Snakk norsk på din ferd i Norden!

KRONIKK: 85 prosent av ordene i de skandinaviske språk er like og gjør dem gjensidig forståelige. Du kan bruke norsk i samtale ikke bare med 5 millioner i Norge, men med 25 millioner i Norden. La engelsk være siste utvei!

Underholdningsprogrammet Skavlan viser hvor godt skandinaver kan kommunisere med hverandre, og suksessen til TV-serien «Skam» i Danmark og Sverige viser det samme. Her er Tarjei Sandvik Moe, som spiller Isak i «Skam», gjest hos Fredrik Skavlan.
  • Inge Bø
    Inge Bø
    Professor emeritus, dr. philos, UiS
Publisert: Publisert:
icon
Denne artikkelen er over fem år gammel
iconDebatt
Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av Aftenbladets debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Jeg har nettopp gått i land i Hirtshals – samtidig med en flokk tenåringer. Ifølge lyden er de fra Stavanger på vei til København – og videre. Foran et gate­kjøkken merk­er jeg at de snakker engelsk til betjeningen, men også til dansker omkring seg. Forbauset spør jeg om de ikke kan vente med å vise sin flinkhet i engelsk til de kommer til London og heller snakke norsk i Danmark. Da svarer de spørrende: Hva var galt med engelsk?

Jeg hører at norsk ungdom også bruker engelsk i Sverige. Hvis dette er blitt vane, svekkes vårt privilegium. Hva er så vårt privilegium? Jo, at 85 prosent av ordene i de skandinaviske språk er like, gjør dem gjensidig forståelige. Du kan bruke norsk i samtale ikke bare med 5 millioner i Norge, men med 25 millioner i Norden.

Når svaret er «egne morsmål», blir de svært overrasket – for ikke å si misunnelige!

Eksempler

internasjonale kongresser med folk fra mange nasjoner – inkludert de nord­iske – setter de fra Norden seg ofte sammen i pauser for å prate. Da skjer det at deltakere fra andre land – som vet hvilke land nordenboerne kommer fra – spør hvilket språk de bruker. Når svaret er «egne morsmål», blir de svært overrasket – for ikke å si misunnelige!

Men her fins en utfordring: Under 6 prosent av finnene har finlandssvensk som morsmål – resten bruker finsk, med engelsk som fremmedspråk. Island snakker islandsk, men er flinke i engelsk og dansk. Unge i Finland, Island og Færøyene lærer – etter ønske – også skandinavisk på skolen.

nordiske konferanser løses denne floken fikst: Hvis du skal holde et innlegg, brukes eget morsmål. Det oppleves friere. Men hvis det blant tilhørerne er kun én finne eller islending som er ustø i skandinavisk, snakker du engelsk.

Et annet eksempel: Jeg lå syk på Tenerife. På sykehuset snakket alle bare spansk. Dette ble løst ved at det i legevisitten alltid var med en skandinav. På eget morsmål ga hun informasjon om tilstand, behandling og prognose – svært greit!

Når svensk ungdom tar jobb i Norge, tar det altså kort tid å venne seg til norsk.

Gode forutsetninger

I 1970-årene undersøkte jeg hvor mye skandinaviske tenåringer forsto av nabolandenes språk basert på skriftlige og muntlige tester. Det kom fram at deltakerne grovt sett forsto sine to nabospråk, men at forståelsen varierte. De norske var helt overlegne. De forsto særlig godt dansk skriftspråk og muntlig svensk, mens svenskene og danskene hadde visse problemer med hverandres lydspråk. På den andre siden forsto de norsk omtrent like godt – og langt bedre enn de forsto sitt andre nabospråk.

Her viser ny forskning gledelige tegn: Eva Thielgaard Brink intervjuet nylig unge mennesker under 30 år som hadde tatt arbeid i et naboland. Hun fant at en tredel hadde hatt en umiddelbar forståelse av nabospråket da de ankom, mens resten fortalte at de etter kort tid forstod alt. Når svensk ungdom tar jobb i Norge, tar det altså kort tid å venne seg til norsk. De tilpasser også hurtig sitt eget språk, så de blir bedre forstått av sine norske samtalepartnere.

Det må jobbes mer i skolen for å øke forståelse av nabospråkene.
Regissør og manusforfatter Julie Andem (t.v.) mottar Foreningen Nordens språkpris for 2016 av kulturminister Linda Hofstad Helleland i for tv-serien «Skam». Prisen ble tildelt for seriens evne til å engasjere et ungt nordisk publikum, styrke forståelsen av skandinaviske språkvariasjoner og bygge opp positive holdninger til nabospråkene i Norden.

«Skam» viser vei

I dagens medier finner vi enda et gledens tegn: I de siste ukene har den norske tv-serien «Skam» rullet over tv-skjermene – først i Danmark og nå i Sverige. Der snakker ungdommene sine norske dialekter. Serien er blitt svært populær blant de unge i de to land. Både danskene og svenskene forstår, og de fryder seg over å lære norske ungdomsord! Slik bidrar «Skam» til å fjerne barrierer i interskandinavisk språkforståelse. For dette fikk serien nylig Foreningen Nordens språkpris pris for 2016.

Deklarasjonen om nordisk språkpolitikk (2006) stadfester politisk vilje til å styrke det nordiske språkfellesskap. Stortingsmeldingen om nordisk samarbeid (nr. 6, 09–10) følger dette opp med at det skal satses på barn og unge. Dessverre viser det seg at undervisningen på dette området ligger nede. Det må jobbes mer i skolen for å øke forståelse av nabospråkene.

Les også

NRK: «Skam» solgt til USA

Noen forslag

Vi kan gjøre mer også på andre felt for å forbedre internordisk språkforståelse. Jeg nevner:

  1. (Lett) skandinavisk litteratur bør ikke oversettes, men leses på originalspråket.
  2. Når et skandinavisk tv-program vises i et naboland, bør de skriftlige tekster av det som sies, beholdes på originalspråket, f.eks. hos Skavlan; det vil særlig hjelpe hørselshemmede.
  3. Under sportskonkurranser hvor norske deltakere møter motstandere fra et naboland, bør en ekspert fra motstanderlandet være med som kommentator i speakerboksen – både når det gjelder landskamper på ski, i fotball eller hva det måtte være. Det vil øke underholdningsverdien!
  4. Foreldre bør gi barna stikkprøver for å venne dem til – og øve dem på – å forstå nabospråkene.

Her kommer moralen: Hvor du ferdes i Norden, snakk norsk – tydelig og langsomt! Da gjør samtalepartneren det samme. Dere forstår hverandre og bekrefter samtidig vårt felles privilegium og styrker det nordiske fellesskapet. La engelsk være siste utvei!

Publisert: