Nei, Liv Evje! Dette er ikke godt nok, jeg er helt enig med deg!

Ditt innlegg i avisen traff meg. Jeg har brukt noen dager på å tenke på om det er noen vits i å skrive et innlegg tilbake. Gjør det forskjell, egentlig? Jeg endte opp med at jo, jeg må svare deg, for du har så rett.

Publisert: Publisert:

«Liv Evje (bildet) har satt fingeren på det. I Stavanger, i 2016, feiler vi. Ingen av statsministrene, helseministrene eller partiene på Stortinget har fått det til. Fagre ord er det mye av. Men gang på gang «avsløres» det at vi ikke har en eldreomsorg på det nivået vi ønsker oss?» skriver Linda S. Krûger, medlem av Levekårsstyret i Stavanger. Foto: Pål Christensen

Debattinnlegg

  • Linda S. Krüger
    medlem av levekårsstyret i Stavanger, Ap, sykepleier og forhenværende avdelingssykepleier på sykehjem
iconDenne artikkelen er over fire år gammel

Det er hårreisende det du skriver, det er vondt, og det er blitt altfor ofte vi hører om lignende saker over hele landet. Ja, dette skjer i vår eldreomsorg. Hver dag er det lav bemanning, mange steder er mer enn halvparten av de ansatte på jobb fremmedspråklige. Hver dag ligger noen i sin egen våte bleie altfor lenge, samtidig sitter avdelingssykepleiere og kjenner på avmakten over at tallene er røde denne måneden også. Hvordan? Når lønn er 80 prosent av faste kostander, er svaret snublende nær.

Felles forståelse

Hvorfor skriver jeg dette? Det vil ikke gjøre at din mann får en ny mulighet til et mer verdig avslutning på livet enn han fikk. Nei, jeg skriver fordi det bare er ved felles forståelse og innsats vi kan gi fremtidige pasienter en avslutning som harmonerer med Verdighetsgarantien, vedtatt i statsråd i 2010, der det blant annet står at «…skal sammen med en styrket kommuneøkonomi og en bedre tilskuddsordning til sykehjem og omsorgsboliger, være et viktig bidrag for en bedre eldreomsorg…legge til rette for tjenestetilbudet….verdig død.»

Det finnes ikke enkle løsninger. Men vi må begynne å skille mellom festtaler og politisk vilje hos noen til å få dette til.

Du har satt fingeren på det. I Stavanger, i 2016, feiler vi. Ingen av statsministrene, helseministrene eller partiene på Stortinget har fått det til. Fagre ord er det mye av. Men gang på gang «avsløres» det at vi ikke har en eldreomsorg på det nivået vi ønsker oss?

Det finnes ikke enkle løsninger. Men vi må begynne å skille mellom festtaler og politisk vilje hos noen til å få dette til.

Da må vi jobbe på tvers mellom partiene, vi må legge ideologi og altfor kvasse diskusjoner til side og faktisk legge penger på bordet. Alle partier må samarbeide, ikke slenge sleivspark. Fine ord på papir uten forankring og mulighet til gjennomføring i praksis, er bare en vits.
Der vi står i dag, kan vi enes om at Arbeiderpartiet ikke har gjort nok. Ikke Høyre, Venstre eller Frp heller. Norge innførte New Public Managment (NPM) samtidig med mange andre land, etterpå kan vi konstatere at det ikke bare var bra. Det handler om ressurser, bemanning og om vi driver helsevesenet på en god måte. For ditt innlegg kaller vel en spade en spade, Liv? På noen områder er vårt helsevesen nå i revers. Kontroll- og målstyring, hierarkisk ledelse, fryktkultur blant mange ansatte dominerer hverdagen i alt for mange institusjoner, jeg støtter meg på forskning- ikke antakelser. Stykkprisfinansiering, helseproduksjon, ordrereserver, resultatenheter. Begreper som er umulige å forene med medmenneskelighet, verdighet, omsorg, omtanke, tid og kjærlighet.
Ofte får jeg mailer og henvendelser fra ansatte og pårørende som sliter der ute. Ansatte som er redd pasientsikkerheten fordi bemanningen er så lav. Hvordan høres tre ansatte på 17 svært pleietrengende eldre ut? Forsvarlig? Hvordan høres to ansatte hvorav en ufaglært på ni svært demente pasienter ut? Forsvarlig? En mulig løsning er en veiledende bemanningsnorm i sykehjem, som tar hensyn til forventet fravær da turnusene settes opp. Det blir ikke gjort i dag, grunnbemanningen er derfor sårbar for fravær.

Samarbeid mellom sykehus og kommuner

En annen mulig løsning kan være å gjøre en formidabel satsning på samarbeidet mellom sykehus og kommuner. Mye større en i dag. Det helt avgjørende er å se til for eksempel Skottland. Der har man i over 10 år avviklet foretakstenkingen, gitt fagfolk faget tilbake, minsket dødeligheten i sykehus med 12,5 prosent. Man holder budsjettene, man baserer helse- og omsorgstjenestene på hva folk i virkeligheten sier. Given, medbestemmelsen, motivasjonen hos ansatte har skutt i været.
Her har vi mye å lære. Og da må vi politikere våge å se på helsevesenet med nye øyne, og sette oss et felles mål, på tvers av partigrenser. For vi er ikke i mål, ikke så lenge eldre dør alene på sykehjem, eller når noen blir underernært fordi det ikke er kompetanse til å sette sammen et godt kosthold, eller når pasienter blir isolert fordi de er plassert på feil type institusjon.

«Da jeg gikk ut av «hjemmet» den dagen min mann døde etter å ha sultet seg ut av elendigheten, ble jeg kvalm»Takk til Liv Evje for hennes sterke og modige innlegg om eldreomsorgen!
Publisert:

Mest lest akkurat nå

  1. Stavanger-lege dømt for bedrageri og underslag

  2. Seks nye smittetilfeller i Stavanger

  3. Nekter å forlenge levetiden for vindturbiner hvis ikke kommunene får mer penger

  4. Rundt 100 elever er satt i karantene

  5. Forbrukerrådet mistenker at Lyse driv prisjuks

  6. De savnede i Frafjordheiene er funnet av frivillige letemannskaper

  1. Eldreomsorg