Regionreformen: Exit Rogaland?

KRONIKK: Stort og større er svaret. Det gjelder visst også for regionreformen. Men Rogaland bør utnytte den makten vi har i dag bedre, i stedet for å flytte makt til Bergen og Leikanger.

«Det Rogaland vi kjenner i dag har høy sosial kapital. Vi tenker da på det den kjente geografi og struktur har opparbeidet av tillit, trygghet, nettverk, opplevelse av rettferdighet, noenlunde lik virkelighetsforståelse, i stor grad lik påvirkningsmulighet m.m. Slik sosial kapital er brobyggende og konfliktdempende, og må ikke undervurderes», skriver Dagfinn Hatløy. Preikestolen til venstre, Dirdal kirke i midten og Gamle Stavanger til høyre.

Debattinnlegg

  • Dagfinn S. Hatløy
    Dagfinn S. Hatløy
    Samfunnsplanlegger
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over fem år gammel

Fylkespolitikerne i Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland vil gi oss en Vestlandsregion i julegave. Færre politikere skal styre flere, og med lengre avstand til dem de skal representere. Det skal styrke demokratiet. Gaven pakker de inn i et budskap om at vi skal ta makt fra Oslo.

Makt er ofte et nullsumspill. Skal Vestlandet få mer makt og ressurser, må vel andre få mindre? Hvem skal få mindre? Fylkessammenslåinger i seg selv gir vel neppe f.eks. flere samferdselsmilliarder å fordele i Norge.

Vil distriktene vinne mer ny makt enn by og sentrale strøk i en regionreform? Vil grupper med svak røst i samfunnet få sterkere stemme inn i forvaltning og politikk enn i dag? Neppe.

Funksjonelle, passe store fylker, som i dag, gir en større sum makt og bedre fordelt til folk flest, enn det makt på færre hender i nye store regioner gir.

Tillit og relasjoner bygges ved nærhet mellom folk. Større regioner kan ta vare på dette, men nedsiden er trolig vesentlig større enn oppsiden for å styrke dette.

Demokrati og innflytelse

Det er utarbeidet et Utredningsnotat 1 om Vestlandsregionen (kan lastes ned fra denne siden). Under temaet regionen som demokratisk arena konstaterer notatet at Vestlandsregionen vil gi innbyggerne «tap av relativ innflytelse over saker som angår dem» (side 6 i notatet).

Vi vet at nærhet og mulighet til faktisk medvirkning gir mobilisering av privat og frivillig sektor. Utredningsnotatet til de tre fylkeskommunene konkluderer med at en Vestlandsregion vil virke negativt for dette (side 51 i notatet).

Norge er et tillitssamfunn. Tillit og relasjoner bygges ved nærhet mellom folk. Større regioner kan ta vare på dette, men nedsiden er trolig vesentlig større enn oppsiden for å styrke dette. Det Rogaland vi kjenner i dag har høy sosial kapital. Vi tenker da på det den kjente geografi og struktur har opparbeidet av tillit, trygghet, nettverk, opplevelse av rettferdighet, noenlunde lik virkelighetsforståelse, i stor grad lik påvirkningsmulighet m.m. Slik sosial kapital er brobyggende og konfliktdempende, og må ikke undervurderes. Både som en kostnadsbesparende verdi og en ikke-prissatt verdi, f.eks. innen samfunnsplanlegging og lokal utvikling. Mer kontroll, tilsyn og rapportering pga. økt «strekk» og økt størrelse og avstander, kan undergrave denne kapitalen.

Forskning viser at mest og best innovasjon og omstilling skjer i eksisterende bedrifter. Det gjelder mye og innen forvaltning og demokratiske og kjente geografiske enheter.

De mest ressurssterke, ikke minst de med best prosesskompetanse, vil vinne.
Dagfinn Hatløy

Tjenester og videregående skole

Universell utforming (UU) er et viktig hensyn og begrep i samfunnsplanlegging, arkitektur og tjeneste- og produktutvikling. Universell utforming er å utforme samfunnet slik at så mange som mulig kan delta aktivt, uavhengig av funksjonsevne. Til nå har vi hørt få fylkespolitikere snakke om folk flest sin mulighet til å delta i og påvirke demokratiet i nye store regioner. Store regioner som Vestlandsregionen vil ikke være designet for nært og tett folkestyre. Økte avstander mellom de styrende og folket vil redusere innbyggerne sin mulighet til å ta og ha kontakt med forvaltningen og politikere. De mest ressurssterke, ikke minst de med best prosesskompetanse (hvem bør en snakke med når og hvordan?), vil vinne.

Om Vestlandsregionen som tjenestetilbyder står det i utredningsnotatet at videregående opplæring vil få forbedring, vel og merke med kommentaren: «Innenfor videregående opplæring vil sammenslåing (min utheving) av skoler, og regional samordning av spesialisert opplæring også kunne gi øket kvalitet i undervisningen og bedre utnyttelse av lærekrefter» (side 7 i notatet). Det er ikke vanskelig å lese at i dette ligger det sentralisering. Det står videre at «For at Vestlandsregionen skal ha nytte av stordriftsfordeler betinger det imidlertid at effektivitetsgevinstene realiseres, dvs at overtallige ikke følger over i ny organisering» (side 35 i notatet).

Kommuner, næringsorganisasjoner og enkeltpersoner kan da bruke noe dagsverk til reise og opphold i Leikanger, som håpefulle tilhørere i viktige lokale samferdselssaker de ønsker å påvirke når saker spisser seg til.

Samferdsel

Korteste kjørevei mellom Egersund i sør til det ene administrasjonssenteret i Vestlandsregionen, Leikanger i Sogn, er på 45 mil og tar nesten åtte og en halv time, uten pauser.

For samferdselsinfrastruktur peker utredningsnotatet på et tidvis utfordrende skille mellom kommunalt, fylkeskommunalt og nasjonalt ansvar. Vestlandsregionen sitt svar på dette i intensjonsavtalen er å lokalisere kontor for kollektivtransport til Rogaland (Stavanger) og vegbygging til Sogn og Fjordane (Leikanger/Førde). Møter i hovedutvalg for samferdsel skal skje i Leikanger/Førde. Kommuner, næringsorganisasjoner og enkeltpersoner, fra f.eks. Dalane, Helgøy i Hjelmeland, Fogn og Finnøy, Karmøy og andre, kan da bruke noe dagsverk til reise og opphold i Leikanger, som håpefulle tilhørere i viktige lokale samferdselssaker de ønsker å påvirke når saker spisser seg til.

Politikere og ansatte i regional forvaltning skal lese mange lokalaviser for å ha god nok og relevant lokalkunnskap i en Vestlandsregionen med 1,1 million innbyggere og 43.000 kvadratkilometer. Det er større areal enn Sveits. Nasjonen Sveits består av 26 kantoner (delstater).

En slik holdning er demokratifiendtlig. Det er et angrep på det folkestyret som har bygget landet.
Les også

Folket vil at Rogaland skal bestå

Folkestyre

Dagens fylkesinndeling har vi i hovedtrekk hatt i flere hundre år. Endringer av dette skal nå avgjøres i noen få hastige måneder. Fylkespolitikernes svar på folkets ønske om folkeavstemning om Vestlandsregionen blir møtt med at «det har vi ikke tid til».

En slik holdning er demokratifiendtlig. Det er et angrep på det folkestyret som har bygget landet. Exit Rogaland inn i en Vestlandsregion eller Rogaland som eget fylket slik vi kjenner det i dag, må avgjøres av folket.

Vestlandsregionen vil være et feilgrep. Det blir en dysfunksjonell størrelse. Det vil bli en sentraliserings- og elitereform. Vestlandsregionen vil ikke gi en funksjonell, legitim og nær nok enhet for dem den skal tjene – innbyggerne.

Les også

  1. Vestlandsfylka bør få KS med på ei alternativ utgreiing om regionreforma

  2. Tom Hetland: La folket få stemma om vestlandsregionen

  3. Regioner, realisme og regneferdighet

Publisert:
  1. Regionreform
  2. Rogaland fylkeskommune
  3. Fylkessammenslåing
  4. Politikk

Mest lest akkurat nå

  1. Smertene kan være sterkere enn ved fødsel. Emilie (24) får krampene daglig

  2. Brast i gråt etter bestemannspremie: – En drøm for meg

  3. Berisha etter 14 års ventetid: – Kommer til å huske dette resten av livet

  4. Færre koronapasienter over 75 år blir innlagt på sykehusene

  5. – Vi sitter her og fryser. Politikerne har ikke bakkekontakt

  6. Erstatning for tapt barndom: Nesten alle får nei