Hijab og hakekors er ikke to sider av samme sak

DEBATT: Å hevde at en hijab og et nazikostyme på noen måte kan ses i samme lys, er en grov mistolkning av begrepet ideologi

Noen mener at hijaben er et symbol for en autoritær, undertrykkende og voldelig ideologi, tilsvarende en naziuniform. Det er feilslått.

Debattinnlegg

  • Mariana Rød
    Mariana Rød
    Masterstudent og undervisningsassistent i sammenlignende politikk
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over fem år gammel

Jeg hadde vel aldri tenkt at jeg skulle skrive et innlegg om hvorfor hijab og naziuniform ikke er det samme. Fra et faglig perspektiv, både med tanke på religion og politikk, kan de to på ingen måte sidestilles.

Likevel leser vi artikler med personer som hevder at man skal måtte godta kunder med naziuniform, om man skal måtte godta kunder med hijab. Når man antyder at de to er sammenlignbare, antyder man at begge er plagg som representerer totalitære ideologier. Uten at man nevner hva en totalitær ideologi er.

Les også

Frp-politiker sidestiller hijab med nazikostymer

Tidligere Oslo-ordfører Peter N. Myhre (Frp) fikk støtte av mange da han på Facebook mandag 12. september imøtegikk dommen i Hodne-saken med denne postingen.
Personlig frihet elimineres fullstendig, det er ingen rom for personlige meninger og tolkninger i et regime og en ideologi som allerede har tolket dette for deg.

Totalitære regimer

I politisk vitenskap skiller man mellom to overordnede grupper ikke-demokratiske regimer (regimer hvor en liten gruppe sitter med statlig makt uten å være ansvarliggjort overfor offentligheten): autoritære og totalitære regimer.

Totalitære regimer er regimer som trenger igjennom hvert aspekt av en stat og et menneskes liv. Alle institusjoner og alle personer skal inn i det samme systemet og tankesettet. Det gjelder skolen, mediene, politiske ordninger – og også individene som utgjør befolkningen.

Regimer legitimeres vanligvis gjennom ideologier, totalitære regimer dermed ut fra totalitære ideologer. Eksempler på dette er fascisme, nazisme og kommunisme. Et idealmenneske skal skapes. Alt som er unnvikende, kan og skal man kvitte seg med. Totalitære regimer har derfor en tendens til å fort bli mye mer voldelige enn autoritære ikke-demokratiske regimer, som illiberale regimer, personbaserte regimer eller militærregimer, hvor man kan tåle en del friheter så lenge det ikke rokker ved egen maktstatus. Ingen avvik kan tolereres i totalitære ideologier, og vold som straff for avvik er helt legitimt. Dermed kan man raskt kategorisere hvem som er akseptable mennesker, eller hvem som i nazistisk terminologi er «undermennesker».

Går man med et nazikostyme, anerkjenner man dermed nazismen som per definisjon er en totalitær ideologi, som innebærer at alle skal inn under samme regime, og at de som ikke passer inn, kan man kvitte seg med. En god del av trekkene som gjør at man ikke passer inn, er medfødte. Personlig frihet elimineres fullstendig, det er ingen rom for personlige meninger og tolkninger i et regime og en ideologi som allerede har tolket dette for deg.

Mange kvinner velger dermed hijaben på grunn av sin religiøse forståelse med opphav i konkrete religiøse tekster.

Hva er en hijab?

Hvorfor kan så ikke en hijab kategoriseres i samme gruppe? En del av debatten gikk ut på om hijab er et religiøst eller et politisk plagg – derfra sannsynligvis også denne aktuelle sammenlikningen.

Hijab er nevnt i Koranen som en oppfordring til beskjedenhet eller anstendighet. Hva dette innebærer i praksis har vært gjenstand for diskusjon og analyse i hundrevis av år, men så langt trenger vi ikke å gå her. Det som er utenfor enhver tvil, er at hijaben som vi nå kjenner den – et slør som dekker minimum hår, som oftest også ører og bryst, er en spesifikk og utbredt tolkning av religiøse anbefalelser. Mange kvinner velger dermed hijaben på grunn av sin religiøse forståelse med opphav i konkrete religiøse tekster. Derfor er hijab et religiøst plagg.

Diskrimineringsloven dekker ikke beskyttelse om diskriminering fra alt. Når noen for eksempel sidestiller å nekte enkelte MC-klubber adgang til et utested med Bayans utestengelse fra Hodnes frisørsalong, går man langt utover hva man er garantert beskyttelse fra. Man skal ikke kunne diskrimineres på bakgrunn av etnisitet, hudfarge, religion, legning eller funksjonsevne. Det finnes ingen lov som beskytter deg fra diskriminering basert på gjengtilhørighet.

Les også

Hun blir hetset for sin nye bunad

Les også

«Bunadspolitiet»: Hva er egentlig problemet med hijab til bunad?

Religion kontra ideologi

Religion og ideologi er ikke det samme, selv om det finnes mange likhetstrekk:

Ideologier er basert på kjerneantagelser om to dimensjoner: menneskets natur og frihet. En ideologi er et sett av ideer som utfører fire funksjoner for sine tilhengere. Den forklarer sosiale omstendigheter, evaluerer dem, orienterer folk slik at de kan passe inn, og foreslår et program for sosial og politisk handling.

Religioner er også alle fulle av påbud, forbud og forklaringer, og utfører flere av de overnevnte kjennetegnene for sine tilhengere. Men de er også noe åndelig, som i større grad fokuserer på det hellige og usanselige, samt etterlivet og hvordan man skal leve før man møter sin Skaper etter døden. De har ikke de samme praktiske, programmatiske pregene som ideologier som fokuserer på her og nå.

Å si at hijaben først vokste frem med radikal islamisme, er enkelt og greit en faktafeil som kan tilbakevises med svært liten innsats.

Radikal islam som ideologi

Likevel hevder noen fortsatt at hijaben er et politisk plagg, og henviser til fremveksten av radikal islamisme, eller mer konkret lovverk som det vi finner i Iran og Saudi-Arabia. En ting er klart: Radikal islamisme er også en totalitær ideologi. Alle aspekter av livet og alle mennesker i et gitt område skal underkastes det samme, og voldsbruk er akseptert for å oppnå et høyere gode. Men radikal islamisme og islam som verdensomspennende religion er to vidt forskjellige ting om man ønsker å tro det eller ei, basert på all vitenskap som eksisterer om religion og politikk.

Påbud om tildekning av kvinnekroppen, har vært et aspekt ved den radikale islamismen som har vokst frem de siste tiår, blant mange andre aspekter. Men hijaben i seg selv var til stede lenge før dette. For spesielt interesserte finnes det et hav av litteratur om hijabens og slørets historie fra før-muslimsk tid og alle århundrer fremover. Å si at hijaben først vokste frem med radikal islamisme, er enkelt og greit en faktafeil som kan tilbakevises med svært liten innsats.

Å hevde at en hijab og et nazikostyme på noen måte kan ses i samme lys, er en grov mistolkning av begrepet ideologi.

Å kritisere radikal islamisme er én ting. Å vise til iranske eller saudiarabiske tilstander én ting – tvungen tildekning av kvinner er bare et aspekt vi ville funnet dypt problematisk i slike teokratiske eller personalistiske regimer. Å nekte noen en tjeneste basert på et religiøst hodeplagg, som hijaben med grunnlag i religiøse tekster og forståelser er, er noe helt annet.

Enhver person får ha sin mening om Malika Bayan-saken, men det bør være basert på fakta. Å hevde at en hijab og et nazikostyme på noen måte kan ses i samme lys, er en grov mistolkning av begrepet ideologi.

Les også

  1. Hvis det finnes en pris til hijabens fremme, bør den tildeles Merete Hodne

  2. Malika: - Jeg er glad for dommen i hjiab-saken

  3. Frisørlauget vurderer å ekskludere Hodne

Publisert:
  1. Islam
  2. Religion
  3. Merete Hodne
  4. Hijab
  5. Diskriminering

Mest lest akkurat nå

  1. Da PST varslet helsevesenet på Kongsberg i 2018, var det en helt annen sak som vakte mest bekymring

  2. Mandag morgen går strømprisen til værs

  3. – Utfallet har blitt som det har blitt. Familien har hatt, og har, det tøft.

  4. Stavanger får skryt for korona-jobben

  5. Slik spredte smitten seg fra tv-kanalen til Sødal bedehus

  6. Seks timer i buss som belønning for «tåblæser-seier»: – Nå dropper vi søvnen