Vi redder i dag flere kulturminner enn noen gang

DEBATT: Kulturminner reddes ikke lenger av paragrafer. Det er det motivasjonen som kommer gjennom gode råd og en løsningsorientert forvaltning som gjør.

– Erfaringen vi har gjort oss etter å ha vært en del av flere tusen prosjekter over hele landet, er at vern og bruk må gå hånd i hånd, skriver Simen Bjørgen. Her fra Engøyholmen kystkultursenter som har fått midler av Kulturminnefondet.

Debattinnlegg

  • Simen Bjørgen
    Simen Bjørgen
    Direktør i Kulturminnefondet
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over tre år gammel

Å finne den gode balansen mellom å ta vare på og å skape nye verdier, er den mest spennende utfordringen for oss som jobber med praktisk kulturminnevern. Det nære samarbeidet med eierne av kulturminner, er Kulturminnefondets aller viktigste strategi.

Brukes inn i framtida

Erfaringen vi har gjort oss etter å ha vært en del av flere tusen prosjekter over hele landet, er at vern og bruk må gå hånd i hånd. Eierne må bli sett og hørt, og må føle at de betyr noe. På denne måten blir flere kulturminner tatt vare på, ikke bare for å berges, men også for å brukes inn i framtida.

Nyttig for samfunnet

Mange av kulturminnene som er satt i stand med støtte fra oss stod til forfall da jobben med restaurering startet. Et kulturminne i bruk er mer nyttig i samfunnet enn et som står ubrukt. Flere av de tidligere forfalne kulturminnene har i dag en nytte i næringsvirksomhet som overnattingssted, restaurant eller kafé, museer og til utstillinger. Denne nytten er først og fremst til den private eieren, som har et bedre grunnlag for å ta vare på kulturminnet, men det er også til nytte for besøkende eller de som liker å vite at våre kulturminner tas vare på.

Godt kulturminnevern kan også være godt menneskevern.

Bevaringen er også viktig for lokalsamfunns historie og framtid. Restaureringen gir store virkninger lokalt, da det skaper aktivitet blant håndverkere, leverandører av byggevarer, regnskapsførere, bensinstasjoner og butikker.

I de ferdige prosjektene Kulturminnefondet har vært inne i, er det regnskapsført nær 900.000 timer med dugnad blant eiere og andre frivillige ildsjeler. Dugnad føles meningsfylt og gir et sterkere eierskap. Samhold og sosial tilknytning øker kunnskapen om de lokale kulturskattene, og er positivt for folkehelsen. Godt kulturminnevern kan også være godt menneskevern.

Penger alene ikke nok

Den økonomiske rammen som årlig bevilges over statsbudsjettet til bevaring av privateide kulturminner, har de siste årene fått en historisk økning. Men, penger alene er ikke nok. Eierne må være motiverte og interesserte i å ta tak i de store oppgavene som kommer med å holde kulturminnene i stand.

Kulturminnefondet skal se fornuftige løsninger gjennom hele prosessen. Ofte kommer vi i samtale med eierne i det avgjørende øyeblikket der det står om å sette det i stand, eller la det forfalle. Og da er det gode råd som skaper motivasjon og engasjement for eieren. Pengene som kommer med tilskuddet, hjelper også, men det er avgjørende at eieren blir sett og hørt, og får tro på at sitt kulturminne er viktig og lar seg redde.

Derfor er det viktig at fondet er et lavterskeltilbud for eierne. Vår støtte utløser en innsats verdt tre og en halv gang så mye som vi gir, på grunn av dugnad og private midler som eieren går inn med.

I 2018 kan vi bekrefte at interessen for å ta vare på kulturminner er veldig stor. Vi har aldri behandlet flere søknader, og vi har aldri fått så mange søknader av så god kvalitet.

Redder flere enn noen gang

Kulturminnefondet ser på de private eierne som viktigst for å bevare landets kulturminner. En forvaltning som ser på gode løsninger og søker dialog og samarbeid med eierne, redder i dag flere kulturminner enn noen gang.

Les også

  1. Snart må han selge Stavangers utvandrersamling: – Fylkeskommunen sitter på gjerdet

  2. Lervig vil ha nye øyer i havnebassenget

  3. Sjekk ut hvordan Sandnes kan bli i fremtiden

  4. Nytt hakekors ved Byrkjedalstunet

Publisert:

Mest lest akkurat nå

  1. 128 nye smittetilfeller på Nord-Jæren siste døgnet

  2. Sykepleiere på akutten på SUS: – Pasienter må vente i mange timer på hjelp

  3. Isoler huset ditt - få støtte fra staten

  4. Ingrid Fiskaa (SV) får skryt fra uventet hold

  5. Vaksine-sjef advarer om svakere effekt mot omikron

  6. Familien på Tasta sparer tusenvis på å gjøre små grep – her er deres – og ekspertens – strømtips