Sett fyr på riktig varde!

NATURVERN: I Stavanger Aftenblad den 20. juli mener Gry Hammer og Gert Nygårdshaug at Norge sakte og ubønnhørlig avskoges. De mener at dagens skogbruk er skyld i at vi nesten ikke har gammel naturskog igjen.

Publisert: Publisert:

Landbruks-og matminister Olaug V. Bollestad (KrF) mener Norge har et bærekraftig skogbruk der hensynet til natur og samfunn balanseres. Foto: Pål Christensen

Debattinnlegg

  • Olaug V. Bollestad
    Landbruks- og matminister

Artikkelen har rett i at Norge i noen områder har relativt høy avskoging grunnet utbyggingspress, men jeg vil ikke akseptere at skogbruket fremstilles som syndebukk for verken avskogingen eller at gammel naturskog forsvinner.

På rundt 20 % av skogarealet i Norge står det i dag skog som er mer enn 120 år gammel. Bare de siste 25 årene har arealet med skog eldre enn 160 år økt med 1 340 000 dekar.

Vokser mer enn hogsten

Det blir hogd rundt 10-11 millioner kubikkmeter årlig i Norge, som bare er litt over gjennomsnittet siste 100 år. Samtidig fører den bærekraftige modellen vi driver skogbruk på i Norge til at skogen vokser dobbelt så mye som det hogges årlig.

Hammer og Nygårdshaug er opptatt av at den gamle skogen er mer artsrik enn nyplantet skog. Nettopp derfor blir livsmiljøer for truede arter registrert før hver eneste hogst som utføres. Viktige områder bevares som nøkkelbiotoper. Gjennom det landsdekkende overvåkningsprogrammet Landskogtakseringen har vi god oversikt over skogens utvikling. Per i dag er det positiv utvikling for alle viktige miljøegenskaper i skogen.

Hogst er høsting av en fornybar naturressurs som forsyner samfunnet med klimavennlige produkter. Etter hogst er arealet fortsatt skogsmark som vil gi liv til ny skog. Bærekraftig skogbruk og hogst kan derfor ikke sammenlignes med nedbygging og andre irreversible tiltak som Hammer og Nygårdshaug også omtaler.

Skogen gir arbeid og levebrød

For meg er det viktig at debatten også har med andre perspektiver med skogene våre enn det Hammer og Nygårdshaug tar opp. Gjennom generasjoner har bruk av skogressursene våre vært sentrale i samfunnsbyggingen. Dagens skog- og trenæring sysselsetter 21 000 personer og skaper verdier for milliarder hvert år. Skogene våre har gitt, og gir arbeid og levebrød for svært mange.

De siste årene har skogens klimarolle fått økende oppmerksomhet. Voksende skog tar opp store mengder CO2. Derfor anbefaler FNs klimapanel skogplanting som et av de mest effektive klimatiltakene. I Norge vokser den unge og vitale skogen så mye at halvparten av våre CO2 utslipp fanges opp og renses av skogen. Hvis vi derimot gjør som Hammer og Nygårdshaug anbefaler, lar skogen stå i 120 år eller mer, så blir skogens evne til å ta opp CO2 sterkt redusert.

Skogen renser

Det er et spørsmål om hensynet til gammel skog og biologisk mangfold skal veie så tungt på vektskåla at skogens potensial til å rense lufta for CO2 ikke skal utnyttes bedre. Sverige og Finland utnytter potensialet i mye større grad, og det er politisk flertall for å øke hogsten også i Norge. Biologer og naturvernorganisasjoner må gjerne komme med reaksjoner, men jeg velger på min vakt å balansere hensynene for samfunnet som helhet. Jeg deler skogbrukets visjon og prinsipp om bærekraftig skogbruk. Det er en av få næringer der balansen mellom næring, miljø og sosiale forhold har ligget innebakt i 100 år.

Framover vil skogene våre være helt sentrale i den grønne omstillingen som skal legge grunnlaget for et bærekraftig velferdssamfunn. Et fortsatt lønnsomt og bærekraftig skogbruk og en innovativ skog- og trenæring i Norge vil gi viktige bidrag til dette. Vi må finne de gode løsningene på å dekke befolkningens behov samtidig som den flotte og viktige naturen vår ivaretas.

Publisert:

Les også

  1. Sett fyr på våre varder!

  2. Kan flere trær i Norge løse klimakrisen? Her er ni påstander og svar på om mer gran er bra for klimaet

  1. Skog
  2. CO2
  3. Naturvern