MDG har fått massiv støtte for en ideen om solcelletaket over sykkelstamveien

DEBATT: Ideen er altså solcelletak over sykkelstamveien. En investering som ved en strømpris på 1 kr per kWt betaler seg selv på 17 år, mens anlegget kan fungere i over 40 år. Likevel slakter Aftenbladet forslaget og mener det bidrar til politikerforakt.

Aftenbladet har hele tiden vinklet forslaget som en utgiftspost, men en glemmer da at anlegget kan tjene inn penger på solcelletaket.
  • Erlend Kristensen
    Fylkestingspolitiker , MDG
Publisert: Publisert:
iconDebatt
Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av Aftenbladets debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Aftenbladet skriver for eksempel på lederplass at «Det finnes mange poster som bør prioriteres, før man bruker penger på å holde voksne syklister tørre bak ørene». Man skal lete lenge for å finne et utsagn som nører mer opp om politikerforakt. Media har stor makt og også et ansvar i måten de vinkler saker.

God butikk

Aftenbladet har hele tiden vinklet forslaget som en utgiftspost. Avisen viser korrekt til at sykkelstamveien i 2008 var budsjettert til 200 millioner kroner, mens prislappen nå er oppe i 1,88 milliarder. Men da nevner en ikke at vesentlige deler av overskridelsene kommer av ekspropriasjoner og valg av dyre løsninger. Det siste burde styringsgruppen svare for. Å prise og bygge et tak med solceller er vesentlig enklere.

Anlegget vil også ha stordriftsfordeler både i forbindelse med bygging og drift. De aller fleste er enige i at de lave energiprisene vi har hatt i Norge vil være historie. I skrivende stund er snittprisen per kWt 2,18 kroner før nettleie og lignende. Dagens priser ville gitt en nedbetaling av anlegget på godt under 10 år. Mens inntektene altså kan løpe i over 40 år.

At inntektene fra solcelletaket kan finansiere hele eller deler av overskridelsene på 355 millioner, tones kraftig ned. Vi har både en energikrise og en klimakrise. Begge deler vil være vedvarende problemer i uoverskuelig fremtid. Dette krever ekstraordinære tiltak. Solceller over sykkelstamveien vil kunne lede til at vi både sparer energi og produserer mer ren energi, som er det vi må gjøre mer av i fremtiden. En effektiv energi- og klimaløsning. Slike «eksistensielle» forhold i vår tid, tar ikke Aftenbladet stilling til i det hele tatt i denne saken.

Sparer energi og lager energi

Vi trenger blant annet flere syklister og det er også et politisk mål. Får vi 1000 nye syklister over fra elbil til elsykkel, og de sykler 30 kilometer hver dag i stedet for å kjøre bil, utgjør det 1,5 GWh i året i spart energi. Tilsvarende vil 1000 parkerte fossilbiler spare energi tilsvarende 4 GWh per år. Dette tilsvarer energiforbruket til 250 boliger. Selve anlegget kan produsere 9 GWh, som gir energi til 560 boliger.

Dersom vi kan sykle i le, tørt og trygt, vil det åpenbart være langt flere som vil velge å sykle. Det viser også spørreundersøkelsen til Aftenbladet i sakens anledning. I skrivende stund er det over 1000 personer, eller 25 prosent, som har svart at de vil sykle oftere om sykkelstamveien får tak. Aftenbladet må gjerne vise til tiltak som gir tilsvarende enorme økning i sykkelandelen. Lurer på hvordan dere kan mene så bastant med slik statistikk i bakhånd?

Flere syklister øker også den samfunnsøkonomiske nytten av sykkelstamveien. Mobilitetsundersøkelsene fra UiS i 2021, viser at det er halvparten så mange som sykler om vinteren som om sommeren. Vær og føre er også en av hovedgrunnene til at en ikke sykler oftere. Tell gjerne sykler ved et hvilket som helst sykkelstativ om sommeren versus vinteren, eller en gråværsdag i forhold til en solskinnsdag.

Dette vil få flere til å sykle

Om vi ønsker flere syklister burde vi tilstrebe transportløsninger som fungerer uavhengig av vær, eller om det er sommer eller vinter. At det er en hard kjerne som sykler året rundt og uansett vær er bra, men dette kan ikke være rettesnoren for hvordan vi skal tilrettelegge for flere syklister. Dette tiltaket retter seg mot alle nye mulige syklister, som det er et par hakk vanskeligere å rekruttere.

Når jeg har diskutert ideen har jeg fått sjeldent mye støtte, også fra andre utenfor MDG. Også etter lanseringen i Aftenbladet. En lokal leverandør har til og med uttrykt at de ønsker å gi pris på anlegget.

Om ikke det offentlige vil tjene penger på dette solcelleanlegget. Hva da med at private kan bygge for egen regning og risiko? Solbransjen etterlyser arealer for større bakkemonterte solanlegg. I dette tilfellet er grunnen ervervet. Forslaget er et konstruktivt innspill om hvordan vi kan produsere mer ren energi uten å beslaglegge mer areal. Om noe er dumt er det å ikke utrede denne ideen.

Publisert: