Vi må tenke nytt om strømpriser, omstilling, skatt og deling

DEBATT: Høsten 2021 har hatt feiring av pandemislutt, så nye nedstenginger og permitteringer. På toppen av det hele kommer nå rekordhøye strømpriser.

Vi trenger måter å bruke skatt på som kobler sammenhengen mellom tiltak og folks privatøkonomi på en mer direkte og forståelig måte, mener John Peter Hernes.
  • John Peter Hernes
    John Peter Hernes
    Kommunestyrerepresentant i Stavanger (H)
Publisert: Publisert:

Vi må tenke nytt om strøm, omstilling, skatt og deling

iconDebatt
Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av Aftenbladets debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

God ledelse er å være etterpåklok på forhånd. Vi som samfunn hadde ikke planer klar, for verken pandemi eller høye strømpriser. Men kan vi lære noe av det?

Vi vet at nye kriser vil komme, enten det er nye pandemier, strømkriser eller effektene av miljøkrisene som pågår hver dag.

Vi vet at med snart 8 milliarder mennesker på kloden, må vi omstille oss til å forbruke mindre ressurser.

Vi er villige til å betale for ting, når det er sammenheng mellom hva vi betaler for, og hva vi får.

Motreaksjoner kommer

Omstilling som vi av natur ikke liker. Opplever folk at ting blir vanskeligere og dyrere, kommer motreaksjoner som de gule vestene i Frankrike og bompengeopprøret lokalt.

Vi er villige til å betale for ting, når det er sammenheng mellom hva vi betaler for, og hva vi får. Er koblingen uklar eller fraværende, kommer aggresjonen. Krav til forandring, krever nye tanker om måten vi utformer skatter og avgifter.

Noen eksempler fra hverdagen vår:

  • 1. Bompengemodellen som finansiering for bymiljøpakken. En hovedinnvending er at finansieringspakken kollapser om vi faktisk gjør det «pakken» sier vi bør. Slutter vi å kjøre bil og begynner å ta bussen og sykle, så blir det ikke penger til buss- eller sykkelveier. Finn fem feil.
    En bedre modell er at vi som samfunn bestemmer hvilke trafikkløsninger vi ønsker og betaler for dette via ordinær skatt. Bompenger eller veiprising trenger da kun brukes til å lokke oss til å endre litt på vanene våre.
  • 2. CO₂ avgift på drivstoff. Et av Solberg regjeringens siste grep var å øke CO₂-giften på bensin med noen øre. De 340 kronene dette i snitt ville kostet oss, skulle vi få tilbake i form av økt bunnfradrag på skatten. Men det er det sikkert ingen andre enn finansministeren som noen gang har fått med seg.
  • En mye bedre modell kan kopieres rett fra Canada, nemlig «karbonavgift til fordeling» – KAF. Man tar inn en gradvis økende karbonavgift på diesel og bensin. Så langt kjenner vi det igjen. Men pengene forsvinner ikke i «det store sluket». 90 prosent av avgiftene som kommer inn, deles ut igjen som en direkte betaling til innbyggerne. De fleste får mer penger tilbake enn de betaler i karbonavgift. De største forbrukerne betaler mer i avgift enn de får tilbake. Endrer man forbruket sitt og bruker mindre drivstoff – så gir det lett synlige økonomiske fordeler.
  • 3. Det kan heldigvis være lenge til vi får en vinter med årets strømpriser. Men skal vi elektrifisere sokkelen og ferjer, busser, biler, bygge batterifabrikker og datalagre, så blir det ikke akkurat noe overskudd på strøm. Mange kan og vil nok sikre seg mot lignende prissjokk ved å inngå fastprisavtaler. Men som land kan vi også innføre en tilpasset KAF-modell for strømmen. Det er vi innbyggere som via kommuner og stat eier praktisk talt alt av produksjon og distribusjon av strøm i Norge. Når Statkraft får superprofitt, så kunne vi glede oss over at staten får mer penger til velferd. Men når prisen går så høy som nå, surner den gleden ganske ettertrykkelig.
    En enkel modell er da å legge inn som forutsigbar modell at alt overskudd over et visst nivå, deles raskt og direkte ut til innbyggere som eiere. Det trenger ikke være så veldig mye vanskeligere enn det årlige utbyttet fra Coop butikkene. Men må selvsagt deles ut mye raskere. Uansett virker en slik modell sånn at det er smart å montere solceller og spare på strømmen. Men det gir oss også penger tilbake, hvis det blir uforutsett høye strømpriser.

Direkte og forståelig

Disse tre eksemplene viser at vi både trenger og kan få måter å bruke skatt på som kobler sammenhengen mellom tiltak og folks privatøkonomi på en mer direkte og forståelig måte. Skatter eller avgifter som skal bidra til at vi endrer på gamle vaner, blir ikke bare «enda en avgift». Alt ender ikke i den store og anonyme statskassen. Pengene vi får tilbake, kan vi bruke til å finansiere nye vaner. Men da må også politikerne som bestemmer tenke nytt

Publisert: