Retorikk og fakta i klimadebatten

DEBATT: Uansett hvor effektiv en produsent er, blir «gevinsten» solgt og brent i markedet.

«Ved å redusere tapet får en mer olje å selge. Hvordan dette i flere av Schjøtt-Pedersens utlegninger kan bli et miljøpoeng, er en gåte», skriver Tor Vesterhus.

Debattinnlegg

  • Tor Vesterhus
    Tor Vesterhus
    Siv.ing., Medgründer og styreleder i ClampOn AS
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over fire år gammel

Karl Eirik Schjøtt-Pedersen skiller i Aftenbladet 23. oktober mellom retorikk og fakta i klimadebatten. Under tittelen «Vi gjør klimaarbeid som virker», oppsummerer han det hele i følgende «fakta»:

  1. At Norge i dag produserer olje og gass med halvparten av det gjennomsnittlige globale utslippet.
  2. At Norge er verdens eneste land som dokumenterer alle utslipp til sjø og luft.
  3. At det i mange tiår har vært forbud mot fakling i Norge, og at vi heller bygde rør til markedene, har bidratt til at Europa er langt mindre avhengig av kull, som forurenser mye mer.
  4. At Storbritannia bruker norsk gass for å kvitte seg med kull.

Ad 1. På Statfjord planla vi i 70-åra et internt brenselforbruk på om lag 5 prosent av produksjonen. Produksjonsutslippet er en funksjon av dette. «Tapet» ble lavere, det avhenger primært av størrelsen på feltet og hvilke naturlige drivkrefter som er (eller ikke er) til stede for å løfte gass og olje opp. Naturen spiller nok her en større rolle enn nasjonaliteten til operatøren.

Gass representerer bare en tidsforsinkelse på våre klimautfordringer.

Ved å redusere tapet får en mer olje å selge. Hvordan dette i flere av Schjøtt-Pedersens utlegninger kan bli et miljøpoeng, er en gåte. Uansett hvor effektiv en produsent er, blir «gevinsten» solgt og brent i markedet. Det får da være måte på å ønske seg harmonimodeller mellom teknologiutvikling, business og klima!

Ad 2. Ingen virksomheter kan dokumentere alle sine utslipp til sjø og luft, ganske enkelt fordi man ikke kjenner til alle forurensningskildene i et komplisert anlegg. Det er en av grunnene til at vi strever med å få bukt med forurensningen.

Ad 3. Jeg har vært med å utvikle, produsere og montere fakkelgassmålere i 1980-årene (Fluenta A/S). At faklingen siden er forsvunnet og at «vi heller bygde rør til markedene», skal vi neppe innkassere som noe utført klimaarbeid. Rørene ble bygget etter at det var lønnsomt, da vi hadde fått gassen solgt og dermed finansiert transportsystemene. Jeg husker intet snakk om klima den gang.

Ad 4. Storbritannia har nærmest tømt sine gasskilder. Til et utbygd gassnett i fabrikker og hus trengtes ny gass, ikke kull. Det var et lykketreff for oppnådd gasspris at vi hadde gassrør over Nordsjøen. Men gassen forurenser også, omlag halvparten av det kull gjør. Gass representerer derfor bare en tidsforsinkelse på våre klimautfordringer. Det er muligens et skremselsbilde for en gasstung bransje at subsidiene på værkraft (sol, vind og vann) ser ut til å stimulere fremveksten av denne energien så sterkt at restgapet i kraftetterspørselen i fremtiden kan bli dekket av kull som er et billigere brensel enn gass. For store, fattige land vil nok komme til å tviholde på sin innenlandske kullproduksjon fremfor import av olje eller gass.

Les også

  1. Oljebransjens siste store kamp

  2. Vi gjør klimaarbeid som virker

Publisert:
  1. Debatt

Mest lest akkurat nå

  1. Satser på nytt daglig­vare­kon­sept i Stavanger: – Tror det kom­mer til å bli veldig popu­lært

  2. Kritisk til planer om stor avlast­nings­bolig på Madla: – Jeg kom­mer aldri til å sende Vegard dit

  3. Gjorde rystende funn på havets bunn: – Et kjent miljøproblem

  4. La ned blom­ster og lys etter døds­ulykken i Stav­anger

  5. Amund Harboe hadde en av hovedrollene i «Lykkeland», så for­svant han brått: – Jeg angrer ikke

  6. Europa­rådets korrupsjons­granskere ad­varte om mang­lende kon­troll av Norges øver­ste politikere i åre­vis