Drømmenes økonomi – hvordan frigjøre tankekraft

KRONIKK: Det er ikke kunstig intelligens vi trenger mer av, men mer av den intelligensen vi bare kan drømme om.

Oppskrift for nytenking: Alfabølger, som assosieres med kreativ kognisjon og avvikende tenkning, oppstår når øynene lukkes og sinnet tømmes, ifølge forskning i New Mexico. Skal vi kanskje la innsikt fra drømmer styre litt mer?

Debattinnlegg

  • Nina Østhus
    Oppfinner
Publisert: Publisert:

I disse dager kan man lese om og delta på økonomifestivalen Kåkånomics i Stavanger. Et av innleggene er Ola Kvaløys «Fra målstyring til drømmeveving». Et annet er Victor Normans «Schumpeter og kreativ destruksjon», hvor han snakker om å tenke utenfor teori­rammer og unngå statiske økonomi­univers.

Endelig er det stuerent å snakke om drømmer i akademia og næringslivet!

Les også

Professor og tidligere statsråd Victor Norman vant Kåkånomics-prisen: – Irriterende god

Hjernens visuelle kapasitet

Dette kan være startskuddet på et av de største kvantesprang i nyere historie, og dets vugge kan bli Stavanger. Så hva har drømmer med næringsutvikling å gjøre og hvordan foregår nyskapning gjennom drømmene?

Vitenskapens historie vitner om personer som forteller at drømmene ga glimtvis innsikt til oppdagelsene, fra Albert Einstein til Nikola Tesla.

Dersom årets Kåkånomics-festival vitner om at «vitenskapen» endelig tar innover seg domener av kunnskap den har lite kjennskap til, lover det godt for landets og verdens fremtid. For er det noe vi trenger, så er det rom for å ta i bruk de visuelle funksjonaliteter hjernen er i besittelse av, også i akademia.

Roger Penrose, nobelprisvinner i fysikk i 2020, sa i et intervju etter prisutdelingen at han var overrasket over hvor lite kreative forskere er, og oppfordret flere til å tenke nytt. Og det etterlyses nytenkning innen mange fagfelt og næringer, men hvorfor er det så vanskelig?

Oppfinnere og oppdagere får ny innsikt gjennom å drømme.

Å lukke øynene

Deler av min faglige bakgrunn består av kunnskap om hjernens oppbygging og funksjonaliteter. Om hvordan hjernen skaper nye koblinger og iverksetter «drømmer» i den virkelige verden. Hvordan de visuelle prosessene transcenderer (overstiger) den daglige tenkningens begrensninger og tillater avansert billeddannelse som løser komplekse utfordringer.

Et eksempel: Når vi sover, driver hjernen og kobler om i eksisterende og ny informasjon og får tilgang til de dypere lag av hjernestrukturene, uten vår bevisste innblanding – i en slags frikoblingsmodus.

Våre hjernestrukturer er i utgangspunktet fleksible og avhengige av ny informasjon for bygge kunnskap og forståelse – i motsetning til at jo lenger man fokuserer på et enkelt emne, jo mer låser man seg til samme forståelse. Man blir rigid og lite nysgjerrig på andre innfallsvinkler, det er som om man lukker øyne og ører bokstavelig talt. Jo lenger tiden går, jo fastere sitter tankemønstrene, og mønstrene blir selvforsterkende. Dette er noe av grunnen til at langvarige konflikter er vanskelige å løse. Vi vier vår tenkning til begrensede områder og avgrenser hjernens operativitet.

Heldigvis foregår det utstrakt forskning i verden på dette området for tiden. Jeg kan nevne et prosjekt ved Universitety of New Mexico, «Mind Research Network», ledet av Rex Jung. Der har de målt hjerneaktivitet med lukkede øyne tømt for bevisst aktivitet. De kunne registrere at alfabølger plutselig oppstår, og se at det foregår aktivitet i underbevisstheten når vi oppnår stillhet og stenger av for eksterne stimuli (alfabølger assosieres med kreativ kognisjon og avvikende tenkning). Det oppstår en fri modus for nye tanker og konseptdannelse.

Inn i det ukjente

Dette er en av grunnene til at flere oppfinnere og oppdagere får ny innsikt gjennom å drømme. Men det forutsetter at man har tilgang på riktig informasjon i utgangspunktet, samt evnen til å isolere seg fra omgivelsene i lengre perioder for å drive med kontemplativt arbeid (innadvendt beskuelse). Der hvor fantasien får fritt spillerom og kreativiteten får blomstre. Med tilgang til et «hyperbolic space» (utvidet mentalt rom) som ligger utenfor vår daglige bevissthetsarena. Hvor vi strekker vår bevissthet ut i det ukjente, løsriver oss fra det kjente, hvor den usynlige informasjonen «kommuniserer» med underbevissthetens innerste rom. Der hvor sløyfene av ny kunnskap kan dannes og implementeres med rotfeste i hjernens innerste kammer. Hvor de blir forsterket og vokser lag for lag inntil de når bevissthetens forkammer (pannelappen), senteret for oppfattelse og omsetning (dette er kjente biologiske og kjemiske prosesser).

En årets nobelprisvinnere i fysikk og en av abelprisvinnerne i matematikk peker på at det er grunnleggende likheter i flere fagfelt fra biologiske til teknologiske, inklusiv hjernen. Det betyr at skille mellom fagfeltene er i ferd med å viskes ut, og kunnskapen om hjernens funksjoner kan prege fremtidens kunnskapsbaser og teknologisk utvikling. Altså vil måten vi underviser og jobber på radikalt måtte endre seg.

Ringvirkninger

Å utvikle evnen til å veve bærekraftige drømmer vil få store, positive ringvirkninger for vårt beslutningsgrunnlag, evnen til å velge de riktige løsningene, avvikle i tide, – og sist, men ikke minst, måten vi bruker pengene på og hva vi investerer i.

Det er ikke kunstig intelligens vi trenger mer av, men mer av den intelligensen vi bare kan drømme om.

Les også

  1. Frekke spørsmål, laus snipp, stor usemje og ikkje minst godt humør

  2. Nordens største økonomi­festival: - Jeg har ikke sett noe lig­nende

  3. Kåkå utvider til to festivaler i året

Publisert:
  1. Kåkånomics
  2. Hjerneforskning
  3. Innovasjon

Mest lest akkurat nå

  1. Uthengt som voldtektsmenn: - Hun har tatt navnene våre og puttet dem ned i gjørmen

  2. Stangeland fikk kontrakt på 330 millioner kroner

  3. Familien prøvde å overtale kvinnen til å ta vaksinen. Men hun sto på sitt

  4. Kvinne nektet å bruke munnbind på fly. Politiet måtte gripe inn. Det er ikke første gang.

  5. Kulturlivet er ikkje stengt. Men lørdag kveld var det heilt tomt

  6. Koronakommisjonen skal ikke granske Støre-regjeringen