Dyr garantiordning for riks- og fylkesveinettet

DEBATT. Det svært viktige fylkesveinettet i Norge utgjør hele 80 prosent av den samlede lengden på riks- og fylkesveinettet. Nær halvparten av alle ulykker med drepte og hardt skadde skjer nettopp på fylkesveiene, og veinettet er ikke på langt nær i den stand det bør være.

– Det å endre garantiordningen fra fylkene til staten, vil kunne sikre større trygghet i fylkeskommunebudsjettene, og bør gjennomføres straks, skriver Geir A. Mo og Øyvind Solberg Thorsen. Her fra åpningen av fylkesveg 45 gjennom Dirdal i 2017. Veien var stengt i flere måneder pga. omfattende opprusting, omlegging og rassikring.

Debattinnlegg

  • Geir A. Mo
    Styreleder Opplysningsfondet for veitrafikken
  • Øyvind Solberg Thorsen
    Direktør i Opplysningsfondet for veitrafikken
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over tre år gammel

For etterslepet er omfattende: Statens vegvesen har anslått at det samlede behovet til drift og vedlikehold av fylkesvegnettet er 10,8 milliarder kroner årlig. Tall fra Statistisk Sentralbyrå viser at fylkeskommunene brukte om lag 8,4 milliarder kroner på drift og vedlikehold i 2015. Underdekningen ser dermed ut til å være om lag 2,4 milliarder kroner pr. år, men det er usikkert hvor mye av dette som gjelder vedlikehold. Det er rimelig å anta vedlikeholdsetterslepet vil øke hvis fylkeskommunene opprettholder sitt bevilgningsnivå og de årlige bevilgningene i statsbudsjettet følger regjeringens forslag til Nasjonal transportplan.

Mer trafikkfarlige

Som en konsekvens av dette, blir veiene mer trafikkfarlige for alle som ferdes langs veien: for personer i kjøretøy, skolebarn og syklende. I tillegg får næringstransporten som er avhengig av fylkesveinettet, dårligere vilkår, og innbyggerne får ikke det tjenestetilbudet de har krav på og behov for. Veinettet er en del av tjenestetilbudet, og store variasjoner i veikvaliteten fra fylke til fylke, betyr et ulikt tjenestetilbud – avhengig av hvor man bor eller arbeider.

Kommunalbanken, som sikrer rimelige vilkår, har øvre grenser for hvor mye de kan innvilge av lån og garantier. Disse grensene er flere fylkeskommuner snart i ferd med å nå.

Forsterkes av garantiordningen

Fylkene har begrenset økonomisk handlerom, og har derfor ikke kapasitet til å ta igjen etterslepet av egne midler. Dette forsterkes av garantiordningen, og bakgrunnen er denne: Befolkningens ønske om bedre og flere veier førte i sin tid til et behov for å fremskynde lokale prosjekter. Disse ble løftet frem gjennom bruk av bompenger. Et motkrav fra staten var at fylkene måtte garantere bompengelånene. Ved bygging av riksvei med låneopptak og bompengefinansiering er det altså blitt vanlig at kommuner/fylkeskommuner stiller garanti for bompengelånet.

Les også

Søviknes erkjenner behov for bedre flomsikring

På grunn av en sterk satsing på utbygging av riksveier i deler av landet, så har garantiordningen eksplodert. Vista Analyse har funnet at lånegjelden hos norske bompengeselskaper er mer enn firedoblet i årene 2006–2016, da den var på 52 milliarder kroner.

Og flere statlige krav om garantier ligger på bordet til behandling. Et usikkerhetsmoment er hva som skjer dersom garantiene skal innfris. En annen svært viktig faktor, er hvordan dette påvirker fylkeskommunens evne til å løse sine svært viktige oppgaver med veier, skole og kultur.

Trolig dårligere vilkår

Kommunalbanken, som sikrer rimelige vilkår, har øvre grenser for hvor mye de kan innvilge av lån og garantier. Disse grensene er flere fylkeskommuner snart i ferd med å nå. Dette kan innebære at fylkeskommunen må henvende seg til andre finansieringsinstitusjoner for å oppnå finansiering, og da trolig til dårligere vilkår. Ta for eksempel Rogaland. Renteutgiftene for deres lån øker med 75 millioner kroner per prosentpoengs økning i renten – penger som må tas fra andre steder. Men hvor skal pengene hentes? Mange av de fylkeskommunale oppgavene er lovpålagt, og begrensede midler må brukes på dette. Denne situasjonen påvirker muligheten til å ta vare på, og videreutvikle et fylkesveinett som så sårt trenger opprusting. Lånegarantiene kan også gi dårligere kredittrating, som igjen kan gjøre lånevilkårene enda dårligere. Handlingsrommet for fylkene blir forringet. På en måte settes fylkeskommunen sjakk matt.

Fylkene har ingen mulighet til å påvirke størrelsen på disse riksveiprosjektene, eller innholdet i veiutbyggingen, da dette er et statlig ansvar og påvirket av internasjonale konvensjoner. Staten eier prosjektet, fylkene garantien. Så fylkene har ingen mulighet til selv å nedskalere prosjekters kvalitet, og små muligheter til å endre brukerfinansieringen. Det kan derfor stilles spørsmål ved hvor hensiktsmessig det er at fylkeskommunene må stille garantier for utbyggingsprosjekter i riksveinettet som Statens vegvesen har ansvaret for.

Historisk betinget

Praksisen med garantier er ikke skriftlig dokumentert, men historisk betinget. Når historien endrer seg, må ordningene også endre seg. Fylkene må få økonomisk handlingsrom til å løse de oppgavene de har, og fylkeskommunene er ikke i stand til å prioritere den nødvendige satsingen på fylkesveinettet. Å endre garantiordningen fra fylkene til staten, vil kunne sikre større trygghet i fylkeskommunebudsjettene, og bør gjennomføres straks.

Les også

  1. Bergensbedrift vant stor vegkontrakt på Nord-Jæren

  2. Støtt satsingen på fylkesveinettet

Publisert:
  1. Debatt
  2. Statsbudsjettet
  3. Statens vegvesen
  4. Vedlikehold

Mest lest akkurat nå

  1. Bil kom over i motsatt kjørefelt og traff et tre

  2. Dilara (16): – Det var ikke tydelig at jeg skulle bli en av de unge som havnet utenfor

  3. Demonstrerte mot høye strømpriser: Krever makspris på 50 øre

  4. Omsider får denne mannen en gate oppkalt etter seg

  5. Oilers økte ligaledelsen med seier mot Sparta

  6. Viking-trenerne om gulldrømmen: – Vi skal være på skuddhold