«Skjønnheten og udyret»

KRONIKK: To unge jenter med (nesten) samme etternavn, Isaksen og Isachsen. Den ene fronter en god sak, den andre en mye dårligere.

Aktivisten Ella Marie Hætta Isaksen (t.v.) og influenseren Sophie Elise Isachsen representerer helt ulike verdisyn.
  • Svein Westlye
    Svein Westlye
    Lektor, Sandnes videregående skole
Publisert: Publisert:
iconDebatt
Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av Aftenbladets debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

De to personifiserer «skjønnheten og udyret», og rekkefølgen er Ella Marie Hætta Isaksen og Sophie Elise Isachsen. Den ene vinner mot staten med sin kamp for reindriftssamenes menneskerettigheter på Fosen i Trøndelag. Den andre taper mot NRK og blir vraket som podkaster fordi hun og venninnen la ut et foto på Instagram med en pose hvitt pulver i hånda.

For oss som er lærere spisser disse to unge kvinnene skolens samfunnsoppdrag om å forme samfunnsengasjerte elever.

De tre M-ene og Ø-ene

I 2020 kom Fagfornyelsen av Kunnskapsløftet (LK20), der blant annet tre tverrfaglige mål ble løftet fram mye tydeligere enn før. Dette kan populariseres med de tre M-ene – medborgerskap, mål om bærekraft og mestring av livet.

Det første målet om medborgerskap går konkret ut på å bidra til at skoleungdom på ulike vis kan og bør være aktive medborgere i familien, venneflokken og fritida si, og at de gjerne bør ta på seg verv i ungdomsorganisasjoner eller være politisk aktive – noe aksjonisten Ella Marie så suverent har frontet.

Det andre målet om bærekraft vil i skolens fagfornyelse dreie seg om store globale spørsmål, her popularisert i «de tre Ø-ene» – økologi, økonomi og økt kamp mot fattigdom og sult.

Det tredje tverrfaglige målet retter oppmerksomheten mot at skolen gjerne vil bidra til at elevene skal mestre livet sitt, en livsmestring som går på både fysisk og psykisk helse.

Det vil være en vinn-vinn-sak om skolen kan bidra til at de unge blir aktive medborgere for et bærekraftig samfunn.

Hylles og vrakes

Egentlig er det litt ufint å utrope to unge kvinner som henholdsvis «skjønnheten og udyret», for begge har stått i hver sin storm. Ella Marie er blitt hyllet som en politisk heltinne, mens Sophie Elise har fått mye pes i opinionen. Det skjønne satt opp mot det dyriske spiller her på to ulike verdisyn.

De samiske aktivistene valgte sivil ulydighet som kampform, men ikke-voldelig. Ved å stå opp for samisk kultur og verdier på en slik måte, framsto Ella Marie som en aktiv medborger for bærekraftig reindriftsnæring, og hun personifiserte sånn sett to av de viktigste tverrfaglige læreplanmålene i norsk skole. Onsdag fikk hun Fritt Ords Honnør for innsatsen.

Mens Ella Marie tar en samfunnskamp, vil nok Sophie Elise av mange oppfattes å bedrive sin virksomhet på individnivå, der det aller meste handler om «meg og mitt». I sosiale medier har hun blant annet frontet kroppsfiksering og hennes eget utseende, hun skriver om ulykkelig forelskelse, om egen sykdom og depresjon og om å ha flere seksualpartnere. Hun blir likevel forsvart som en god rollemodell fra mange av sine unge følgere fordi hun er så åpen og ærlig om egne problemer.

Sammenlikningen av Ella Marie og Sophie Elise viser to vidt forskjellige kvinner, men begge to har til felles at de er uvanlig aktive medborgere som har markert seg kraftfullt i offentligheten. I og for seg er dette forbilledlig, det er to skoleeksempler på ungt, brennende engasjement, men budskap og sak kolliderer, og kun den ene representerer det bærekraftige.

To ulike karriereveier

Begge disse to er meget profilerte, men har valgt to høyst ulike karriereveier.

Ella Marie er 24 år er en sanger som i 2016 vant «Sami Grand Prix» og NRK-programmet «Stjernekamp» i 2018. Hun er forfatter med sin første bok i 2021 med tittelen «Derfor må du vite at jeg er same». Hun har vært aktiv i Natur og Ungdom siden 2014. Som skuespiller hadde hun hovedrollen i filmen «La elva leve». Filmen er et historisk drama som forteller den virkelige historien om naturvernaksjonene i 1979 som utviklet seg til å bli et historisk opprør mot den norske stats behandling av det samiske folk og dets rettigheter som urfolk.

Les også

Filmanmeldelse: «Mye mer enn en film om en miljøkamp»

Sophie-Elise er 28 år, forfatter av tre selvbiografiske bøker, deriblant «Elsk meg», som handler om håpløs forelskelse. Hun er influenser og tidligere blogger med enormt mange unge følgere. I 2015 ble hun av Medier24 kåret til den mektigste kvinnen i Medie-Norge. Hun er forretningsdrivende med en millionbedrift der pengene er tjent ved å være aktiv på sosiale medier.

«Hørt og forstått»

Aksjonen og stengningen av ulike departementer ble avsluttet fredag 3. mars, og foran et stort pressekorps oppsummerte Ella Marie: – Vi slipper i dag folk tilbake på jobb i departementene med det forbehold at vindturbinene må rives, slik at beiteområdet for rein kan tilbakeføres. Vi har lagt fram knallharde krav, men nå er ikke vi forhandlingspart videre. Det er Sametinget og reindrifteiernes organisasjoner som skal ta dette videre. Men vi har gjort mer på disse åtte dagene enn andre politikere og organisasjoner siden konsesjonen ble gitt i 2010.

Det gikk 508 dager fra høyesterettsdommen ble avsagt om de ulovlige vindturbinene før dialogen kom i gang mellom staten og samene. En foreløpig politisk seier innkasserte aksjonistene da statsminister Jonas Gahr Støre sa: «Dette er et menneskerettighetsbrudd der reindriftssamene ikke får gjennomført sin kultur i tråd med samiske tradisjoner. Dette er nå hørt og forstått, og vi må følge opp våre folkerettslige forpliktelser».

Les også

Regjeringen beklager menneskerettighetsbrudd i Fosen-saken – demonstrasjonene fortsetter

Les også

Aftenbladet mener: «Innrømmelse langt på overtid»

Fosen-saken er langt fra løst med dette. Nå vil olje- og energiminister Terje Aasland redegjøre for Stortinget om saken den 13. mars. Om vindturbinene blir revet? Det er vel høyst tvilsomt. I så fall blir det muligens nye aksjoner fra unge, aktive medborgere, anført av Ella Marie Hætta Isaksen.

Les også

Svein Westlye: «Hjelp av roboten i historietimen»


Publisert: