en gang er over.

Debattinnlegg

Denne artikkelen er 335 dager gammel

Informasjonen i artikkelen kan være utdatert. Gå til vårt direktestudio for siste nytt om korona-utbruddet.

-> Gå til direktestudio

Vi må evne å kombinere det umiddelbare behovet for å sikre folk, jobber og bedrifter, med det mer langsiktige; hvordan gjør tiltakene oss enda bedre rustet til å møte fremtiden?

De siste ukene har illustrert til fulle hvor viktig det er at Norge får flere ben å stå på, i en tid hvor framtidsutsiktene for oljenæringen er ganske uoversiktlige.

Viktige hjørnesteinsbedrifter

Et krafttak for norsk kraftforedlende prosessindustri er en viktig del av dette. Prosessindustrien er lokalisert fra Lista i sør til Finnfjord i nord. Virksomhetene er viktige hjørnesteinsbedrifter i mange distriktssentra langs hele Kyst-Norge.

Den er også en av landets største eksportnæringer, og den sikrer fordeling av verdiene uten å svekke den internasjonale konkurransekraften til norsk næringsliv.

Prosessindustrien er kraftintensiv. De sju aluminiumsverkene våre er de største forbrukerne av kraft, men også ferrosilisium, nikkel, sink, kunstgjødsel og andre metaller eller kjemiske produkter er svært kraftintensive.

At disse produktene produseres i Norge, hvor vi har rikelig tilgang på fornybar vannkraft, gir betydelige bidrag i innsatsen for å få ned klimagassutslippene. Dette er en viktig norsk konkurransefordel, fordi de som kjøper de produktene prosessindustrien lager, i stadig større grad etterspør karbonfotavtrykket i alle innsatsfaktorer.

Med EUs «Green Deal» kommer dette til å bli enda viktigere i årene som kommer. Europa er vårt viktigste marked for industriprodukter.

I fremtiden bør Norge derfor produsere enda flere produkter som krever kraftintensive industriprosesser med lave utslipp. Hvis vi i tillegg lykkes med å erstatte naturgass med hydrogen, og med å redusere bruken av karbon i selve industriprosessene, står vi enda sterkere rustet.

Trenger handlekraftige industriledere

Selv om prosessindustrien ikke var den næringen som ble truffet raskest av krisen som har fulgt tiltakene mot smittespredning, er det likevel alvorlig grunn til bekymring. Nesten alt denne bransjen produserer, eksporteres. Derfor er det hvordan det går med våre viktigste handelspartnere som avgjør, ikke først og fremst forhold her i Norge. Både tilgangen til råvarer og etterspørselen etter ferdige produkter påvirkes nå som hele verdensøkonomien er i ubalanse.

Det er nå landet trenger industriledere som evner å inspirere sine eiere til å investere. Ledere som forserer planlagte investeringer i økt produksjon som krisetiltak. Industrielle ledere som samhandler med myndighetene for å få realisert en opprusting og utbygging av landets prosessindustri i den tiden verdensmarkedene kommer til å være preget av koronaviruset.

Myndighetene på sin side må stille opp med krisetiltak for prosessindustrien som bidrar til å redusere risiko og fremme fremtidig konkurransekraft og klimaeffekt.

Kraftbransje og prosessindustri i skjebnefellesskap

Noen ganger kan man få inntrykk av at det er en fundamental konflikt mellom kraftbransjen og prosessindustrien. Lite kunne vært lengre fra sannheten: I bunn og grunn står de tvert imot i et skjebnefellesskap. I disse dager opplever også kraftbransjen sin egen krise; prisene på strøm er på en tiendedel av hva de var for et års tid siden. Dette betyr store inntektsbortfall for norske kraftkommuner.

En storsatsing for prosessindustrien må derfor skje i nært samarbeid med kraftbransjen. Kraftselskapene trenger å få låst opp et større kraftvolum til en pris som er høyere enn hva markedet tilbyr akkurat i dag. Industrien kan være den som «låser» inn et større kraftvolum, til gunstige og forutsigbare priser. Men industrien vil på den andre siden ikke tåle en høyere strømpris dersom det meste av kraften eksporteres.

Leverandørindustrien og anleggsnæringen langs kysten trenger oppdrag. Prosessindustrien er lokalisert langs kysten. Investeringsprosjekter innen vedlikehold og kapasitetsbygging vil gi viktige bidrag til å videreutvikle en næring som blir avgjørende for Norges mulighet til å bli en vinner i det grønne skiftet.

Handlingsrom for krisetiltak

Krisen har også vist at det er et betydelig handlingsrom for statene til å understøtte egne næringer i krisetider. Vi ser allerede at mange land i Europa setter til side regelverk for å sikre egen industri. Vi bør derfor bruke det handlingsrommet vi nå har til å ta et krafttak som treffer prosessindustrien, leverandørindustrien, anleggsbransjen og kraftsektoren – samtidig.

Vi har ikke mye tid. Visjonen om norsk prosessindustri som en del av den globale grønne løsningen, kan fortrenges av et mareritt dersom det ikke nå tas tydelige grep.

Utgangen kan bli en større, mer klimavennlig og enda mer effektiv prosessindustri når vi en dag kommer ut av krisen, og når markedene skal ta tilbake det tapte. Lykkes vi, vil vi ha fylt opp leverandørindustrien og anleggsbransjen med oppdrag i en situasjon der de er tørre for aktivitet, og vi har målrettet mer av kraftproduksjonen i Norge til industri og arbeidsplasser i hele landet.