Ingen trivsel og læring på tom mage

DEBATT: Rundt 2000 vgs-elever drar nytte av skole­frokost­ordningen i Roga­land. Det viser tydelig hvorfor den er verdt å kjempe for.

Denne artikkelen er over ett år gammel

Debatt

Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av Aftenbladets debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Midtevalueringen av skolefrokostordningen i videregående skole forteller oss to viktige ting: Nærmere 2000 elever i Rogaland drar nytte av den, – og samtlige rektorer og kantineansatte mener at frokosten er «svært viktig» eller «ganske viktig» for elevenes helse og konsentrasjonsevne.

Da vi innførte gratis skolefrokost i 2019, var målet aldri at samtlige elever på våre 27 skoler skulle benytte seg av tilbudet. Skolefrokostordningen var – og er fortsatt – først og fremst et tilbud til dem som trenger den, eller som ønsker å benytte seg av den.

Les også

Ap vil bruke 3 milliarder på skolemat: – Det har ikke fungert optimalt ennå

Evaluert

Nå er vi halvveis i prøveperioden, og midtevalueringen gir oss flere viktige og interessante svar. Forskergruppens funn viser at 15–17 prosent av elevene våre bruker tilbudet regelmessig, og at 33 prosent bruker det av og til. Vi mener fortsatt at enda flere av våre 12.083 elever burde benyttet seg av ordningen, men bak prosentene skjuler det seg likevel nesten 2000 tenåringer. Det illustrerer tydelig hvorfor vi fortsatt ønsker å servere gratis skolefrokost i Rogaland.

Undersøkelsen blant rektorer og kantineansatte slår dessuten fast at de aller fleste av disse ser en betydning av frokosten i forhold til læringsmiljøet i klassen, trivsel og sosialt miljø. De mener også at tilbudet om gratis skolefrokost kan virke utjevnende på sosiale og ressursmessige forskjeller mellom elevene, noe som er én av de viktigste begrunnelsene våre for ordningen.

I tillegg rapporterer Elevorganisasjonen i Rogaland (krever abonnement) at skolefrokosten er viktig, og at elevene selv er takknemlige for tilbudet. De mener at frokostordningen sikrer at alle elever har muligheten til å få i seg en sunn og god frokost før skolestart, og at elevene i Rogaland er heldige som har dette tilbudet.

Hvis du har forsøkt å konsentrere deg på tom mage, skjønner du hvorfor. Elevorganisasjonen understreker nemlig også at skolefrokostordningen er viktig fordi ungdommene presterer dårligere uten næring i kroppen. Frokost på skolen gir elevene våre en sosial og god start på dagen, og fører til at de klarer å konsentrere seg bedre om undervisningen. I tillegg har elevene selv vært med på å fremme forslaget om gratis frokost på skolen, og vi vil lytte til elevstemmen.

Nesten 60 prosent av elevene i undersøkelsen forteller at de merker litt eller stor forskjell på formen etter å ha spist frokost, og over 40 prosent mener at frokost kan ha betydning for forholdet til medelever og karakterer.

Les også

En av ti skoleelever har ikke matpakke. Bare halvparten spiser frokost. Hva spiser de?

Bedre tilrettelegging

Ifølge evalueringen er hovedårsakene til at mange av elevene likevel ikke bruker frokosttilbudet at de spiser hjemme, at de ikke liker maten, at de ikke ønsker å gå på skolen tidligere for et gratis måltid, eller at det ikke er nok tid. Dessuten er det fortsatt noen som svarer at de ikke er klar over at ordningen finnes.

Dette vil vi selvsagt gjøre noe med. Når fylkestinget samles tirsdag, skal vi derfor påpeke viktigheten av at skolene orienterer godt om frokosttilbudet, slik at alle elever blir kjent med ordningen. Skolene må også legge til rette for dialog og medvirkning rundt utformingen av frokosttilbudet, blant annet ved å involvere elevrådene. Vi vet at ikke alle er like begeistret for havregrøt, og inviterer elevene med i diskusjonen om hva slags mat som skal serveres. Vi har dessuten bedt rådmannen om en grundigere analyse av hvem som faktisk benytter seg av ordningen før sluttevalueringen i 2023.

Det er heller ingen tvil om at koronasituasjonen har påvirket gjennomføringen av både skolefrokosten og evalueringen det siste halvannet året. De videregående skolene har variert mellom rødt og gult nivå i perioden undersøkelsen ble gjennomført, og covid-19 har i stor grad påvirket muligheten skolene har hatt til å gjennomføre frokosten som normalt.

Nasjonal plan

Å øke andelen barn og unge som spiser frokost daglig er et mål i Nasjonal handlingsplan for bedre kosthold (2017–2021). Tall fra 2016 viser at kun 59 prosent av alle 10.-klassinger spiser frokost daglig, og at andelen er skjevfordelt etter sosioøkonomisk status. Ungdom der foreldre har lav utdannelse dropper dessuten både frokost og matpakke oftere enn i familier der foreldrene har høy utdannelse.

En nyere artikkel har også undersøkt effektene av frokost og frokostens sammensetning hos barn og unge, og funnene viser at det å spise frokost ser ut til å ha effekt på kognitiv funksjon sammenliknet med det å hoppe over frokosten.

For oss er det riktig at skolen gir et gratis måltid til elever uavhengig av sosial bakgrunn og foreldrenes lommebok. Frokosten er faktisk ikke en praktisk detalj. Mette ungdommer lærer mer og trives bedre. I tillegg er det et sosialt tilbud. At den er gratis, utjevner sosiale forskjeller og styrker fellesskapet vårt. Først når vi har gitt ordningen mer tid, vet vi om tilbudet er noe elevene vil like, bruke og ha utbytte av.