Aldrilandet Stavanger – mer behagelig enn den virkeligheten vi skal betale for

KRONIKK: Det er mye stilig å se i annonsene for de nye store bo- og leilighetskompleks i Stavanger. Bølgeskvulp, stillhet, sol, grønne parker og uforstyrret utsikt er litt av den fabelaktige virkeligheten. Kan vi ta det med ei klype salt?

Publisert: Publisert:

Paradis Brygge ved Strømsbrua og Hillevågsvatnet, slik utbygger Kruse Smith presenterer den. Fra bakkeplan blir opplevelsen en helt annen. (Illustrasjon: Ghilardi + Hellsten Arkitekter)

Debattinnlegg

  • Kristin Hoffmann
    Journalist og forfatter, Stavanger
iconDenne artikkelen er over tre år gammel

«Think of all the joy you'll find when you leave the world behind, and bid cares goodbye.»  Med dette flyr Peter Pan til det utopiske drømmelandet som bare barn kan oppsøke, om natten. Det var Sir James Barrie som skapte det imaginære eventyrlandskapet Aldriland, og det er noe aldriland-lignende over annonsene som for tiden er på trykk og nett for store nærings- og leilighetsprosjekter under utvikling i Stavanger. Det skal ikke mange sekundene til før jeg for eksempel stusser over et utsiktsbilde av et trehuslandskap som vanskelig kan se slik ut – i så fall med en god kikkert – fra det stedet leilighetene i en av disse annonsene skal opp.

Et solforgylt Disney-landskap er mer behagelig enn den alminnelige virkeligheten av blokklandskap, skygger og trange uterom som vi egentlig skal betale for.

Helt rett

Disneys animerte verden er like eventyrlig som det er sant at reklame ikke er objektiv og fakta-nøytral informasjon. Alle vet det. Den som skal selge, vil med rette konsentrere seg om fordelene. Tetthet og arealutnyttelse sies det ikke mye om, og ingenting er galt med det. Ja, bare så jeg allerede her blir misforstått rett. Annonsørene har en profittstyrt agenda, og det er både realt, nødvendig, formålstjenlig og opportunt. Alle vet at reklame er forherligende av natur, og ingen forventer at noen skal snakke ned det rykende varme brødet – eller muligheten til å gjøre seg enda rikere på det. Kanskje er det nettopp det som er greia: At vi ikke reagerer på å se og høre det entydig delikate budskapet. Vi kan godt visualisere et indre, solforgylt Disney-landskap. Det er mer behagelig enn den alminnelige virkeligheten av blokklandskap, skygge og trange uterom som vi egentlig skal betale for.

Men skygge kan det langs denne sjøkanten ikke bli manko på.

Paradis

Første byggetrinn av Paradis Brygge er i gang. Brygge og brygge, er jeg fristet til å si, og Paradis er det vel strengt tatt heller ikke. De får kalle det hva de vil. Det er kanskje viktigere info at deler av leilighetsbyggene som prosjektet totalt skal bestå av, vil ha vei- og togtrafikk som nærmeste utsikt. Nærhet til kollektivtransport, kalles det. Blikket, som på bildet i en av annonsene er vendt mot den eldste trehusbebyggelsen innerst i Hillevågsvatnet, vil i virkeligheten først treffe den hardt trafikkerte Strømsbrua, hvis en kikker den veien, eller Felleskjøpets gigantiske og tidvis rykende siloanlegg, om man vender hodet den andre veien.

Slik presenteres Bispelagaard Brygge på Kullimporten i Hillevåg. Legg merke til blokken til høyre som delvis skjules av skyene. (Skjermdump fra prosjektets hjemmeside)

Ikke snakk

Men for all del. Vi trenger ikke å snakke om det. Ingenting er heller galt med noen av delene. Alle vet at både Felleskjøpet og Strømsbrua er der fra før, og jeg ser flere kvaliteter ved Paradis Brygge, som for eksempel gatetun, noe grønt, og stier ned til sjøen. Men skygge kan det langs denne sjøkanten ikke bli manko på. Steinkastet sørover, der Kullimporten nå heter Bispelagaard Brygge, vil Skanska og Base Property ha tillatelse til en over 20 etasjes høy boligblokk. De vil også ha fire boligblokker langs vannkanten, umiskjennelig like mye annet i samme kategori. Det er helt sikkert tilfeldig, men på illustrasjonen har toppen på høyblokka «fordunstet» i en sky på himmelen, og de øverste etasjene ligger skjult bak en tekstlapp med påskriften «Under utvikling».

Hvilke menneskelige kvaliteter og dimensjoner som skal gjelde for utviklingen av denne delen av byen, er det nå opp til politikerne å dvele ved.

Avviser høyblokk

Men administrasjonen vil ikke la «Bispelagaard brygge» bli slik som det i denne «teaseren» er illustrert. Anbefalingen er å avvise hele forslaget. Det overskrider graden for utnytting, og er i strid med bestemmelsene om uteoppholdsareal og lekeplass. De er for små og utilstrekkelige. Det sikrer heller ikke grøntdraget langs sjølinja, men vil tvert imot være en kompakt og nærmest sammenhengende bygningsmasse i landskapsrommet rundt Hillevågsvika, heter det i anbefalingen fra byplansjefen. Hvilke menneskelige kvaliteter og dimensjoner som skal gjelde for utviklingen av denne delen av byen, er det nå opp til politikerne å dvele ved.

Les også

Nytt nei til Skanska og Base Property i Hillevåg

Utallige variasjoner

På nordsiden av sentrum, på østre sjøside av Kalhammeren, er den såkalte Innseilingå for salg, «hus og hytte i ett», totalt 117 leiligheter fordelt på fem «flotte» bygg. Flotte? Byggene er ikke så ulike den blokkbebyggelsen vi har sett utallige variasjoner over før, blant annet på østre del av Storhaug. Hva gjør dem flotte? Hva er det med arkitekturen som beriker bydelen, og som gir bygningene og uterommene særpreg og kvalitet?

Rett rundt svingen for Innseilingå er Byfjordparken i realiseringsfasen, blokk-konstruksjoner til kontor og næring foran en vidåpen «brygge» mot sjøen, og leilighetsblokker i bakgrunnen, nærmest Dusavikveien. Prosjektet innebærer høy utnyttelse, og tettheten vil få konsekvenser, spesielt for solforhold, der boligblokkene langs veien kaster skygger på fellesareal og boliger i nederste rekke, hvor en del boenheter har begrensende kvaliteter fra før, heter det i saksforslaget. Ifølge Byfjordparkens egen nettside, skal stedet bli: «Stavangers nye grønne bydel ved fjorden.»

I sjøkanten står det en kiste med gull, og ikke langt unna duver Aldrilandet. Velkommen til det nye Stavanger.

Tilsvarende og likt

Sannheten er vel at det meste som for tiden bygges, er ganske tilsvarende og likt. Det er høye og store flater med vegg, sett fra bakken. Det er monotont, tett, massivt og trangt. Det er effektivt utnyttet, og det er omtrent slik de som styrer byutviklingen tror at det må være – eller ikke har hatt noe bevisst forhold til. Muligens har det viktigste vært at byen skal vokse og skaffe seg mer plass som folk kan bo og arbeide på. Det er naturligvis et viktig argument. Men svært få av de nye bygningsmassene skiller seg ut, og trolig vil også innmaten bli ganske standardisert og ordinær. For utbyggerne og eiendomsmeglerne gjelder det altså å finne den unike knaggen å henge salgsobjektene sine på. I sjøkanten står det en kiste med gull, og ikke langt unna duver Aldrilandet. Velkommen til det nye Stavanger.

(Kronikkforfatteren bor selv i Paradis. Red.mrk.)

Les også

Høyre-utbrytere sørget for at trehus ble reddet i sentrum

Les også

Nytt nei til Skanska og Base i Hillevåg

Les også

Ståle Økland: «En by blir det den vil være»


  • Om uterommene i Stavanger:
Les også

– Vi må slutte å lage uterom i byen som ingen vil bruke

Les også

– Det som fungerer i andre byer vil fungere i Stavanger også


  • Om tomtesaken i Hafrsfjord:
Publisert:

Les også

  1. Tomteslaget ved Hafrsfjord

  2. Ekspert: – Raustein kan trekke seg

  3. – Kan svekke tilliten til politikerne

Mest lest akkurat nå

  1. Ingebrigtsen gjør narr av Warholm-utspill

  2. Sigrid Sollund blir kjempeengstelig hver gang sjefen ber om et møte. Det er hun ikke alene om.

  3. Bil begynte å brenne under kjøring på fylkesvei 44

  4. City Bistro legger ned etter 33 år: - Det er trist, men vi ser ingen annen utvei

  5. Viking-helten fortsatt taus om fremtiden: – Vil ikke tenke på det nå

  6. Den kommende Røde Kors-presidenten har alltid en plan. Da sønnen fikk skallen splintret på Utøya, hadde hun 27.

  1. Stavanger
  2. Skanska
  3. Base Property
  4. Kruse Smith
  5. Byutvikling