Barnehageforskning: Barna går ikke i barnehagen for å bli flinke

KRONIKK: Barnehageforskningen ved Universitetet i Stavanger handler om å gi alle barn en god barnehagehverdag, å se det enkelte barnet, og å støtte dem som trenger litt ekstra. Og nei, vi vil ikke at toåringer skal undervises i skolefag.

Publisert: Publisert:

Helhetlig tilnærming til barns utvikling: Når hun lærer om tall og tallbegreper i barnehagen, skjønner hun ikke at det er det hun gjør, − for hun leker jo bare. Foto: Jonas Haarr Friestad

Debattinnlegg

  • Ingunn Størksen
    Professor i pedagogisk psykologi, Læringsmiljøsenteret, UiS
  • Elin Reikerås
    Førsteamanuensis i spesialpedagogikk, Lesesenteret, UiS
  • Mari Rege
    Professor i samfunnsøkonomi, Handelshøskolen ved UiS
iconDenne artikkelen er over to år gammel

Er det noe vi i Norge kan være virkelig stolte av, så er det barnehagen. OECD omtaler den som forbilledlig med sin helhetlige tilnærming til barns utvikling, i samspill, lek og læring. Der mange barn i andre land får det vi vil kalle undervisning, preges den norske barnehagehverdagen av lek og medbestemmelse.

Det er bred enighet om at denne barnehagetradisjonen skal ivaretas. Dette er også utgangspunktet for oss som er barnehageforskere ved Universitetet i Stavanger.

19. januar påstår allikevel debattredaktør Solveig Sandelson at barnehageforskningen ved UiS i hovedsak handler om å finne ut hvordan barna skal bli forberedt til skolen. På denne misforståelsen trekker hun i tvil fornuften i barnehageforskningen ved UiS, og setter spørsmålstegn ved viktigheten av tidlig innsats.

Les også

Solveig G. Sandelson: «Forsking til å stola på?»

Det er på sin plass å oppklare noen misforståelser.

Livsmestring og livsglede

Vi er helt enige med Sandelson i at en skoleaktig tilnærming til barns læring ikke hører hjemme i barnehagen. Og vi er enige i at det er viktig å ha blikk for hva som kan true den norske barnehagens egenart. Også vi er kritiske dersom strømninger fra et stadig mer prestasjonsorientert samfunn glir ned i barnehagen. Vår barnehageforskning har imidlertid lite til felles med disse strømningene.

Barnehagens mål er ikke å gjøre barnehagebarn «flinke». Målet er at alle barn skal få oppleve livsmestring, livsglede og få utvikle sitt potensiale, i barnehagen – her og nå. Å bidra til enda bedre kvalitet i barnehagen er utgangspunktet for våre store forskningsprosjekter, Stavangerprosjektet, Agderprosjektet og Lekbasert læring. Dette arbeidet fortsetter i FILIORUM, UiS’ nye senter for barnehageforskning, hvor barnets trivsel, utvikling og læring, nå og i fremtiden, står i sentrum.

Les også

Jubler for nytt barnehagesenter på UiS

Tett samarbeid med barnehagene

Barnehageforskningen ved UiS er i tråd med både Rammeplan for barnehagene og Barnehageloven. Vi legger vekt på å jobbe tett med barnehagene i vår forskning, og møter ansatte som i høy grad er profesjonelle, kompetente og kunnskapsrike. At forskningen vår er i harmoni med den norske barnehagemodellen, viser tilbakemeldingene fra dem som kan dette best – de ansatte selv.

«FY FLATE så gøy det har vært med foreldresamtaler denne gangen. ALLE har meldt om barn som stortrives på førskoleavdelingen, som lærer masse, som bruker det de har lært hele tiden og som snakker om hvor gøy dette er. Jeg er superstolt over å være en del av dette.»

Dette er et sitat fra en barnehagelærer i Agderprosjektet. 100 prosent av deltakerne var fornøyd med videreutdanningstilbudet i prosjektet. Barnehagelærere i Stavangerprosjektet sier at de takket være kunnskapen fra prosjektet ser enkeltbarn tydeligere. Færre barn må vente til de begynner på skolen før de bli sett og får hjelp. PPT melder om høyere kvalitet på innmeldingene, og at barnehageansatte er blitt flinkere til å se sammenhenger hos barnet.

Når Stavangerprosjektet undersøker matematikk hos barn, så handler det ikke om å lære toåringer å regne.

En helhetlig tilnærming til barns utvikling

Er det fornuft i å jobbe med matematikk hos toåringer? spør Sandelson retorisk. Da må vi spørre tilbake: Er det overhodet forsvarlig å ikke gjøre alt vi kan for å sørge for at innholdet i barnehagen er så godt som mulig, på barnas premisser?

For når Stavangerprosjektet undersøker matematikk hos barn, så handler det ikke om å lære toåringer å regne. Et barn med svak matematikk, kan for eksempel ha problemer med å forstå reglene i spill eller regel-lek, og som konsekvens trekke seg ut av leken. Det kan igjen ha konsekvenser både for vennskap og for språkutviklingen – ganske enkelt kan det gå ut over barnets livskvalitet. Disse sammenhengene må vi ha kjennskap til, for barnets beste.

Vår barnehageforskning handler ikke om å gjøre barn flinke, eller om å forberede dem på nasjonale prøver.

Barnet må bli sett

Sandelson er kritisk til begrepet «tidlig innsats». Men hva er alternativet? Det er «vent og se», en ansvarsfraskrivende holdning de fleste er glade for er på vei ut. Selvsagt skal barn få hjelp og støtte til å utvikle seg på en god måte. Både fordi vi skylder dem det i barnehageårene, og fordi vi vil unngå at det som er en utfordring i barnehagealder blir ignorert, og dermed utvikler seg til en vanske på sikt.

Som tidligere PPT-leder i Stavanger Bjørg Klokk har påpekt: «Dersom vi ikke tenker tidlig innsats, kan barna selv bli ansvarlige for å vise at de har vansker med å henge med – ofte gjennom atferd. De trekker seg tilbake, eller de utagerer, med de sosiale konsekvensene det har.»

Det er dette som er alternativet til «tidlig innsats» i barnehagen. Er det slik debattredaktøren vil at barn skal ha det i norske barnehager?

Vår barnehageforskning handler ikke om å gjøre barn flinke, eller om å forberede dem på nasjonale prøver. Det handler om å søke kunnskap som kan gi alle norske barn en god barnehagehverdag og en god utvikling.

Les også

Menn i barnehage gir flinkere skolebarn

Les også

Guttene henger etter allerede som 2-åringer

Les også

Sandelson: «Datostempling av barn»


UiS-professor: «Hovudutfordringa i skulen er at det er så få som skjønar og ser kva elevane med særskilte behov treng. Alle veit at dei treng noko, men få veit kva, kor mykje og korleis.»

Publisert:

Mest lest akkurat nå

  1. – Ordningen burde vart frem til det finnes en vaksine

  2. Kvinne i 50-årene dømt for falsk voldtektsanklage mot sin egen nevø

  3. Frontkolliderte med vilje. Frifinnes for drapsforsøk for andre gang

  4. Thorbjørn Lea ble utskrevet fra sykehus i mars, men er fortsatt på rehabilitering: – Blir fort trøtt og sliten

  5. 11 nye korona-tilfeller, tilsammen 51 i Eigersund

  6. Sandnes Ulf-spiller suspendert etter «soper»-uttalelse

  1. Barnehage
  2. Barnehageforskning
  3. Universitetet i Stavanger (UiS)
  4. Solveig G. Sandelson