Tuastad og demokrati

DEBATT: Å benevne fagforeningers og folkelige protester som «sinne-demokrati», sier noe om forståelsen av hva et levende folkestyre er.

Facebook-gruppa ’Vi som krever billigere strøm’ har over 620.000 medlemmer. Så mange mennesker representerer mer enn «sinne-demokratiet», argumenterer Hans Eirik Voktor.
  • Hans Eirik Voktor
    Hans Eirik Voktor
    Stavanger
Publisert: Publisert:
iconDebatt
Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av Aftenbladets debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

5. september legger statsviteren Svein Tuastad, i en gjestekommentar i Aftenbladet, fram sitt syn i strømdebatten. Mest interessant med innspillet er den demokratiforståelsen han baserer argumentasjonen sin på. Han er bekymret for at opposisjonen mot dagens kraftpolitikk benevnt som «Sjølvutnemnd ekspertise […] får for mykje makt.»

Tuastads bekymring er knyttet til den kommende demonstrasjonen i Oslo, hvor Facebook-gruppa «Vi som krever billigere strøm» skal protestere sammen med fagforeninger foran Stortinget. I Tuastads verden er dette «det representative demokratiet [som] møter sinne-demokratiet».

Les også

Tuastad: «Sinne-demokratiet slår til»

Omvendt maktkritiker

Det å benevne fagforeningers og folkelige protester som «sinne-demokrati», sier noe om statsviteren Tuastads forståelse av et levende folkestyre. Som omvendt maktkritiker ønsker han, med henvisning til Carl Bernstein og Magnus Takvam i stedet ei «meir kritisk dekning av ein høgrøysta opposisjon».

Noen vil mene at denne høyrøstede opposisjonen uttrykker noe av det som er grunnlaget for Norge som industri- og velferdsstat. Alltid har noen kjempa for å holde et stramt grep omkring felles ressurser og det som er folkets eiendom. Thatcherismen, som nå går langt inn i Arbeiderpartiet, har vunnet mange slag, men møter stadig folkelig motstand. En motstand som forsterkes når situasjonen blir fortvilet. Når folk ikke veit hvordan de skal betale regningene, og når en bonde må harve ned 29 tonn nesten ferdig purreløk fordi de ikke har råd til lagring på kjølelager.

Tuastad krever at denne opposisjonen i stedet skal utvise «borgerånd» og ikke kreve «meir enn det som er mogleg å få til innanfor rimelege grenser».

Han ser i stedet en annen fare i dagens strømdebatt: «Det er ein risiko for at fag­ekspertisen sine vurderingar i mindre grad enn før vert premiss i politisk debatt.»

Hva de sa

Hvis vi skal høre på denne ekspertisen, sa altså Eimund Nygaard i Lyse for snart tre år siden at «investeringer i fiber- og strømkabler (vil) skape store utviklingsmuligheter» som vi ikke måtte motsette oss av «frykt for en minimal økning av strømprisene». (Aftenbladet.no 15. desember 2019)

Christer Gilje, kommunikasjonssjef i Statnett, var enda mer konkret. «Når NSL-kabelen til England og Nordlink, fra Sirdal til Tyskland kommer i 2020 og 2021, vil strømprisene stige cirka 3–4 øre per kilowattime, i tiden fram mot 2030.» (Aftenbladet.no 24. mars 2019)

Så skal det sies: Også da møtte disse ekspertene folkelig motstand, men den «høgrøysta opposisjonen» hadde altså for lite makt.

Publisert: