Sluttord om Stavanger domkirke

DEBATT: Er Riksantikvaren sikker på at betongen gir den optimale løsningen i Domkirken?

«Det blir ikke en større utgravning eller en annen og bedre gulvløsning. Det er synd», skriver innsenderne. Foto: Tommy Ellingsen

Debattinnlegg

  • Frode Iversen
    Professor, Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo
  • Jan Brendalsmo
    Tidl. seniorforsker, Norsk institutt for kulturminneforskning
  • Øystein Ekroll
    Forsker, Nidaros domkirkes restaureringsarbeider
  • Torgrim Titlestad
    Professor emeritus i historie, UiS
  • Alf Tore Hommedal
    Førsteamanuensis, Universitetsmuseet i Bergen, UiB
  • Anna Elisa Tryti
    Kirkehistoriker, Bergen
  • Kristin B. Aavitsland
    Professor i middelalderkultur og kirkehistorie, MF vitenskapelig høyskole
Publisert: Publisert:

Vi takker Riksantikvaren for svar (15. mars i Aftenbladet) og ønsker å komme med noen siste merknader til debatten om Stavanger domkirkes gulv. Riksantikvaren står fast på sitt. Det blir ikke en større utgravning eller en annen og bedre gulvløsning. Det er synd. Den valgte løsningen er gammeldags, fra en tid da betong ble brukt ukritisk i rehabiliteringen av gamle kirker. Er tildekning med armert betong virkelig i tråd med den internasjonale konvensjonen som Norge har underskrevet? Og er Riksantikvaren sikker på at betongen gir den optimale løsningen? Vil ikke pustende kalkmørtel være et mer skånsomt alternativ? Er dette vurdert i lys av forskning på feltet, for eksempel i England?

Riksantikvarens argumentasjon kan diskuteres.

For det første har Riksantikvaren et konsept der hermetisering og utilgjengeliggjøring av kulturlagene regnes som jevngodt med in situ-bevaring. Valettakonvensjonen er basert på prinsippet om «å verne den arkeologiske kulturarv som en kilde for den felles europeiske hukommelse og som et redskap for historiske og vitenskapelige undersøkelser». Det er dette som er angitt i konvensjonen. Sentralt står begreper som «kilde for ... hukommelse» og «et redskap for ... undersøkelser».

«Døde» for generasjoner

Hovedproblemet nå er at lagene ikke blir tilgjengelige for tilstandsovervåking og fremtidige uttak av vitenskapelige prøver. Det vil neppe være noen som vil finne på å bryte opp dette gulvet før det engang er modent for utskiftning. Kulturlagene blir dermed ikke bare «hemmeligheter», de blir «døde» som vitenskapelig kildemateriale for generasjoner av forskere.

Les også

Utgravingen av Domkirken behøver ikke bli en arkeologisk skandale

Les også

Å sikre Stavanger domkirke

Les også

Betonggulv på ukjent grunn under og rundt Domkirken

Les også

Domkirkens hemmeligheter hviler trygt til neste generasjon

For det andre: Spørsmålet om utgravningens omfang. Når man velger å begrave kulturlagene med en så lang tidshorisont som det her dreier seg om, burde man sikret kunnskapen om domkirkens viktige historie ved å tillate en større utgravning. Det ville vært i tråd med Valettakonvensjonen og gitt et langt bedre bilde av domkirkens viktige historie. Normal praksis, om ikke lovfestet, er at staten trer inn med finansiering dersom en arkeologisk utgravning blir urimelig dyr for utbygger. Grensen går vanligvis rundt 10 prosent av tiltakshavers totalbudsjett. Hvorfor bestemmer Riksantikvaren i dette tilfellet at bare en sjettedel av kulturlagene i kirken skal undersøkes, og ikke for eksempel halvparten? Er dette først og fremst en økonomisk vurdering for å spare staten for penger? Et noe større omfang ville vært mer fornuftig ut fra et kunnskapsperspektiv og gitt muligheter for et bedre bilde av historien.

Vi vil for øvrig påpeke behovet for å utvikle en formidlingsplan av disse arkeologiske undersøkelsene i Norges best bevarte domkirke fram mot byjubileet i 2025. NRK-Rogalands veteran Torill Våland er inne på noe viktig, når hun i sitt innlegg (13/3 i SA) skriver om «storytelling», og om det å skape en attraksjon for byen, regionen og landet.

Teknisk rom!

Mange synes det er spennende å besøke en ekte krypt i en gammel katedral når de er på reise i Europa. Det gir en følelse av historie og mystikk. I Stavanger domkirke har man derimot valgt en annen løsning: Det som kan ha vært en flott, original middelalderkrypt under domkirkens kor skal brukes som teknisk rom! Her mister vi en mulighet til å formidle hva en middelalderkatedral er og skal være. Den åpenbare løsningen hadde vært å plassere teknikken et annet sted og tilrettelagt det mulig originale kryptrommet som et spennende sted for visning av bevarte gravplater fra middelalderen og 1600-1700-tallet. Kanskje kunne også utvalgte arkeologiske funn fra utgravningen presenteres. Et sted for historie, ikke teknikk.

Revurder beslutningen

Vi anmoder enda en gang Riksantikvaren om å revurdere beslutningen. Vi ønsker det samme: Å bevare Stavanger domkirke med alt den rommer på en best mulig måte, til glede både for dagens og framtidens forskning, for forvaltning og bruk.

Les også

Domkirkens hemmeligheter hviler trygt til neste generasjon

Les også

Sju arkeologer og historikere: «Utgravingen av Domkirken behøver ikke bli en arkeologisk skandale»

Les også

Riksantikvaren: «Betonggulvet i Domkirken kan trygt fjernes av fremtidige generasjoner»

Les også

  1. Domkirkens 800 år gamle døpefont skadet

  2. Domkirken brannsikres som Notre-Dame

  3. – Vandalisme å ikke grave mer under Domkirken

  4. Jeg tror vi er i ferd med å tabbe oss ut i Domkirken

  5. Finn argumentene for statlige bevilgninge til Domkirken!

  6. Selv om Domkirken er et fredet kulturminne, skal den brukes og da må ting endres i takt med tiden

  7. Restaureringen av Stavanger domkirke må ta hensyn til folks følelser

  8. Lytt til menigheten i Domkirken, ikke rør alteret!

Publisert:
  1. Debatt
  2. Riksantikvaren

Mest lest akkurat nå

  1. Sandnes Ulf strålte og klappet sammen

  2. Kristoffer Joner opplever mye dramatikk i havet utenfor Malta

  3. Mange velger å holde seg hjemme 17. mai

  4. Slår knallhardt tilbake: Gjert Ingebrigtsen mener Vebjørn Rodal er bitter

  5. Sola tapte cupfinalen: – Er litt lei meg akkurat nå

  6. Spilte cupfinale for Sola etter to treninger med laget