Ny risikokapital får fart på omstillingen

OMSTILLING: De store private aktørene tar ansvar for omstillingen i Stavanger-regionen og for framtidens arbeidsplasser.

Publisert: Publisert:

I løpet av kort tid har flere investeringsfond blitt etablert og milliarder skal investeres i både oppstartsselskaper og de som er modne for oppskalering. Foto: Sara Johannessen / SCANPIX

Debattinnlegg

Harald Minge
Adm. direktør, Næringsforeningen i Stavanger-regionen

Av Harald Minge, administrerende direktør i Næringsforeningen

I løpet av kort tid har flere investeringsfond blitt etablert og milliarder skal investeres i både oppstartsselskaper og de som er modne for oppskalering. Det som skjer er unikt.

Mens Stavanger-regionen har hatt et velfungerende og oversiktlig økosystem i oljesektoren med rikelig kapitaltilgang, har vi vært langt svakere på kommersialisering og vekst innen andre investeringsområder.

Nå er imidlertid en ny type risikokapital på vei, noe som skyldes at noen av våre viktigste hjørnesteinsbedrifter setter seg i førersetet. Vi ligger an til å etablere et investeringsmiljø som vil kunne akselerere omstillingsarbeidet i regionen betydelig og gi dette en langsiktig, strategisk retning.

Harald Minge, administrerende direktør i Næringsforeningen. Foto: Ukjent

Endring

Ifølge Næringsforeningens økonomiske rapport, var samlet driftsresultat for 21.000 bedrifter mellom Dalane i sør og Ryfylke i nord på 290 milliarder kroner i 2014. I 2015 og 2016 var dette skrumpet inn til 30-40 milliarder, mens vi i 2017 var på «normalnivået» igjen med 260 milliarder.

Siden oljesmellen i 2014 er mye endret. Selv om overskriften i disse dager er at næringslivet nærmest er friskmeldt, er det behov for varige strukturelle endringer. Forståelse for et langsiktig omstillingsarbeid, både i privat og offentlig sektor, er nødvendig. Omstillingen bør skje i gode tider, og ikke som krisetiltak når oljeprisen er under 30 dollar.

Klimautfordringene setter vår viktigste industri på prøve. Regionen må endres fra å være olje- og gasshovedstad til å bli en bredt anlagt energihovedstad. Vi må videreutvikle regionens unike og lange erfaring med å ta teknologi ut i verden innen energi, mat, velferdsteknologi og smarte samfunn.

Nye næringer

Hva har skjedd av omstilling de siste årene? Nye næringsklynger har sett dagens lys, og i nedgangsperioden ble mange gründerhus etablert. Dette har ført til nye teknologiselskaper, som for eksempel AI Boost. Dette selskapet ble født i SR-Banks gründerhus, og i løpet av kort tid har hatt voldsom vekst – nettopp på grunn av tilgang til tidlig risikokapital.

Tilsvarende ble data- og teknologiselskapet Veni etablert i 2018 i et samspill mellom Innovasjonsparken/Validé, tre gründere og Smedvig. Selskapet har vokst til over 35 ansatte og vinner viktige kontrakter knyttet blant annet til helse og IKT.

Regionens næringsliv står ved et veikryss. Næringsforeningens strategi er å prioritere aktiviteter som innrettes mot de endringene som næringslivet vil måtte forholde seg til. Hovedmålet er at bedriftene skal lykkes med å utvikle seg videre, takle endringene og ikke minst utnytte verdiskapingsmulighetene som ligger i de framtidige bærekraftsutfordringene. Energi- og teknologiutvikling handler både om endringen og om potensialet i den næringen som fortsatt vil være vår viktigste – nemlig olje og gass.

Flere verktøy

Når SpareBank 1 SR-Bank, Smedvig, Lyse, DSD og TD Veen støtter opp om et nytt og slagkraftig venturefond, har omstillingsarbeidet i regionen helt andre og mye mer kraftfulle verktøy å spille på.

Equinor Technology Venture har siden 2001 investert i hele 60 startup-selskaper innen energiteknologi, og det er umulig å komme utenom «bærekraftsfondene» Nysnø, Playbook17, Laerdal Million Lives Fund og flere andre. Validé tilbyr nettverk, kunnskap og kapital for at nye forretningsideer skal kunne bli realisert.

I sum ser vi mer enn konturene av et helt nytt investeringsmiljø som vil ha direkte innvirkning på verdiskaping og framtidige arbeidsplasser. For første gang ser det ut til at vi har virkemidlene som skal til for at vi kan snakke troverdig om å utvikle et næringsliv som har flere bein å stå på.

Staten

Næringslivet stiller altså opp i omstillingsarbeidet, men hva med staten? Behovet for et betydelig såkornfond i Stavanger-regionen er åpenbart. I fjor gikk de regionale selskapene SpareBank 1 SR-Bank, Lyse og Smedvig ut og forespeilet 250 millioner private kroner til et såkornfond, dersom staten bladde opp tilsvarende.

Regjeringen har satt av 150 millioner kroner gjennom Innovasjon Norge til et nytt såkornfond som skal bidra til utvikling av teknologibedrifter, der private investorer skal investere tilsvarende. Det er en berettiget frykt for at disse midlene vil favorisere allerede etablerte fond.

Norge har kapital og mulighet til å tenke langsiktig. Det er derfor mulig å investere i omstilling og framtidig verdiskaping. Skal vi sitte stille og vente, eller skal vi sette i gang tiltak? Staten bør derfor innse at når privat næringsliv reiser så mye kapital, er den enkleste og mest effektive form for statlig næringsutvikling å matche denne. Dette er ikke tilskudd, men lønnsomme investeringer som skal gi gode inntekter, som skal bidra til nye arbeidsplasser, et mer differensiert og innovativt næringsliv, større skatteinntekter og større mulighet for å nå klimamålene.

Publisert: