Psykisk helse når tilbudene stenger ned på grunn av korona-krisen

KORONA-KRISA: Nå opplever vi en permanent «ferieavvikling» innen det psykiske helsevernet og innen psykisk helse- og rusarbeid i mange kommuner.

Publisert: Publisert:

Isolasjon og utenforskap er ikke ukjent for personer som sliter med alvorlig psykisk uhelse, ei heller for familier og pårørende. Nå har de det verre enn vanlig. Foto: NTB scanpix

Debattinnlegg

  • Arnhild G. Ottesen
    Landsforeningen for pårørende innen psykisk helse (LPP) Rogaland
iconDenne artikkelen er 177 dager gammel

Informasjonen i artikkelen kan være utdatert. Gå til vårt direktestudio for siste nytt om korona-utbruddet.

-> Gå til direktestudio

«Det er underlige tider», sier folk jeg tilfeldigvis slår av en prat med – på to meters avstand – på rask vei til matbutikken på hjørnet, eller ved postkassa.

De aller, aller fleste av oss følger lydig myndighetenes oppfordring om mest mulig isolasjon, mest mulig avstandskontakt og ekstrem god håndhygiene. Skrekkscenarioer fra overfylte italienske og spanske sykehus, er noe vi for enhver pris vil unngå. Så vi gjør det vi kan for ikke å overbelaste helsetjenesten vår. Vi gjør det særlig av hensyn til de svakeste blant oss – for alle dem det kan få fatale følger for, om de blir smittet av dette ukjente, usynlige viruset som herjer verden.

«Brakkesyke» er nesten blitt et moteord nå for tida. Brakkesyke er en betegnelse for de psykologiske konsekvensene av at en person må holde seg isolert over lengre tid, enten alene eller med en mindre gruppe, sier Store norske leksikon. Så det må vi også passe oss for.

Arbeidsledige artister gjør det de kan for å motvirke brakkesyke med bl.a. digitale konserter. Og hjemmesnekra videoer om hvor morsomt vi kan ha det i vår nye hverdag, florerer på sosiale medier. Og noen av oss ler også takknemlig over tv-produksjoner som «Eides språksjåv», med programleder og deltakere på ulike balkonger på ulike nivå. Etterpå sender vi en melding til en venn, der vi begeistret spør «Så du ...?».

Les også

Tommy Sjåfjell/Arild Knutsen: «Mennesker med rusproblemer trenger også krisepakker!»

Stor takknemlighet

Oppfinnsomheten og kreativiteten er stor – og vi er takknemlige. Takknemlig over ansvarlige politikere vi har tillit til vil gjøre det beste, helsepersonell som skjøtter jobben sin, transportarbeidere som fortsatt frakter mat og andre nødvendigheter til hjørnebutikken, damen/mannen i kassa og ikke minst over renholderne som kan jobben sin, og som nå – endelig – får lov til å skinne. Vi heier og klapper fra balkongene, verandaene og altanene våre, vi heier på alle som bidrar – på alle som fortsatt får oss til å føle at vi er en del av et fellesskap.

Men noen av oss er bekymra – ikke primært for virus-smitte, men for brakkesyke og potensielle følgetilstander. Vi er i liten grad bekymra for oss sjøl. Vi er mest bekymra for familiemedlemmer med psykisk uhelse, og psykiske helsetjenester som vi oppfatter går på lavgir. Og vi er mest bekymra for dem i vår midte med de mest alvorlige psykiske helseutfordringene.

Les også

Mental Helse Ungdom: «Å sende alvorlig psykisk syke hjem er ikke en kriseløsning – det er et systemisk overgrep»

Alvorlige opplysninger

Dette melder pårørende i Rogaland om:

  • Arbeidsplasser for tilrettelagt arbeid – for dem som er så heldige å ha det – er stengt,
  • Fellesmåltider i bofellesskap har opphørt.
  • Felles «stuetid» i bofellesskap har opphørt.
  • Støttekontakter kommer ikke lenger.
  • Slutt på tilbud om fellesturer.
  • Musikkterapi pr. videokontakt – i beste fall, hvis du er heldig å ha dette tilbudet.
  • Pårørende begrensa adgang til besøk i bofellesskap.
  • Søking til rusmiljøet.
  • Psykologkontakt pr. telefon – i beste fall, hvis du er så heldig å ha et slikt tilbud.
  • For hjemmeboende: Medisindosett i døra, pårørende må påse at medisin tas.
  • Utskriving fra sykehus (psykisk helsevern) før planlagt tid.
  • Ikke innleggelse i psykisk helsevern til tross for fastlege-henvisning og bekymringsmelding fra personell i bofellesskap.
  • Pårørende får beskjed om at «nå legger vi ikke inn, vi skriver ut», ved kontakt med psykisk helsevern.
  • Pårørende som selv sliter med somatisk uhelse, som må gjenta og gjenta hvorfor man ikke kan gå på besøk, ikke motta besøk, ikke gå i butikken så ofte, håndhygiene, etc.
Les også

Anne Torill Brimsø: «Når det offentlige stenger døren, tar pårørende over»

Når samfunnet stenger ned

Isolasjon og utenforskap er ikke ukjent for personer som sliter med alvorlig psykisk uhelse, ei heller for familier og pårørende. Nettverket skrumper inn når man blir kronisk syk, sånn er det bare. Og de fleste av oss er sjeleglade for hvert lite tiltak som ser ut til å gjøre hverdagen bedre og mer meningsfylt for dem vi er pårørende til.

Ferietid er noe vi pårørende sjelden ser fram til. For ferie betyr mindre bemanning, færre behandlings- og aktivitetstilbud, mindre og dårligere oppfølging av mindre kompetente fagpersoner. Færre som kan motivere og bistå til bedre renhold, bedre kosthold, mer fysisk aktivitet. Færre som spør «Hva er viktig for deg?». Det er færre ansvarsgruppemøter, og færre tiltak å evaluere og korrigere. Færre til å stake ut en ny kurs sammen med bruker, og eventuelle pårørende.

I disse korona-tider opplever vi en permanent «ferieavvikling» innen det psykiske helsevernet og innen psykisk helse- og rusarbeid i mange kommuner. Vi er engstelige for følgene av brakkesyken. Det er de aller færreste av de alvorligst psyke som er i stand til å finne fram til alle de flotte digitale konsertene og alle de andre gode forslagene om hvordan ta vare på seg selv, engasjere seg, holde motet oppe, holde på rutiner, passe på å få nok søvn og å trene på stuegulvet. Alt som kan motvirke isolasjons- og ensomhetsfølelse – og brakkesyke. De er for psyke til det, eller for medisinerte. Det begynner å tære på ...

Publisert:

Korona-viruset

  1. Pasienter med mistanke om smitte kan bli liggende i korridor

  2. Melby vil ha endringer i fra­værs­reglene på videre­gående skole ut skole­året

  3. Åpent for søknader i tredje krisepakke til idretten

  4. Ny smittebølge møtes av målrettede tiltak istedenfor massenedstenginger

  5. Når pandemien er over…

  6. WHO-studie: Remdesivir er ineffektivt i behandling av covid-19

  1. Korona-viruset
  2. Psykisk helsevern
  3. Rusomsorg