Hvorfor har ikke ungdommene våre det bra på skolen?

DEBATT: 3 av 10 videregående elever er ensomme. 3 av 10 er deprimerte, og av dem som sliter, har 7 av 10 dårlig selvbilde. Det er på tide å rope mye høyere om psykisk helse blant skoleungdommene våre.

Debattinnlegg

• I videregående skole oppgir 19 prosent av elevene i Vg1 at de er plaget av søvnproblemer, depresjon, følelsen av håpløshet og bekymring.
• Av 2008-kullet er det fortsatt 1019 av 5858 som ikke har bestått videregående opplæring selv etter 10 år.

Denne artikkelen er over ett år gammel

Utdragene er hentet fra Kvalitetsmeldingen for videregående opplæring i Rogaland. (se lenke til høyre på denne nettsiden). Det er den mest grundige vi har av løypemeldinger om skoleungdommene våre. Kvalitetsmeldingen skal gi et helhetlig inntrykk av kvaliteten i videregående skole, og sier dermed mye om hvordan ungdom mellom 16 og 19 år har det i livene sine.

Skolepolitikerne i fylket ble forrige mandag presentert for kvalitetsmeldingen. Der er det mye å glede seg over. Den viser at stadig flere fullfører og består, mobbetallene går ned, de faglige prestasjonene til elevene våre er helt i landstoppen, og Rogaland er best i landet når det gjelder lærlinger. Dette viser at det legges ned et svært godt arbeid ute på skolene våre.

Men, bak disse oppløftende tallene er det også en sannhet som vi må ta på et større alvor enn vi har gjort til nå.

Alarmerende tall

For altfor mange av ungdommene våre har det rett og slett ikke bra på skolen. 

• Rundt 4500 elever (26 prosent) forteller at de er ensomme.
• Over 5000 (30 prosent) sier at de ofte er triste, deprimerte eller ulykkelige i skolehverdagen.
• Fortsatt er det over 1000 ungdommer som ikke har fullført videregående selv etter 10 år.

Forrige lørdag handlet en Magasin-artikkel i Aftenbladet, hovedoppslaget i papiravisen, om den psykiske helsen blant ungdom i den samme aldersgruppen. Rektor ved Randaberg videregående skole, Trond Hoel, brukte også sterke ord. Her fikk vi innblikk i hvordan Camilla, Solveig, Even og Martin har hatt det i møte med videregående skole. Rektoren stilte spørsmål om ungdommene våre er mindre robuste enn før. Og han pekte på om vi i for liten grad lar ungdommen ordne opp selv og takle motgang.

Generasjonsutfordringen

Psykisk helse er kanskje denne generasjonens aller største utfordring. Og vi er mange som må gjøre mye for å bidra til at samfunnet lykkes på dette området Det handler om foreldre som samtalepartnere. Det handler om de ansatte på skolene. Det handler om medelever. Og det handler om oss som skolepolitikere.

Derfor har samarbeidspartiene Ap, KrF, V, Sp og MDG i samarbeidsplattformen i fylkeskommunen lovet å ta flere konkrete grep i møte med psykisk helse blant unge. Vi vil styrke det psykososiale arbeidsmiljøet på skolene våre, både med styrket skolehelsetjeneste, mobbeombud og én sosialrådgiver per skole. Vi vil gjøre overgangene mellom ungdomsskole og videregående lettere, og vi vil videreutvikle nullvisjonen mot frafall for og sikre enda bedre gjennomføring.

For ungdommer som ikke har det bra på skolen, presterer heller ikke bra på skolen. Dette drar de med seg videre i arbeidslivet og i livet for øvrig. Det taper alle på.

Derfor må vi snakke høyere om dette. Ungdommene våre skal lære og ha det trygt på skolen. Og de skal ha det fint, også med seg selv.

• Les også: «Alt kommer frem. Manglende familiebånd og vennskap. Utenforskap og fremmedgjøring. Ensomhet og nostalgisk lengten. Julen byr på alt.»