Til de politiske partiene i Norge: Opprop for systemendring

KRONIKK: Livsgrunnlaget er truet. Vi trenger et nytt økonomisk system som kan gi oss et godt liv uten å øke forbruket av energi og materielle ressurser. Arbeidet med de nødvendige endringene må begynne umiddelbart!

Apollo 8-astronauten William «Bill» Anders’ ikoniske bilde av jordoppgangen over Månen julaften 1968. Nå trengs det en ny «jordoppgang», basert på rettferdig fordeling og betraktelig reduksjon i vårt forbruk av energi og materielle ressurser, argumenterer 75 framstående representanter fra ulike deler av samfunnet, – myntet på de politiske partiene.
  • Flere signaturer, se under teksten
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over to år gammel
iconDebatt
Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av Aftenbladets debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Forskningen er entydig, vi er i ferd med å undergrave vårt eksistensgrunnlag. Arter og viktige naturområder utryddes i raskt tempo, fiskebestander overbeskattes, matjord ødelegges og råstoffkilder tømmes. Samtidig hoper det seg opp avfallsstoffer og fremmedstoffer i naturen, som plast i havet og drivhusgasser i atmosfæren.

Teknologien kan ikke redde oss. Resirkulering, energisparing og effektivisering er utmerket, men hjelper ikke så lenge det totale forbruket av energi og råstoffer stiger sammen med en økning av avfalls- og fremmedstoffer i naturen.

Les også

Klaus Mohn: «Kunnskap, integritet og kritisk refleksjon kan sikre raskare og betre grøn omstilling»

En gyllen anledning

Mens vi bruker opp naturens bufferkapasitet, lever mange politikere i illusjonen om at alt kan fortsette nesten som før. Vi skremmes av at dagens politikk kun dreier seg om å flikke på det samme systemet som styrer oss mot stupet – løsninger som kun gjør at vi utsetter den påkrevde kursendringen!

Koronakrisen har imidlertid avdekket mange problematiske sider ved vårt økonomiske system. Vi har nå en gyllen anledning til å velge en ny retning for samfunnet, framfor å returnere til «normalen».

Les også

Dag Jørund Lønning: «Frå tradisjonelt liv og jordbruk til det kompostmoderne»

Frigjøring og rettferdighet

Det finnes fortsatt millioner av mennesker i verden som ikke får tilfredsstilt sine grunnleggende behov. En rettferdig fordeling vil derfor innebære en betraktelig reduksjon i vårt forbruk av energi og materielle ressurser. Vi mener at en slik reduksjon kan gi økt livskvalitet. Nå er vi fanget i et system der selv de som «lykkes», ikke finner lykken. Barn og unge, voksne og gamle lider alle under prestasjonspress, konkurranse og manglende tilstedeværelse. En ny utviklingsmodell vil bli et frigjøringsprosjekt og en vei til et mer meningsfullt liv.

Behovet for arbeidsplasser er det vanligste argumentet for fortsatt økonomisk vekst. Om det er slik at økonomisk vekst undergraver miljøet, samtidig som folk er avhengig av denne veksten for å ha jobber, er vi fanget i en destruktiv felle. Koronakrisen har eksponert denne svakheten ved vårt økonomiske system til det fulle. I et samfunn vil det til enhver tid være nok av nødvendige arbeidsoppgaver. Det vi trenger er et bedre system for å sørge for at alle får dekket sine grunnleggende behov.

Les også

Hilde Øvrebekk: «Å tvinge oljeselskapene til endring fra innsiden kan være det som skal til for å kutte utslippene»

Endring er nødvendig – og mulig

Vi kan ikke lenger basere oss på profittmaksimering som drivkraft i økonomien. Et nytt system må drives av kunnskap, skaperglede og samarbeid. Det økonomiske systemet er skapt av mennesker, samfunnsstrukturene også. Derfor kan de forandres av oss.

Mange forskere og miljøaktivister har stilt krav om systemendring. Til nå har disse blitt ansett som naive og virkelighetsfjerne utopister. Men det som virkelig er naivt er å fortsette som før.

Så la oss ta demokratiet i bruk til hva det var ment for – å utforme et samfunn som vi, naturen og fremtiden kan leve med. En systemendring som utfordrer vekstparadigmet vil virke truende for mange av dagens rike og mektige. Endring er likevel nødvendig, og ikke minst mulig.

Les også

Frances Eaton: «Finansmuskler inn i klimakampen!»

Stortingsvalget

Vi som har signert dette oppropet krever at valget i 2021 må bli et valg med konkrete tiltak for systemendring!

Å endre systemet er ikke lett, og ingen har alle svarene. Derfor er det nødvendig at alle politiske grupperinger, sivilsamfunnsorganisasjoner og andre engasjerte myldrer i gang en idé-dugnad om hva som må gjøres.

Mediene må oppdage og gi stort rom for denne prosessen. Systemendring krever både langtidsplanlegging, debatt og kompromisser – men nettopp derfor haster det med å komme i gang! Vi kan ikke ha enda et stortingsvalg uten at disse temaene settes øverst på dagsordenen.

Aksjonsgruppen bak dette initiativet:
Tone Smith, økologisk økonom
Arne Øgaard, lærer og redaktør
Ole-Jacob Christensen, småbruker og skribent
Stig Braathen, controller

Også undertegnet av:
Steinar Winther Christensen på vegne av Besteforeldrenes Klimaaksjon
Kjersti Hoff på vegne av Norsk Bonde- og Småbrukarlag
Nina Ossavy på vegne av Concerned Artists Norway
Julie Rødje på vegne av Spire
Hege Skarrud på vegne av Attac Norge
– samt enkeltpersonene:
Carlo Aall, professor
Kathrine Aspaas, journalist/økonom
Rasmus E. Benestad, forsker
Tor A. Benjaminsen, professor
Anne Bregnballe, førsteamansuensis
Ingvild Burkey, forfatter
Werner Christie, tidligere helseminister
Sigvart Dagsland, sanger og musiker
Laila Riksaasen Dahl, biskop emeritus
Erik Dammann, forfatter
Anders Dunker, skribent
Inge Eidsvåg, forfatter og lektor
Rune Eraker, fotograf
Thomas Hylland Eriksen, professor
Freddy Fjellheim, forfatter
Einar Flaa, musiker
Kari Gåsvatn, journalist
Silje (Bendik) Halstensen, artist
Asgeir Helgestad, naturfotograf
Vigdis Hjorth, forfatter
Helge Hognestad, prest
Andrea Bræin Hovig, skuespiller
Ove Jakobsen, professor
Erland Kiøsterud, forfatter
Knut Kjeldstadli, professor emeritus
Hanne Kolstø, artist
Erling Krogh, professor
Andrew Kroglund, skribent
Roy Krøvel, professor
Gunnar Kvåle, professor emeritus
Marianne Leisner, landskapsarkitekt og gartner
Ketil Lund, høyesterettsdommer emeritus
Dag Jørund Lønning, professor og høyskolerektor
Sjur Miljeteig, musiker
Frederica Miller, arkitekt
Robert Mood, tidligere generalløytnant
Sidsel Mørck, forfatter
Iver B. Neumann, forsker og forskningsdirektør
Siri Nilsen, sanger og musiker
Gro Nylander, lege og forfatter
Kristine Næss, forfatter
Kjell Erik Killi Olsen, kunstmaler
Torgeir Rebolledo Pedersen, forfatter og dramatiker
Charlotte Qvale, artist
Jørgen Randers, professor emeritus
Ibrahima K.M. Saidy, imam
Astrid Sandvik, miljøaktivist
Cato Schiøtz, advokat
Wenche Frogn Sellæg, tidligere justisminister
Torild Skard, psykolog og tidligere stortingsrepresentant
Linn Stalsberg, skribent
Einar Stenseng, musiker
Erik Stenvik, veterinær og forfatter
Roger Strand, professor
Hanne Svarstad, professor
Wera Sæther, forfatter
Ane Dahl Torp, skuespiller
Andreas Utnem, musiker
Marthe Valle, artist
Arild Vatn, professor
Arne Johan Vetlesen, professor
Jan Erik Vold, lyriker
Finn Wagle, biskop emeritus
Fay Wildhagen, artist
Nina Witoszek, professor
Marte Wulff, artist

Publisert: