Det du putter i din kropp går ut over meg!

DEBATT: Jeg leste kronikken Min kropp mitt valg! og tenkte; Har du spurt noen som er glad i deg hva de synes om din rusbruk? Er det du som bruker rus som bestemmer når din rusbruk går ut over andre, eller er det dine nære som kjenner dette best?

Debatt

Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av Aftenbladets debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Veldig mange utvikler et problematisk rusbruk og får alvorlige problemer og konsekvenser av dette. Det er ikke mange som har et slik forhold til det som du beskriver i kronikken. Du nevner ingen nære rundt deg, vi lever jo alle sammen med andre på en eller annen måte gjennom familie, jobb, venner osv. Er det ingen som vet at du ruser deg, eller ruser du deg så lite at ingen pårørende merker det eller finner det problematisk?

En annen persons rusbruk gjorde meg syk. Jeg gikk med konstant høye skuldre, fikk mageproblemer, hodepine og var alltid i beredskap. På et tidspunkt handlet hele livet mitt om å hjelpe han, i stedet for å leve mitt eget liv. Hans rusbruk styrte og påvirket mitt liv i mange år. Det var som å leve i en berg-og-dal-bane av følelser, fra håp om at han skulle slutte å ruse seg, til sorg over å ha mistet han til rusen, til redsel over at han skulle dø.

Jeg har levd som pårørende til rusbruk over veldig mange år og beskriver det som et rushelvete, et helvete jeg hadde null kontroll over. Jeg har vært redd for døden, og har ønsket døden komme. Jeg har faktisk ønsket den rusavhengige død. Så vondt og vanskelig har det vært å måtte forholde seg til konsekvensene av hans rusbruk. Det er veldig vondt å sitte å se på at noen ruser seg bort fra livet sitt, fra familie, hus og hjem. Avhengighet og rusproblemer angår absolutt ikke bare personen som bruker dette, men hele familien og alle som er glad i deg.

Fysiske symptomer relatert til stress, hodepine, mageproblemer og lignende er gjengangere hos pårørende, og det er ikke uten grunn. Pårørende bekymrer seg syke, og gjør alt de kan for å hjelpe på bekostning av seg selv. Vi blir utslitt av å leve i konstant beredskap.

Rusreformen du referer til var jeg imot, den hadde store mangler og pårørende var ikke engang representert. Debattklimaet i etterkant av dette har vært stygt og få ønsker å formidle hva de mener, hvis de er mot en avkriminalisering. De største problemene med rusbruk er ikke straffen, rullebladet og stigmaet, men ødelagte liv og relasjoner. Hva du putter i din kropp vil gå ut over flere enn deg selv.