Blidensol sykehjem: Saken dreier seg om religionsnøytralt arbeidsantrekk

DEBATT: Hva som er rett lovforståelse i hijab-saken, får det bli opp til juristene å finne ut av. Så kan vi andre deretter diskutere om der er grunn til å foreta lovendring.

Flertallet i styret ved Blidensol sykehjem står fast på at det er forskjell mellom lovens forbud mot diskriminering på grunn av religion og et uniformsreglement som forbyr bruk av religiøse plagg, som det mener en hijab er.
  • Kirsten Smedvig, Thomas Middelthon sr.
    Styremedlemmer, Blidensol sykehjem
Publisert: Publisert:
icon
Denne artikkelen er over fem år gammel
iconDebatt
Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av Aftenbladets debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Forrige fredag var det årsmøte i Pleiehjemsforeningen i Rogaland, som eier Blidensol sykehjem. Der ble styret gjenvalgt. Møtet forkastet dessuten et mistillitsforslag som var stillet i den såkalte hijab-saken.

Les også

- Rabaldermøte på Blidensol

Denne saken dreier seg om at driftsstyret, hvor foreningen har flertall, har vedtatt et arbeidsantrekk som utelukker religiøse plagg. Det har fått en ansatt som vil bruke hijab, til å klage til Diskrimineringsombudet, som har gitt henne medhold. Det har foreningen påklaget videre til Diskrimineringsnemnda. Den som taper der (i dag, red.anm.), kan eventuelt bringe saken inn for domstolene.

Saken har betydning langt utenfor både hijab og islam.

Religiøs tro og adferd

Loven forbyr at noen forskjellsbehandles negativt pga. «religion». Det kalles diskriminering.

Foreningen mener at bare troen vernes på denne måten. Derfor nektes ingen ansettelse pga. sin trosbekjennelse. Andre mener derimot at også praktiseringen av troen, altså religiøs adferd, går inn under lovens begrep «religion» og derfor er forbudt som begrunnelse for forskjellsbehandling. Disse er allikevel enige i at ikke all religiøs adferd har slikt vern, men hvor grensen går, sies der intet om. Slik mener ombudet at i hvert fall det å bære hijab i vårt tilfelle overstyrer et i og for seg lovlig styrevedtak om arbeidsantrekk.

Hva som er rett lovforståelse, får det bli opp til juristene å finne ut av. Så kan vi andre deretter diskutere om der er grunn til å foreta lovendring. For hvis Diskrimineringsombudets lovforståelse er den rette, innebærer det at den gudbefalte adferd overstyrer lovlig vedtatte menneskelige beslutninger. Da står det mellom teokrati og demokrati. Og da er der etter manges mening grunn til å sette foten ned jo før jo heller. Saken har derfor betydning langt utenfor både hijab og islam.

Har ordføreren ryggdekning for dette i bystyret? Og har hun klarert dette med sitt parti Høyre?

Forbausende støy

Ellers er vi forbauset over den støy saken har medført på det praktiske plan og særlig de bastante standpunkter enkelte aktører har inntatt.

En ting er at hijab-brukerens arbeidskolleger har støttet henne uten nærmere begrunnelse. At Aftenbladet pisker opp stemningen så godt det kan, får stå for avisens regning.

Men at ordfører Christine Sagen Helgø med stab til de grader tar hijab-brukerens parti som hun gjør, og endog før rettslig avklaring truer med å heve kommunens samarbeidsavtale med foreningen, forbauser. Har ordføreren ryggdekning for dette i bystyret? Og har hun klarert dette med sitt parti Høyre?

Les også

Thomas Middelthon sr.: Jeg registrerer at Aftenbladet driver en kampanje mot styret ved Blidensol

Les også

Thomas Middelthon sr.: Aftenbladet fortsetter kampanjen mot Blidensol-styret

Også Sykepleierforbundets lokalleder Nina Horpestad forbauser når hun uten nærmere begrunnelse tar hijab-brukerens parti og bebreider foreningen for at den «beskylder» hjemmets administrasjon for å være illojal, hvilket den vitterlig var mot styret, som er den eneste en administrasjon skylder lojalitet. Har Horpestad klarert sine standpunkter med forbundets styre eller medlemsmasse? Vi ser i hvert fall ikke umiddelbart at sistnevnte nødvendigvis er tjent med hennes standpunkt.

Publisert: