Tyrkias hardkjør mot Sverige

DEBATT: Spørsmålet om svensk og finsk medlemskap i Nato er fremdeles uløst snart et år etter at Russland angrep Ukraina.

«Sverige og Finland er i virkeligheten langt på vei med i Nato selv om en formell godkjennelse fra Tyrkia ikke kommer», skriver Seniortanken. Her Sveriges statsminister Ulf Kristersson.
  • Debatt
Publisert: Publisert:
  • Innlegget er skrevet av Seniortanken: Hjalmar I. Sunde, Egil Harald Grude, Gunnar Berge, Ivar Sætre, Jostein Soland, Kjell Traa, Njål Kolbeinstveit og Torvald Sande.
iconDebatt
Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av Aftenbladets debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Tyrkias godkjennelse mangler. Ungarns statsminister Viktor Orbán sier at Ungarns godkjennelse kommer tidlig i år. I Aftenbladet av 18. august 2022 tok Seniortanken til orde for at våre myndigheter burde tenke på en plan B hvis godkjennelser uteble, samtidig som vi berømmet alle tiltak for et nordisk forsvarssamarbeid som allerede var i gang.

Vil Tyrkia si «ja» til Sverige?

Utviklingen siden august 2022 har ikke vært udelt lovende på tross av innledningsvis optimistiske toner fra Natos generalsekretær og de to lands myndigheter. Etter tidligere optimistisk uttalelser sa Sveriges statsminister Ulf Kristersson nylig at Tyrkia «har ställt krav på Sverige, kopplade till Natoansökan, som den svenska regeringen inte kan godkänna». Han har også sagt at det er tillatt også å spørre om Tyrkia kommer til å si ja.

Den svenske forsvarssjef Micael Bydén sier at det svenske forsvaret forbereder seg på å bli et fullverdig Nato-medlem fra første dag.

En fortsatt tyrkisk blokkering av svensk og finsk Nato-medlemskap skader alliansens troverdighet, sa Finlands utenriksminister Pekka Haavisto til Dagens Nyheter. Han understreket at Tyrkias terrorkritikk gjelder mange europeiske land.

Vi har fått med oss at Sverige nylig har fått bilaterale sikkerhetsavtaler med USA. Nato har økt sitt nærvær i og nær Sverige som integreres stadig mer i Natos samarbeid både militært og sivilt. Finland følger på, men handler ikke uten Sverige. 28 alliansemedlemmer bifaller tilnærmingen med glede. Med dette som bakgrunn, er det nærmest utenkelig at Sverige og Finland blir utsatt for russiske trusler uten at Nato reagerer. Selv om «en for alle» paragrafen (artikkel 5) ikke er med, så er den så nærliggende å tro at et russisk angrep i nord trolig ville utløse et svar tilsvarende artikkel 5.

Nordisk forsvarssamarbeid

Den svenske forsvarssjef Micael Bydén sier at det svenske forsvaret forbereder seg på å bli et fullverdig Nato-medlem fra første dag. Statsministeren sier at Sverige skal være med i Natos missilforsvarsstyrke og patruljere over Baltikum. Forsvarsminister Pål Jonson snakker om ytterligere integrering av Sverige i Nato, og et dypere bilateralt samarbeide med USA. Nylig kom også en pressemelding fra hans departement: «Sverige och USA har påbörjat förhandlingar om avtal om fördjupat försvarssamarbete». Så vet vi at forsvarssamarbeidet mellom Norge, Sverige og Finland blir stadig bedre.

Tyrkia svekker Nato

Med dette som bakgrunn, er det grunn til å tro at videre forsøk fra Tyrkia til å presse frem flere fordeler ved å motsette seg medlemskap, trolig bare vil svekke den allianse de selv er så avhengige av og forsterke de tradisjonelle ulikheter og vanskeligheter. Samtidig er vi klar over at det er valg i Tyrkia den 18. juni 2023, noe som kan endre det som i dag ser ut som en fastlåst situasjon.

Sverige og Finland er i virkeligheten langt på vei med i Nato selv om en formell godkjennelse fra Tyrkia ikke kommer. Uteblir den har Tyrkia tatt et nytt og alvorlig skritt bort fra Europa med de ulemper som ligger i at det sikkerhetspolitiske fellesskapet slår sprekker. Det er grunn til å tro at ulempene med dette vil bli større for Tyrkia enn for Nato og EU.

Publisert: