Hvem skal ta ansvaret for å sikre kommunenes velferdstjenester?

DEBATT: For øyeblikket er det lærere, sykepleiere og andre medlemmer av Unio som tar ansvaret for å ivareta kommunale utdannings- og helsetjenester ved å streike. Sånn bør det ikke være.

«Over 20.000 streikende lar seg høre. Streikeviljen er stor», skriver Rune Østerhus og Anna Sjølset Vidarsdottir.

Debattinnlegg

  • Rune Østerhus
    Lektor, Stavanger
  • Anna Sjølset Vidarsdottir
    Lektor, Stavanger
Publisert: Publisert:
  • Rune Østerhus og Anna Sjølset Vidarsdottir er organiserte i Utdanningsforbundet, og deltar i stuntgruppen til Unio i forbindelse med den pågående streiken.

Det er kraftig nedgang i søkertallene til lærerutdanningen, og store utfordringer med å få tak i personer med godkjent utdanning til kommunens barnehager, sykehjem og hjemmetjeneste. I tillegg er det høyt frafall blant de som går over laminerte gulv. Slik har KS vist manglende evne til å kvalitetssikre kommunenes velferdstjenester. Det er på tide at politikerne kommer på banen for å sikre høyt utdannede Unio-medlemmer den klare reallønnsveksten de fortjener.

Fra onsdag 2. juni er over 20.000 Unio-medlemmer i streik. Streiken handler om at lærere, sykepleiere, arkeologer og andre medlemmer må få bedre lønn, for å sikre utdannings- og helsetilbud av høy kvalitet. Lønnskravet handler i stor grad om å bøte på reelle rekrutteringsutfordringer. Forhandlingsleder Tor Arne Gangsø tviholder likevel på at KS har strukket seg så langt som mulig. At Unios krav om klar reallønnsvekst er umulig å innfri.

Les også

Streikende frykter smittevern gjør streiken usynlig

Moderat krav

Er Unios krav om klar reallønnsvekst urimelig? Ikke i det hele tatt. Unios krav ansees for å være moderat. Selv om både lærere og sykepleiere har mottatt en solid dose applaus fra norske balkonger viser det seg at en i butikken verken får byttet brød eller melk mot heder og ære.

Betydlig økte krav som stilles til lærere, bør i enda større grad synliggjøres på lønnsslippen.

La oss bruke lærerlønnen som eksempel. De 15 første årene som KS hadde ansvaret for å forhandle lønn med lærerne, steg lønnen til lærere i skolen med 50.000 kroner mindre enn lønnen til andre ansatte i kommunen, fra 2004-2019. Årets søkertall til lærerutdanningene viser den laveste førstevalgssøkingen i perioden 2012-2021. I et år med nedstengninger og pandemier, hvor lærernes uunnværlighet og store arbeidsbelastning har blitt stadig mer synlig for folk flest, er det paradoksalt at læreryrket fremstår som stadig mindre attraktivt.

Paradoksalt

Det er også paradoksalt at Erna og Høyre i 2013 gikk til valg med ambisjon om å heve yrkets status – ikke gjennom økt lønn – men ved å innføre krav om økt utdanningslengde, tilsvarende en mastergrad. Krav om minimum 4 i matematikk har heller ikke bidratt til å heve yrkets status, om en bruker søkertallene til Samordna Opptak som målestokk. Gangsø argumenterte i NRK med at kompetansenivået har forblitt relativt likt for utdanningsansatte, og de fortjener ikke noen klar reallønnsvekst. Et år fra eller til på skolebenken spiller vel liten rolle? Og økte inntakskrav er vel irrelevant?

Betydlig økte krav som stilles til lærere bør i enda større grad synliggjøres på lønnsslippen. Hvilke alternativer har lærerne for å oppnå dette?

De samme alternativene som alle Unio-medlemmene vi demonstrerer sammen med. KS sin manglende vilje til å lytte til Unios forhandlingsledelse gjorde seg igjen gjeldende ved årets lønnsforhandlinger, og kulminerte i en konflikt som heller ikke riksmekleren klarte å løse. Ingen av partene ønsket streik, men Unio ble tvunget til å demonstrere i klartekst. Alternativet er at Unio-medlemmene ikke makter å bevare kvaliteten på kommunale velferdstjenester i fremtiden.

KS bør se den verdien som ligger i å sikre en lønnsvekst som gir skoler, sykehjem og barnehager tilstrekkelig rekruttering av kvalitetssikret arbeidskraft. Slik kan årets lønnsoppgjør gagne fellesskapet, hvis en gjør et hederlig unntak, og overskrider rammen gitt fra frontfagene. Det trengs mer enn heder og ære.

Streikeviljen er stor

Over 20.000 streikende lar seg høre. Streikeviljen er stor. Det beste er at KS viser seg ansvaret verdig. For oss Unio-medlemmer kan det ligge større håp i å vende seg til lokale og nasjonale politikere. Det er valgår, og for sittende eller påtroppende stortingspolitikere bør det være en opplagt valgkampsak å sikre rekruttering og kvalitet i de kommunale velferdstjenestene.

Les også

  1. Unios forhandlingsleder: – Vi har vilje og evne til å stå i streik

  2. Streiken trappes opp: Disse barnehagene, skolene og helsetjenestene rammes i neste uke

Publisert:
  1. Debatt
  2. Lønnsoppgjør
  3. KS
  4. Unio

Mest lest akkurat nå

  1. Kraftig skjerping av koronatiltakene

  2. Tettpakket med folk da Bent Høie åpnet Julebyen Egersund

  3. – Håpløs «Kiss and fly» ved Stavanger lufthavn

  4. Disse korona­reglene gjelder nå

  5. Da Sol­skjærs etter­følger sa sin mening på TV, fikk han mange uvenner

  6. Trafikkuhell i Eiganestunnelen