Jeg er livredd – hun skal vel ikke dø fra oss?

KRONIKK: Aftenbladets historie om Liv Monika skremmer meg, for den ligner historien om vår «Eva» på snart 18 år. Hun skal vel ikke dø fra oss?

Da Liv Monika, som Aftenbladet fortalte om forrige helg, ble psykisk syk og skulle få hjelp, ble hun i stedet sendt som en kasteball mellom leger og psykologer. Flere opplever det samme.

Debattinnlegg

  • Anonym kvinne
    Anonym kvinne
    (Aftenbladet kjenner vedkommendes identitet)
Publisert: Publisert:
  • Forfatteren er anonymisert av hensyn til datterens personvern.

Jeg ligger våken i sengen. Lytter etter små detaljer som kan gi meg et hint; stikker hun ut snart, skader hun seg på rommet? Jeg ligger delvis påkledd. Har sprunget ut uten klær før og vet hvordan kulden biter. Særlig etterpå. Når alt er over og hun er i sykebilen. Hun orker ikke å leve. Vil dø. Ikke egentlig, men livet er for vanskelig.

Da ballongen sprakk, forsvant Eva i den form vi kjenner henne. Hun ble et krakilsk monster som kjemper på liv og død. Hun må ha hjelp for å overleve. Vi hjelper henne, tar imot kriseskrik og hat og håndterer henne med omsorgsfulle armer. Holder henne fast, bringer henne hjem. Hun hater oss, kjemper og truer. Hun vil dø. Vil ikke ha hjelp. Vil vekk. Hun flyttes hit og dit, og når vi tror at det verste har skjedd, blir det bare verre.

Vi godtar det ikke. Vi elsker henne, og hvis ikke helsevesenet tar vare på henne, skal hun hjem. Alle er enige i vår avgjørelse; – men hvorfor skal vi som familie bære ansvaret for en så alvorlig psykisk syk ungdom? Hvorfor er det ikke et sted hvor Eva kunne blitt stabilisert, fått opparbeide en indre trygghet og sakte lært seg å leve livet med sin egen bagasje? Hvor familien var inkludert og ble styrket i kompetanse på å håndtere dette i fellesskap.

Les også

Liv Monikas historie: Døden i barnevernet

Hvorfor lar vi disse ungdommene bære lidelsen alene? For Eva bærer alene. Selv om vi er vitne til sterke hendelser, får vi ingen informasjon. Hun er helserettslig myndig. Og selv om det er vi som daglig skal gi henne kvalifisert god omsorg, vet vi ingenting om noen ting. Når ble vi degradert til å være statister i vår største krise? Det er vårt barn.

Når psykisk helsevern glipper, forsterker barnevernet problematikken med å flytte de unge. Når forsvant familien som de unges faste trygge holdepunkt i livet? Når ble dype, gode, tillitsfulle relasjoner bare lagt til side? Klart det kan være vanskelige og problematiske relasjoner som må arbeides med, men når ble hele familien og alt nettverk så lite viktig at det er bedre å flytte ungdommen bort?

Hvorfor skal det være bedre borte fra trygge rammer, rutiner, venner og gode relasjoner, som i andre sammenheng knyttes opp imot god livskvalitet? Hvorfor tror en at kompetansen er mye bedre alle andre steder enn hjemme?

Ungdom skal ikke være kasteballer i et system som ikke fungerer! De skal ikke flyttes rundt som om de var en tom koffert!

Les også

Barn med spiseforstyrrelser sendes hjem: – Foreldre får et umenneskelig ansvar

Unge har rett på verdig behandlingstilbud, og helsevesenet har ansvar for å gi dem adekvat behandling. Tvang er i enkelte tilfeller god omsorg. Ved flere anledninger har ansatte i politi, helsevesen og barnevern stått handlingslammet pga. lover og regler. Situasjoner som kunne vært løst rolig og fredelig, har eskalert til traumatiske hendelser.

Utallige ganger har vi avhjulpet systemet, fordi vi ikke er regulert av de samme lovene. Vi kan ta henne, slik vi gjorde da hun var et lite barn som ville hoppe i sjøen uten å kunne svømme. Vi har beskyttet henne fra seg selv og egne destruktive handlinger. Innerst inne vil hun leve. Det er vår jobb å hjelpe henne å få dette til. Hvorfor tvinges systemet til å se at hun går til grunne? Er dette god nok omsorg for en ungdom i krise? Skal vi redde de unge, må de beskyttes.

Tvang er komplisert pga. spennet mellom plikten til å hjelpe, og unges rett til selvbestemmelse, men de unge har ingen intensjon om å dø. De vil leve og derfor må adekvat behandling handle om å holde dem i live. Det handler om verdi. Fordi du er så verdifull, beskytter jeg deg fra deg selv, inntil du kan være god mot deg selv. Liv Monika manglet beskyttelse og døde. Behandlingen hun fikk var mangelfull, og systemene gjorde en for dårlig jobb. Frivillighet
holder ikke når selvskadingen fortsetter. En feilberegning, og Eva dør.

Les også

Kronikk: «I kryssilden mellom behov, tvang og omsorgsfull hjelp»

Det er uakseptabelt
om historien får lov
til å gjenta seg selv.

Det handler ikke om hva som er i «disse ungdommenes favør», men om liv eller død. Et liv med noe dårligere prognose, er veldig mye bedre enn død!

Liv Monika sto alene med ansvaret for sitt eget liv den dagen hun ble 18 år. Alle visste hun ikke var i stand til å ivareta seg selv. Likevel blir hun overlatt til seg selv. Alene står hun tilbake med sin sykdom og sine destruktive tanker. Hun får et «frihetsrom» hun aldri skulle hatt. Dette gir henne muligheten til å ta sitt eget liv.

«Dette er ikke den hjelpen hun trenger», tenker politimannen mens han redder Liv Monika. Nei, hun trenger beskyttelse og god omsorg. Hun er ikke tilregnelig i disse øyeblikkene. Hun vil leve, men får det ikke til. Hvorfor i alle dager klarer vi ikke å hjelpe henne?

Les også

Aftenbladet mener: Syke barn skal ha hjelp

Eva er snart 18 år. Hun er ute av institusjonskarusellen og beskyttes hjemme med omsorgsfull tvang, om nødvendig. Familien gjør jobben, men ikke alene. På veien har vi møtt flere ildsjeler, ansatt i ulike systemer, som hjelper oss til å hjelpe henne hjemme. Vi trenger dem. De er avgjørende for hvordan det går videre. Vi frykter fremtiden. Vi har oversikt over alle døgnets timer nå, men Eva vil bo alene, helst flytte langt bort og leve ut sin destruktivitet. Hun er syk.

Hva skjer når hun er 18 år? Vil hun rammes av samme skjebne som Liv Monika, uten at noen har myndighet til å gripe inn? Hvem har ansvaret for at dette ikke skal skje? Det er uakseptabelt om historien får lov til å gjenta seg selv. Hendelsen med Liv Monika krever at det skjer endringer raskt. Vi vil ikke miste Eva.

Publisert:
  1. Livet
  2. Psykisk helsevern
  3. Barnevern
  4. Krise
  5. Familie

Mest lest akkurat nå

  1. Utslitte turister trenger hjelp ned fra fjellet

  2. Nå er det slutt for «oljemesså»

  3. Trafikkulykke på Motorveien - lange køer

  4. Jonas Gahr Støre mener at folk flest ikke forstår strømkrisa. Han har litt rett i det

  5. Fem rekkehus totalskadd

  6. Talentet sluttet i Viking – nærmer seg ny klubb