Hva når Stavanger kommunes gjeld blir politisk uhåndterlig?

KRONIKK: I løpet av de siste 24 gullår i oljebyen, under bare to ordførere, har Stavanger kommune greid å øke gjelden fra nesten null til 8 milliarder. Det styres nå mot 11 milliarder i 2023. Hvor alvorlig er dette?

Publisert: Publisert:

Debattinnlegg

  • Harald N. Røstvik
    Professor, Institutt for sikkerhet, økonomi og planlegging (ISØP), UiS

Noe av svaret finnes kanskje i historiebøkene? Tidligere byarkivar, historiker og dr.art. Bodil Wold Johnsen holdt i Byhistorisk forening 29.11. et interessant foredrag med tittel «Politisk strid og kriseforlik i mellomkrigstidens Stavanger».

Hun behandlet spørsmålet om hvorfor så mange i Stavanger ble medlemmer av Nasjonal Samling (NS). Hun viste blant annet til vanskelige tider med arbeidsledighet og stor kommunal gjeld (52 millioner). Koblet med forsøk på gjeldssanering, noe som var vanskelig i en periode med deflasjon, rammet de økonomiske innstrammingene hardt og gjorde muligens vondt verre, slik jeg oppfattet henne? Så langt historikeren.

Les også

Sven Egil Omdal: «Stavanger – fascistbyen»

I dag og i 2030

Hvis man regner om, inflasjonsjusterer, gjelden fra mellomkrigstiden (1925) på 52 millioner kroner til 2018-kroner, får man – ifølge prisstigningskalkulatoren, til Statistisk sentralbyrå (SSB) – 1,252 milliarder kroner. Stavanger hadde den gang 55.000 innbyggere. Gjelden per innbygger var følgelig ca. 22.775 kroner av 2018-verdi.

Den kommunale gjelden er i 2018 vokst til 8 milliarder kroner. Fordelt på dagens 135.000 innbyggere gir det 59.260 kroner per innbygger.

Hvis vi ekstrapolerer frem mot 2030 – hvor SSB mener Stavanger vil ha 134.144 innbyggere færre enn i 2018, når de to nye kommunene i Nye Stavanger ikke er medregnet – så vil gjelden være minst 11 milliarder kroner. Fordelt per innbygger blir det 82.000 kroner.

Følger

Dette er nesten fire ganger så mye per innbygger som i mellomkrigstiden. Å redusere gjelden vil kunne gå ut over kommunale tjenester, redusere handlefriheten og muligheten for å ta opp nye lån som motkonjunkturtiltak. Dette kan skape uro. Stavanger kommune har i praksis allerede mistet sin økonomiske frihet. Det er en farlig situasjon. Byen har ikke ressurser til å møte vanskelige tider med. Kanskje det nå er tid for et nytt tverrpolitisk kriseforlik?

Rådmennene i denne perioden med gjeldsoppbygging har møtt varslere, som undertegnede, med knallharde replikker. Da jeg kritiserte gjeldsøkningen for 13 år siden, ble jeg møtt med motstand fra tidligere rådmann Ole Hetland om at Stavangers gjeldsøkning skulle stabiliseres, og at toppen skulle nås med rundt 2,5 milliarder kroner i ordinære lån i 2006/2007, og deretter skulle gjelden falle. Det måtte jeg da forstå, eller var jeg «bunnløst uvitende?» spurte han i en overskrift i RA.

Nye toner

Jeg oppfatter det derfor som litt av en snuoperasjon at nåværende kommunedirektør (som nå er tittelen) Per Kristian Vareide 5,5 milliarder senere plutselig er havnet på min side og ser på fremtiden med et kritisk blikk. I Aftenbladet 26. oktober brakte avisen hele tre sider stoff om rådmannens formaninger om Stavangers handlings- og økonomiplan 2020–2023: «Alle piler peker feil vei» (førstesiden). Lånegjeldens økning har vært voldsom. Hvis trenden fortsetter, «kan Stavanger stå i fare for å havne på Robek-listen. Robek er plassen for kommuner og fylkeskommuner i økonomisk ubalanse som må søke staten om godkjenning til blant annet å ta opp lån» […] «da mister vi styringen over kommunen», sa kommunedirektøren.

Det er prisverdig og oppsiktsvekkende at en kommunedirektør/rådmann for første gang offentlig tar ordet Robek-listen i sin munn. Det er en milepæl at Aftenbladet dekker gjelden bredt. Det er dessverre 10–15 år for sent. Pressen burde hatt en langt mer kritisk holdning til lånegjeldsutviklingen, tatt fatt i de kritiske innspill som kom fra noen få underveis og løftet dem opp på redaksjonell plass.

Les også

Kommunedirektøren varsler kutt og mindre handlingsrom

Les også

– Vi kommer ikke utenom å effektivisere

Les også

– Det er rene luksusfellen, dette her

Ansvaret for den uheldige utviklingen må deles på mange:

  • Det politiske flertallet de siste 24 år, ledet av Høyre sammen med sentrumspartiene KrF, Sp og Venstre, og periodevis med hjelp fra Ap, Pp og Frp.
  • Det politiske mindretallet for ikke å ha protestert høyere.
  • Forsiktige rådmenn som har tatt enorme sjanser på vegne av oss alle.
  • Pressen for ikke å ha løftet saken opp på agendaen, men bagatellisert den.
  • Byens innbyggere for ikke å ha brydd seg om neste generasjons fremtid, selv om mange av dem har erfaring fra drift av alt fra små til store bedrifter eller sin egen privatøkonomi. De burde vel skjønt at å drive med konstant underskudd, som dekkes inn med lån for å få det til å gå rundt, før eller siden ender vondt?

Da bystyret diskuterte gjelden i mai 2013, satt undertegnede på tilhørerplass. Partiene som var ansvarlige for gjeldsøkningen, sto begeistret frem og bedyret at gjelden var uproblematisk. Et par år senere forsvarte John Petter Hernes (H) i mediene gjeldsøkningen med at andre kommuner er verre stilt, såkalt «whataboutism».

Les også

Harald N. Røstvik (2014): «Bærekraftig økonomi, Hernes?»

Les også

Torunn Egge Roux (2015): «Regningen etter Sevland»

Les også

John Peter Hernes (2015): «Sevland + Roux = ikke sant»

Robek neste?

Ifølge kommunedirektør Vareide har gjeldsgraden, som politikerne har vedtatt ikke bør overstige 60 prosent, nå passert 70 og vil lande på 90 prosent i 2023. Det er uten at startlån, som kommunen garanterer for, er medregnet. Dersom startlån inkluderes, er gjeldsgraden i dag 92 prosent og den vil være 113 prosent i 2023 (se illustrasjonen).

Så nå er vi da her, og Robek-listen er i sikte. Gjennomgangsfiguren i gjeldsvekstperioden de siste åtte år har vært ordfører Christine Sagen Helgø (H). Hun var også en stadig mer sentral politiker de siste 12 av de av de 16 årene Leif Johan Sevland (H) var gjeldsoppbyggende ordfører fram til 2011. Hun og de andre medansvarlige etterlater seg et gjeldstynget Stavanger når hun nå går til sin nye jobb som investeringsdirektør i Camar AS.

Les også

Jan Zahl: «Reddar ein fattige ved å gi til dei rike?»

Les også

Hilde Øvrebekk: «Vi må bruke penger på andre tiltak i skolen enn gratis skolemat»

Les også

Torunn Egge Roux (2015): «Regningen etter Sevland»

Les også

John Peter Hernes (2015): «Sevland + Roux = ikke sant»


Publisert:

Les også

  1. – De styrende partier i Stavanger bør finne ut om kommunedirektøren trenger avløsning

  2. – Ingen partier snakker om de sakene jeg er opptatt av

Mest lest akkurat nå

  1. Viktig sandneshistorie skal opp i dagen

  2. Rogalending i 30-årene pågrepet og siktet for seksuelle overgrep mot hunder

  3. Høstmarken i Randaberg er avlyst

  4. Fem koronasmittede tok hurtigbåt hjem

  5. Ingrid (76) ble smittet på bussen: – En fantastisk tur, jeg kjenner meg helt frisk

  6. Bate bygger blokker og ødelegger Køhler-eiendommen!

  1. Annet
  2. Stavanger kommune
  3. Gjeld
  4. Kommuneøkonomi
  5. Leif Johan Sevland