Bompenger skal ikke bygge ned landbruksjord

JORDVERN: Dyrka mark er «som hellig grunn» for landbruksminister Bollestad. Så hva gjør departementet hennes når Kommunaldepartementet og lokale krefter utfordrer nasjonalt jordvern?

Publisert: Publisert:

«Det meste av tapet av matjord kommer som følge av utbyggingsinteresser i kommunene, der i sum tusenvis dekar jordbruksareal bygges ned nasjonalt fordi man lokalt betrakter arealene som små og ubetydelige», skriver Hein Berdinesen og Gunvar Mikkelsen. De mener at landbruksminister Olaug Bollestad nå må stille opp mot Kommunaldepartementet og lokale utbyggingsinteresser. Foto: Torbjørn Tandberg og NTB scanpix

Debattinnlegg

  • Hein Berdinesen
    Filosof
  • Gunvar Mikkelsen
    Biolog
  1. Leserne mener

Kristelig Folkepartis landbruks- og matminister Olaug Bollestad har vært tydelig på at jordvernet i Norge må styrkes fordi tapet av matjord nå er blitt så stort at det truer fremtidig matforsyning. Norge har lite jordbruksareal, og for å sikre matproduksjonen er et sterkt nasjonalt jordvern nødvendig.

Bollestad har sågar uttalt at dyrka mark er som hellig grunn for henne.

Summen av mer lokal makt

Det meste av tapet av matjord kommer som følge av utbyggingsinteresser i kommunene, der i sum tusenvis dekar jordbruksareal bygges ned nasjonalt fordi man lokalt betrakter arealene som små og ubetydelige. Selv om de må forholde seg til jordvern gjennom jordloven, vet kommunene at loven åpner for dispensasjoner og at departementene som regel har latt jordbruksinteresser vike. Dermed blir jordbruksarealene for fristende for kommuneplanleggere, veiplanleggere og boligutbyggere, og matjord blir bygget ned, bit for bit.

Nettopp derfor er fylkesmennenes kontroll av den kommunale forvaltningen av stor betydning; de har muligheten til å fremme innsigelser i overtramp mot jordverninteresser og naturmangfold.

Regjeringen har riktignok bedt fylkesmennene om å være mer restriktive med innsigelser for å åpne for mer lokalt selvstyre i arealsaker, men praksisen er blitt sterkt kritisert av Riksrevisjonen og flere miljøorganisasjoner fordi den fører til at nasjonale natur- og jordbruksinteresser blir svekket.

Les også

Berdinesen/Mikkelsen: «Profitt veier tyngre enn naturvern»

Konkret eksempel

Planene om en omkjøringsvei på Karmøy, fylkesvei 47 fra Åkra sør til Veakrossen, ble for sterk kost for Fylkesmannen i Rogaland, som i en innsigelse fra 2019 ikke går god for veiens reguleringsplan. Grunnen er at veien er planlagt å gå gjennom noen av de regionalt og nasjonalt sett mest verdifulle områdene for truede fuglearter, kystlynghei, våtmarksområder, naturreservat, viktige friluftsområder og jordbruksområder.

Veien ble stoppet av Miljøverndepartementet i 2012, som følge av en innsigelse fra Fylkesmannen i 2011, men tillatt igjen av Jan Tore Sanners Kommunal- og moderniseringsdepartement i 2016, med hensynet til kommunal selvråderett som begrunnelse.

Sanners begrunnelse ble imidlertid funnet for svak av Sivilombudsmannen, som krevde nye føringer i tråd med naturmangfoldloven og jordloven.

I innsigelsen fra 2019 påpeker Fylkesmannen i Rogaland at planene for omkjøringsveien fremdeles mangler kompenserende tiltak av hensyn til landbruk (i form av redusert veiløsning og ny konsekvensutredning) og naturmangfoldet i området, og at veien fremdeles har et svært høyt konfliktnivå i forhold til regionale og nasjonale interesser – men det er nettopp av hensyn til slike interesser at innsigelsesinstituttet er opprettet.

Innsigelsen fastslår blant annet at konsekvensutredningen fra 2010 er så utdatert at det er umulig å måle samla belastning på natur- og jordbruksområder, reelle trafikktall, vurdering av kostnader og standardbehov for både ny og eksiterende vei.

Fylkesmannen krever derfor blant annet at det av hensyn til de viktige jordbruksområdene i traseens sørlige del, velges et redusert veialternativ. En redusert løsning vil også skåne viktige lokaliteter for truede arter i kulturlandskapet, som vipe, storspove og åkerrikse.

Det er også på det rene at den sørlige delen av omkjøringsveien har et svært lavt trafikkgrunnlag, og dermed også en svært negativ samfunnsøkonomisk nytteverdi. En ny konsekvensutredning og nytte- kostnadsanalyse må imidlertid på plass for å finne ut hvilket av de to reduserte alternativene som bør velges.

Omkjøringsveien er nå atter en gang til behandling hos Kommunal- og moderniseringsdepartementet, der også Bollestads Landbruks- og matdepartement skal komme med faglige råd i behandlingsprosessen.

Som hellig grunn?

Til statsråd Bollestad: Omkjøringsveien på Karmøy er i sterk strid med regjeringens mål om å redusere nedbygging av matjord. Karmøy kommune har selv karakterisert området som et viktig jordbruksområde, og 103 dekar dyrka mark blir asfaltert over dersom veien blir bygd, i tillegg til 66 dekar innmarksbeite. Ca. 750 dekar dyrka mark havner mellom omkjøringsveien og eksisterende bebyggelse langs den planlagte traseen, og ordføreren i Karmøy har uttalt at omkjøringsveien vil bli Åkrehamns nye byggegrense.

Store og verdifulle landbruksområder vil altså stå i fare for å bli omregulert hvis omkjøringsveien blir bygget.

Hvis fylkesmannens innsigelser og faglige råd ikke tas til følge i denne saken, når skal de da bli det? Om ikke jordvernet vinner fram her, hvor skal det da vinne fram?

Med omkjøringsveien på Karmøy har Bollestad en konkret sak til å vise at hun mener alvor med at jordvernet i Norge skal styrkes, og at dyrka mark er som hellig grunn. Folks bompenger skal ikke brukes til å bygge ned landbruksjorda.

Publisert: