Ja, vi må tørre å snakke om selvmord!

DEBATT: Jeg skal være varsom med å si at jeg har svar på årsakene til selvmord. Men jeg har gjort to forsøk og kan si hva det har handlet om for meg. Det har vært livskriser, vonde følelser skam og alkohol.

Publisert: Publisert:

«Mine forsøk kom ikke som et lyn fra klar himmel. Å føle at jeg ikke mestrer det andre mestrer, er vondt, om det er jobb, familie eller kjærlighet», skriver mann 50. Foto: Illustrasjonsbilde/Scanpix

Debattinnlegg

  • Anonym mann
    (Aftenbladet kjenner vedkommendes identitet)

I etterkant av Ari Behns tragiske bortgang har det skjedd mye fint. Jeg tror som mange andre at vi må tørre å snakke mer om dette. Løsningen er mer åpenhet, men ikke bare via Facebook, fakkeltog og talkshow. Jeg tror vi må være mer åpne om at livet er strevsomt for mange av oss. Vi må også snakke om de enkle tingene som skaper bedring, vise det går an å få det bedre, og skape håp, for mange klarer seg. Vi må formidle betydningen av den ene gode hjelperen, vennen, kollegaen som bryr seg. Som i tillegg til å dele et innlegg på Facebook i jula også tar opp telefonen i februar og ringer den som sliter. Et lite «hei hvordan går det egentlig med deg?» kan bety mye for mange. Vi må også snakke om hvilke ordinære hjelpetiltak som er gode, for meg ble det fastlegen som gjorde mer en forventet.

Jeg tror vi alle kan bli flinkere å ta vare på hverandre.
Les også

Leder: Viktig åpenhet om selvmord

Nederlag og skam

Mine forsøk kom ikke som et lyn fra klar himmel. Å føle at jeg ikke mestrer det andre mestrer, er vondt, om det er jobb, familie eller kjærlighet. Da jeg datt ut av arbeidslivet i 2000 var jeg styrmann, i full jobb, og hadde en posisjon i samfunnet. Noen år etter følte jeg meg som en byrde, jeg var rusavhengig, en belastning for familien og samfunnet. For 15 år siden hadde jeg derfor mitt første selvmordsforsøk, det skjedde etter rusbehandling, jeg fikk et tilbakefall kort tid etter behandlingen, nederlaget og skammen var total. Jeg prøvde å komme meg i behandling igjen, men møtte en stengt dør. Når det samme skjedde i år, var det etter et samlivsbrudd som medførte et tilbakefall til rus etter 13 år som rusfri. Skammen over tilbakefallet kombinert med frykten for ensomhet, sinne og sorg gjorde at alt ble for mye en mørk natt.

Medmenneske med kort ventetid

På et tidspunkt tenkte jeg, jeg trenger noen som vet hvor vanskelig livet mitt er, noen som vet at jeg er fylt med en destruktivitet jeg ikke klarer å stå i over tid, denne noen ble for meg min fastlege. Hun var tilgjengelig, brydde seg, hadde omsorg og tålte det jeg stod i. Hun var skeptisk til å inneha behandlerrollen, og sa: «Dette er utenfor kompetansen min, du trenger terapi, du trenger en ekspert». For meg var kunnskapen og kursene i samtaleteknikk lite viktig, jeg trengte et tilgjengelig medmenneske med taushetsplikt, og det ble henne. Jeg kjente ofte at å ta opp så mye av tiden til en travel fastlege utfordret meg, men jeg trengte samtalene. Jeg trengte ei som kunne romme min livssmerte, som kunne få mine ufiltrerte tanker og hjelpe å sortere. I dag tror jeg ikke mine selvmordsforsøk egentlig har handlet om et ønske om å dø, det handlet nok for meg om at livet et kort øyeblikk under alkoholpåvirkning ikke var verdt å leve. Om mine forsøk kan jeg si at for meg var det som skjedde logisk, livet gjorde ganske enkelt for vondt, et kort lite øyeblikk. Det er ikke tilfeldig at fellesfaktoren i forsøkene med 15 års mellomrom var indre smerte, skam og alkohol.

Hjelp på våre premisser

Jeg tror vi alle kan bli flinkere å ta vare på hverandre. Men vi må også forstå at ikke alle ønsker å snakke om vonde, såre ting med familie, venner og kolleger. For mange av oss blir de relasjonene et friminutt fra det som er vanskelig. Kanskje nettopp derfor trenger vi gode tilgjengelige tjenester som kan gi hjelp på våre premisser, slik at vi som har det vanskelig, får velge hjelpen og hjelperen vi tror kan hjelpe. Jeg var heldig som fant ei jeg stolte på, ei som i en travel hverdag møtte meg der jeg var, som forstod skammen min. Ei som så at jeg ikke hadde tid til vurderinger i henvisningsmottak, eller til å kjempe for å få plass på en privatpraktiserende psykologs ventelister. Alle er ikke så heldige.

Publisert:

Les også

  1. Selvmordstanker: - Ikke bare psykisk syke har dem

  2. Hjelpetelefoner ringes ned etter Ari Behns selvmord

Mest lest akkurat nå

  1. Han har skrevet mange fabelaktige bøker. Denne er så bra at det knapt kan gjøres bedre.

  2. – Du skrur på tv, og der ser du bussen din

  3. To nye smittetilfeller i Stavanger

  4. Skole strammer inn: Gym blir ute, garderober stenges

  5. Slik tilbringer tyske Ralf karan­tenen i Norge. Smitte­vern­lege er bekymret

  6. Helsemyndighetenes mest optimistiske anslag: Om ett år kan vi være tilbake til normalen

  1. Debatt
  2. Alkohol
  3. Selvmord
  4. Rusbehandling
  5. Taushetsplikt