Skoleåpning: Vær obs på de elevene som blomstrer med hjemmeskole!

KRONIKK: Hva med dem som gruer seg til at skolen starter igjen – og som aldri før har gjort så mye skolearbeid som i tiden med hjemmeskole?

Publisert: Publisert:

For enkelte elever har hjemmeskole vært en friplass fra en stressende og utrygg skolehverdag, og det kan bli tøft å møte på skolen igjen. Da trengs det god oppfølging og godt elev–hjem–skole-samarbeid. Foto: Thomas Brun, NTB scanpix

Debattinnlegg

  • Trude Havik
    Førsteamanuensis i pedagogisk psykologi, Læringsmiljøsenteret ved UiS
iconDenne artikkelen er 110 dager gammel

Informasjonen i artikkelen kan være utdatert. Gå til vårt direktestudio for siste nytt om korona-utbruddet.

-> Gå til direktestudio

Mandag 27. april åpner skolene igjen for 1.–4. trinn. Målet er at alle elever skal tilbake til skolen før sommeren, med en gradvis gjenåpning av skolene. For noen elever er det en herlig følelse å skulle tilbake til skolen, fordi hjemmeskole ikke har vært ensidig positivt. De kan ha opplevd stress med mange innleveringer og kjent på et savn etter medelevene, mens andre har hatt det utrygt hjemme. De gleder seg til å komme tilbake til et trygt skolemiljø og til å møte medelever og lærere.

Men andre elever gruer seg til å komme tilbake til skolen, fordi den oppleves utrygg, stressende, krevende, kjedelig og/eller vanskelig. For de med begynnende skolevegring eller som hadde skolevegring før skolene stengte, kan gjenåpningen av skolen oppleves som tøft og vanskelig. De kan grue seg bare ved å tenke på det.

Les også

Høie: – Målet er at alle elevene skal være tilbake i skolen før sommeren

Medaljens bakside

Vi har lest om elever med skolevegring som har hatt svært gode dager med hjemmeskole, og som aldri før har gjort så mye skolearbeid som nå. Elever som opplever at skolen er et utrygt sted, har nå hatt «fri» fra dette stresset eller angsten, og det er lettere å prestere og lære når vi opplever trygghet.

Likevel, baksiden av medaljen er at det kan ha ført til at noen elever opplever en høyere terskel for å gå tilbake til skolen. Når vi over tid unngår det som vekker angst, øker redselen og stresset når vi nærmer det seg det som er angstfylt igjen.

Noen foresatte har i denne tiden opplevd endelig å ha et barn som blomstrer, og som faglig fungerer på lik linje med de andre. Det er forståelig at de ønsker å ha det slik fortsatt, også når skolene gjenåpner.

Det er likevel en dårlig strategi alltid å holde seg unna situasjoner som vekker negative følelser, også når det skyldes situasjoner eller aktiviteter i skolen. Et klart råd er gradvis tilnærming og eksponering – i trygge rammer med stor grad av forutsigbarhet og oppfølging av voksne i skolen som er tett på og som samarbeider godt med eleven og foresatte.

Les også

Trude Havik: «De som frykter skolen»

Nøkkelen til fremgang

Samarbeid elev–hjem–skole er nøkkelen for å sikre best mulig oppstart og fremgang for elever som sliter med å gå på skolen. Andre instanser kan gi råd, veiledning, konkret hjelp og/eller behandling.

Erfaringer med hjemmeskole bør også evalueres: Hva fungerte bra og mindre bra for den enkelte elev? Dette skal Læringsmiljøsenteret ved UiS og RKBU ved NTNU nå forske på ved å spørre lærere om deres erfaringer med hjemmeskole for elever med fraværsproblematikk.

Kanskje vi kan bygge videre på det som fungerte, blant annet i en overgangsfase for de mest engstelige elevene som opplever at terskelen for å gå tilbake til skolen er som å klatre et høyt og uovervinnelig fjell. De trenger sosial støtte og tilrettelegging, og det kan ta tid. Derfor må vi sammen ta et steg om gangen slik at de til slutt når toppen: skolen. Det forutsetter at skolen er et trygt sted, at elevene opplever mestring og blir sett av voksne og medelever.

Noen foresatte er utrygge når skolene gjenåpner og vil holde barna sine hjemme lenger. Det er derfor viktig at skolene bruker tiden frem til gjenåpning til å trygge foresatte med god og konkret informasjon om hvordan skolene skal opprettholde smittevernet og elevenes trygghet. På den måten kan foresatte trygge barna om at det går fint å gå på skolen igjen.

Det er ikke skoleplikt i Norge, men opplæringsplikt. Foresatte kan derfor velge å undervise barna sine selv. De som ønsker å holde barna sine hjemme lenger, kan gi hjemmeundervisning etter å ha meldt fra til kommunen. I slike tilfeller er det foresatte som overtar opplæringsansvaret, men de kan ikke kreve å få tilsendt undervisningsopplegg fra skolen eller motta fjernundervisning på samme måte som ved stengte skoler.

Les også

Mattelærerens tips: Vanskelig å lære bort gangetabellen? Her er fire supersmarte triks til hjemmeskolen

Skolen – en viktig sosial arena

Dersom foresatte velger hjemmeundervisning for sine barn, kan overgangen til skolen bli enda tyngre for noen elever. De aller fleste har godt av å gå på skolen. Selv om de kan oppnå god faglig læring ved hjemmeundervisning, er skolen også et viktig sted for lek, samhandling, sosial og emosjonell læring og økt sosial kompetanse sammen med jevnaldrende. Den delen må vi ikke glemme.

Elever som sliter på dette området, trenger oppfølging også i denne overgangen, og særlig dersom de har hatt lite kontakt med sine medelever i tiden med hjemmeskole.

Skole og lærere har allerede gjort en fantastisk innsats. I tiden fremover skal de igjen undervise på skolen, i tillegg til å følge opp de nasjonale retningslinjene for smittevern og ha hjemmeskole for elever i risikogruppen. Derfor vil gjenåpning av skolene fortsatt kreve mye av skole og lærere – de skal også i fortsettelsen være kreative, fleksible og vise innsatsvilje, slik at alle elever ivaretas også i den usikre tiden som ligger foran oss.

Vi må samarbeide, fortsette dugnaden og stole på at myndighetene tar de beste valgene for oss alle.

Så «ka då ittepå»? Dette er det ennå for tidlig å svare på, men jeg velger å tro at det går bra, også å gjenåpne skolene. Det kommer likevel ikke av seg selv for elever som strever med å gå på skolen, – og samarbeid er nøkkelen.

Publisert:

Korona-viruset

  1. Stine Grøndal Sesseng gledet seg til å jobbe på kontoret. Så kom kontrabeskjeden.

  2. Nattklubbene i Stavanger får åpne klokken 20

  3. Sjekk alle tiltakene: Innfører forbud mot skjenking av alkohol etter midnatt

  4. Skjult koronasmitte bekymrer FHI

  5. Anja tar toget fra Sandnes til Stavanger hver dag. Nå er det én ting som gjør henne bekymret

  6. Hurtigruten-topp fratrer mens selskapet granskes

  1. Korona-viruset
  2. Skole
  3. Koronaviruset