Energikrisen umulig å løse uten kjerne­kraft

KRONIKK: Olje- og energi­minister Terje Lien Aaslands (Ap) bastante nei til kjerne­kraft viser full­stendig mangel på et ønske om å løse energi­krisen vi står i.

Konseptillustrasjon av en saltsmeltereaktor. Drevet av thorium – som Norge har svært mye av, og som har
  • Rune Chr. Tollefsen
    Rune Chr. Tollefsen
    Lindås
Publisert: Publisert:
iconDebatt
Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av Aftenbladets debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Tenk deg at vi fikk kjernekraft som koster 30 øre per kWt. Det hadde fullstendig slått bein under vind­kraft­satsingen både til havs og på land. Og det samme med solkraft. Disse satsingene hadde ikke lenger vært lønnsomme og hadde aldri blitt realisert med en slik konkurrent.

Dette viser hvor regjeringen står i energipolitikken. Det kan virke som de ikke er interessert i å løse den så lenge det flommer over av ekstrainntekter til statskassen med strømpriser på 5–6 kr per kWt. Bare i år er det estimert en ekstrainntekt til staten på ca. 70 milliarder på grunn av de høye strømprisene. Folket og 20.000 bedrifter er avspist med 44 milliarder som hjelp. De resterende bedriftene kan Støre fint leve med at går konkurs.

Innen 10–15 år

Selskapet Norsk Kjernekraft AS ble stiftet i juli i år og har som satsing å kunne bygge små modulære kjernekraftverk innen 10–15 år. «Dette selskapet er startet etter flere år med analyser, av om det er realistisk at vi klarer å gjennomføre dette på ti til femten år. Deretter om det er noe Norge trenger og noe det vil være politisk vilje for», sa styreleder Jonny Hesthammer til VG.

De europeiske prisene har vi fått enten vi vil eller ikke. Kablene til Europa vil aldri bli kuttet. Prisene vi har nå er ekstreme grunnet krigen i Europa, men europeiske strømpriser har alltid ligget langt over norske priser.

Storbritannia satser på ytterligere sju atomkraftverk, i tillegg til de 15 de har per nå, for å bli mer selvforsynt med kraft i fremtiden.

Finland har bygget Olkiluoto 3, som øker kraftproduksjonen i Finland med 14 prosent, og har planer om ytterligere en atomkraftreaktor nord i landet.

Sverige har hatt atomkraft i mange år.

Frankrike satser enormt på atomkraft fremover, og Belgia fornyer levetiden på sine atomkraftverk.

Aasland burde klare å se fremover. Vi vil trenge enorme mengder med strøm om 10–15 år. Og det klarer ikke vind og vannkraft å dekke opp.

«Kjernekraft har en rekke krevende sider knyttet til kostnader, sikkerhet og ikke minst når det gjelder oppbevaring av avfall. Vår vurdering er at kjernekraft ikke er en aktuell problemstilling i Norge», skriver energiminister Terje Lien Aasland i en e-post til VG.

Men hva da med fremtiden, Aasland? Kan han se 10–15 år inn i fremtiden og se at de utfordringene ikke er løst?

Energiminister vil heller
rasere norske elver og natur
før han åpner døren
på gløtt for nytenkning.

Saltvann og norsk thorium

Skjematisk framstilling av en saltsmeltereaktor.
Thorium er et sølvhvitt, radioaktivt metall som er mykt og formbart.

Saltvannsreak­torer med thorium som brenns­toff avgir mini­male av­falls­utford­ringer, og Norge har thorium-fore­komster som kan for­syne Norge i 3000 år. Interes­sen for denne reaktor­typen er stor, og arbeidet med å ut­vikle en kom­mersiell salt­smelte­reaktor på­går i en rekke land, blant annet i Kina, Japan, USA, Canada, Russ­land, Stor­britannia og Dan­mark.

Ny saltsmeltereaktor inngår også i Gen IV-programmet. At Norge da ikke skal være med på dette løpet mot en CO₂-fri energikilde som ikke raserer land eller vassdrag, ikke raserer havområder og dreper fugleliv, er et uforståelig standpunkt fra regjeringens side.

Norge trenger fremtidsrettete, visjonære mennesker som klarer å se utenfor boksen. Aasland vil heller rasere norske elver og natur før han åpner døren på gløtt for nytenkning. Vi fikk heldigvis et kontant nei fra NVE angående vindkraft på Bremangerlandet.

Selv om det, ifølge Cicero, er flere som er positive til vindkraft nå enn tidligere, så er det ikke dermed sagt at folk vil ha vindmøller oppunder stuedøren eller hytteveggen. Vindkraft er og forblir en rasering av norsk natur og går imot FNs bærekraftsmål. Med de prisene vi nå har på strømmen er det innlysende at et håp om lavere priser får nordmenn og kvinner til å revurdere andre muligheter. Men da har de heller ikke blitt informert om mulighetene for kjernekraft til 30 øre per kWt.

Rygger inn i fremtiden

Jeg vil tørre å påstå at Terje Lien Aasland, vår energiminister, ikke er kompetent nok til å ta en slik avgjørelse når fremtiden står og banker på døren med stadig større behov for elektrisk kraft. Vi skal produsere hydrogen og ammoniakk, noe som krever enorme mengder energi (og er i utgangspunktet et tapsprosjekt da den totale virkningsgraden fra elektrisk kraft til det man får ut av hydrogen og ammoniakk er forsvinnende liten). De er energibærere, i motsetning til elektrisk kraft, som må brukes når den produseres.

Vindkraftmotstanderne sier et rungende ja til kjernekraft. Uten kjernekraft kan vi ikke halvere våre CO₂-utslipp frem mot 2030 uten å gjøre drastiske inngrep i naturen. Jeg vil påstå det er å rygge inn i fremtiden og lukke øynene for de muligheter som eksisterer.

Aasland bør revurdere sitt syn på kjernekraft og ta imot et slikt framsynt engasjement fra noen visjonærer som har mulighet og vilje til å gjennomføre.

Publisert: