Formuesskattens betydning i omstillingen – for norske kontra utenlandske investorer

KRONIKK: Avvikles formuesskatten på næringsinvesteringer, vil det over tid og gjennom jobbskaping gi flere svar på hva vi skal leve av etter oljen, enn om man velger å skjerpe den.

Publisert: Publisert:

En utenlandsk investor vil ikke stå overfor det samme regnestykket som en norsk investor når det gjelder investeringer i Norge. (Tegning: Kåre Eikeland. 2003, utsnitt)

Debattinnlegg

Mathilde Fasting
Siviløkonom og idéhistoriker, Civita

Stavanger-regionen har i mange år vært et flaggskip i norsk sammenheng. Oljeindustrien og tilhørende virksomheter har vært dynamiske og innovative gjennom flere tiår. Oljen vil fremdeles være viktig fremover, men Stavanger-regionen vil også merke hva omstilling betyr i praksis i tiårene som kommer. For denne regionen er svaret på spørsmålet «hva skal vi leve av etter oljen?» en konkret utfordring.

Svaret er at det som blir fremtidens bedrifter i Stavangerregionen de neste tiårene, vil skapes av mennesker med ideer og kapital. Under Arendalsuken lanserte professor Torger Reve ved BI en rapport som viser at nyetablerte bedrifter står for nesten to tredeler av jobbskapingen i privat sektor. Mellom 2003 og 2014 ble det etablert 350.000 nye fulltidsarbeidsplasser, og 220 000 av dem kom fra oppstart-selskaper.

Dessverre er det flere lokale eksempler fra Stavanger-regionen på at norske investorer selger seg ut av virksomheter.

Kompetente investorer

Én av utfordringene er at vekstevnen til nystartede bedrifter er svak i Norge. Bare 10 prosent av de nyetablerte bedriftene har mer enn 10 ansatte og kan bli såkalte «scaleups». I den samme rapporten viser Reve til at næringsklynger er viktig. Det har Stavanger-regionen.

Samtidig trenger bedriftene det Reve kaller krevende og kompetente investorer. Det har også Stavanger-regionen. Det er viktig at Stavanger beholder sitt kompetente eiermiljø. Egenkapital, kommersielle ideer og operativ drift er tett sammenknyttet og avhengig av hverandre. Sterke kapital- og forretningskunnskapsmiljøer som har evne til å skape stabile eierskap og bidra med risikokapital og langsiktig kapital, er helt vesentlig for fremtidig omstilling og verdiskaping.

Dessverre er det flere lokale eksempler fra Stavanger-regionen på at norske investorer selger seg ut av virksomheter. Smedvig Drilling var del av et sterkt eiermiljø i Stavanger. Da Seadrill overtok, flyttet de hovedkontoret til London. I fjor ble Øglænd System solgt til utlendinger etter en lang jakt etter nye norske eiere.

Avhengig av hvem som vinner valget, vil det med Arbeiderpartiet bli innskjerpinger i formuesskatten, mens de fire borgerlige partiene vil arbeide for en videre reduksjon.

Stortingsvalgets konsekvenser

Tilgangen på privat kapital til små og mellomstore norske bedrifter er i stor grad avhengig av norske investorer. Utenlandsk finansierte startups eller utvidelser i små bedrifter er unntaket. Jeg har, samme med min kollega Villeman Vinje, undersøkt konsekvensene av skattereformen som ble vedtatt i 2016, for ulike eiere. Vi konkluderer med at statlige og utenlandske eiere har fått gevinstene ved nedsettelse av selskapsskatten, mens norske eiere og investorer kun har fått skattelettelser fordi formuesskatten på investeringer i bedrifter er redusert. Avhengig av hvem som vinner valget, vil det med Arbeiderpartiet bli innskjerpinger i formuesskatten, mens de fire borgerlige partiene vil arbeide for en videre reduksjon. Det vil få henholdsvis negative og positive konsekvenser for finansieringen av norsk næringslivs evne til omstilling fremover.

Professor Thore Johnsen ved NHH og førsteamanuensis Espen Henriksen ved BI trekker i en kronikk i Finansavisen 26.8. frem tre viktige årsaker til at formuesskatten er skadelig for norske eiere: Det er ikke mulig å skille eierskap fra ledelse og kompetanse i svært mange bedrifter. Kapitalmarkedene er ikke perfekte, slik mange samfunnsøkonomiske analyser legger til grunn: Formuesskatten reduserer norske investorers forventede avkastning og øker samtidig deres risiko. For store bedrifter vil disse tre forholdene spille en mindre rolle, men når det er snakk om omstilling, vil oppstart- og vekstselskaper spille en viktig rolle.

De skriver også følgende: «[…] formuesskatten er potensielt en skatt som reduserer sannsynligheten for at nye ideer blir virkeliggjort og [for at] eksisterende næringsvirksomhet blir utvidet i distriktene.»

I praksis vet vi at en utenlandsk investor ikke vil stå overfor det samme regnestykket som en norsk investor når det gjelder investeringer i Norge.

Utlendingenes fordel

Kapital er viktig i oppstartsfaser, og det er et lotteri med høy risiko å kunne skape en internasjonal vellykket bedrift. Risikoen for aldri å lykkes eller skape overskudd er betydelig. For de mest ambisiøse selskapene er risikoen stor, og når banker kvier seg for å yte lån, er egenkapital fra investorer ofte det eneste alternativet.

I praksis vet vi at en utenlandsk investor ikke vil stå overfor det samme regnestykket som en norsk investor når det gjelder investeringer i Norge. De betaler ikke norsk formuesskatt, selv om de betaler andre skatter i sine hjemland. Eier de en bedrift i Norge, betaler de ikke formuesskatt eller eiendomsskatt til landet de bor i for denne bedriften. Det betyr at de alltid vil kunne overby norske investorer, fordi de vil ha lavere kostnader. Utlendingene kjøper andelsmessig opp de større bedriftene i Norge, men de finansierer kun noen få prosent av de minste selskapene.

Selv om formuesskatten utlignes på eiers hånd, er formuesskatt for investeringer i bedrifter og arbeidsplasser reelt sett en næringsskatt. Over tid finansieres den ved at eiere tapper bedriftene for kapital. Dette er midler som, uten en formuesskatt, normalt ville blitt brukt på å finansiere investeringer eller å gjøre bedriftene mer solide. Virkningen av formuesskatten er et næringsliv som er mindre omstillingsdyktig, mindre nyskapende og mindre i stand til å klare utfordrende tider.

Avvikles formuesskatt på næringsinvesteringer, vil det over tid og gjennom jobbskaping gi flere svar på hva vi skal leve av etter oljen, enn om man velger å skjerpe den.

Les også

Wirak: Penger til skole og omsorg er viktigere enn nullskatteytere

Les også

NHO: Når en skatt slår så feil ut, må det gå an å snakke konstruktivt om andre løsninger

Les også

Harald Birfkevold: #Je suis Bjørn Dæhlie

Les også

Civita: Det er ikke riktig at skatt er det mest effektive verktøyet vi har for omfordeling

Publisert: