Neste sommer finnes ikke for alle eldre heller

KORONAKRISEN: I mange uker har sykehjemmene vært som festninger for pårørende som ønsker å besøke sine kjære. Nå kan pårørende og beboere i prinsippet endelig treffes igjen. Men er det slik?

Publisert: Publisert:

Besøksforbudet på sykehjemmene ble hevet 27. mai, i tide til at Ole Vik ved Vågedalen sykehjem i Stavanger fikk besøk av datteren Margrete Vik på 92-årsdagen hans. Men fem uker senere lider mange eldre på grunn av for lite kontakt med pårørende, familie og venner. Foto: Jon Ingemundsen

Debattinnlegg

  • Anne Torill Brimsø
    Sykepleier og pedagogisk veileder, Pårørendesenteret
iconDenne artikkelen er 115 dager gammel

Informasjonen i artikkelen kan være utdatert. Gå til vårt direktestudio for siste nytt om korona-utbruddet.

-> Gå til direktestudio

Mange som arbeider på sykehjem, gjør og har gjort en fantastisk jobb med å tilrettelegge for kontakt mellom pasient og pårørende under særdeles vanskelig forhold. Likevel får Pårørendesenteret daglig henvendelser på vår nasjonale pårørendelinje om store variasjoner i hvordan anbefalinger fra Helsedirektoratet blir tolket og praktisert.

Ti minutter besøk per uke

Tilbudet til pårørende har variert sterkt og gjør det fortsatt. Noen får treffe sine kjære i ti minutter per uke. Da er det sykehjemmet som setter opp tidspunkt, og besøket skjer ute. Flere eldre pårørende har fortalt at de selv har blitt syke som følge av en kald opplevelse utendørs. Andre har fått en liste med klokkeslett for besøk, der det er prinsippet «første mann til mølla» som praktiseres. Atter andre får ikke lov å besøke i det hele tatt.

Pårørende forteller om maktesløshet og krenkelser i møte med fagpersoner. Det finnes eksempler på manglende eller helt uverdig tilrettelegging for besøk, selv til de som er i siste fase av livet. Dette skaper sorg, sinne og fortvilelse.

Vi så derfor frem til å få en besøksveileder med anbefalinger om hvordan det nå skulle tilrettelegges for besøk på sykehjem og andre helseinstitusjoner. 27. mai kom den, uten at vi ble særlig beroliget.

Anbefalingene går ut på at institusjonene selv må ha rutine for praktisk gjennomføring av besøk. Videre må de vurdere behovet for besøk opp mot smitterisiko.

I Aftenbladet 27. mai uttalte helse- og omsorgsminister Bent Høie: «Nøyaktig hvordan smitteverntiltakene blir der du skal på besøk, blir et samarbeid mellom deg som pårørende og institusjonen. Forholdene er forskjellige. Jeg har mest tro på å la de som er nærmest utfordringene, også løse dem.»

Det å finne løsninger gjennom involvering er et viktig demokratisk prinsipp, men får man i dette tilfelle til et likeverdig samarbeid?

Vi spør oss om så viktige avgjørelser kan overlates til den enkelte institusjon alene, og ønsker sykehjemmene så mye ansvar?

Les også

Da det korona-stengte sykehjemmet åpnet for besøkende, kunne ikke faren lenger gå selv

Et skjevt maktforhold

Her finnes ikke et enkelt svar, men en ting er sikkert. Pasient- og brukerrettighetsloven paragraf 3–1 slår fast at pasient eller bruker har rett til å medvirke ved gjennomføring av helse- og omsorgstjenester. Dersom pasienten ikke har samtykkekompetanse, noe som mange demente ikke har, har pasientens nærmeste pårørende rett til å medvirke sammen med pasient, jf. tredje ledd. Dette gjelder også i krisesituasjoner.

Videre må virksomheter og helsepersonell ta aktivt initiativ til å gi informasjon til pårørende. Gode vurderinger bør være i tråd med nasjonale anbefalinger og bygge på helsefaglig kompetanse, fagetikk og klokt skjønn. Fravær av besøk kan medføre stor lidelse for pasienter og pårørende. Dette kommer frem i helsedirektoratets svar om besøksstans og sosial isolering under covid-19-pandemien (6. mai 2020).

Henvendelsene har dessverre ikke avtatt selv om veilederen kom. Det kan synes som om anbefalingen fra helsedirektoratet om å bygge på helsefaglig kompetanse, fagetikk og klokt skjønn ikke alltid fungerer i tilstrekkelig grad.

Vi må huske at på samme måte som sykehjemsbeboere har behov for å se og få omsorg fra sine kjære, har også pårørende dette behovet.

Vi mennesker trenger hverandre, sier Bent Høie. Ja, det er nettopp det vi gjør. Da kan det bli problematisk når anbefalingen er at den enkelte institusjon og de som jobber der ute, skal ha frihet til å finne ut hvordan dette blir til. Når reglene praktiseres så ulikt, også i kommuner der forutsetningene skulle være like, skaper dette stor frustrasjon blant pårørende.

Kommunene har også et menneskerettighetsansvar om likebehandling på tvers av kommuner. Dette for at ikke ressurssituasjonen i den enkelte kommune blir avgjørende for i hvilken grad avbøtende tiltak kan iverksettes.

Les også

Vi trenger sykehjemmet i Jåttåvågen nå, ikke i 2026

Ikke mye tid igjen

27. april hyllet Bent Høie, med rette, ungdommens innsats og tålmodighet: «Neste sommer finnes ikke når du er ung». Men neste sommer finnes heller ikke for mange sykehjemsbeboere. Da er det viktig både for eldre pasienter og deres pårørende at den siste tiden de får sammen blir så verdig og fin som overhodet mulig.

Les også

Anne Torill Brimsø: «Når det offentlige stenger døren, tar pårørende over»

Les også

Anne Torill Brimsø: «Mange pårørende føler de deltar i en ultramaraton hvor de aldri når mål»

Publisert:

Korona-viruset

  1. To covid 19-smittede tok tog fra Sandnes til Egersund fredag

  2. FULL OVERSIKT: 5 døde, 809 påvist smittede i Roga­land – sjekk din kommune

  3. Koronavinteren kommer. Dette er scenarioene Norge må forberede seg på.

  4. «Mange koronautbrudd tilknyttet religiøse samlinger, men er det religionens feil?»

  5. 7 av 10 i Rogaland er positive til korona­vaksine

  6. Bekymret Solberg varsler nasjonale innstramminger

  1. Korona-viruset
  2. Sykehjem
  3. Bent Høie
  4. Eldreomsorg