Nær nullenergibygg blir europeisk standard i 2020 − som demonstrert på Forus allerede i 1988

KRONIKK: Morgendagens bygg er allerede her, og fremtiden ser omtrent slik den så ut på Bygg for fremtiden-utstillingen i Stavanger for 30 år siden − men i en forbedret og mer økonomisk versjon.

Publisert:

26. mai 1988 åpnet boligutstillingen Bygg for fremtiden i Stavanger. Ett av husene, Chanelle, tegnet av Harald N. Røstvik, representerer allerede da en energistandard som ligger nær europeiske krav om nær nullenergibygg fra og med 2020. Foto: Tommy Ellingsen

Debattinnlegg

Harald N. Røstvik
Professor ved Universitet i Stavanger, Institutt for industriell økonomi, risikostyring og planlegging

For 30 år siden, 26 mai 1988, åpnet Bygg for fremtiden-utstillingen på Godeset på Forus. Noen av de mest visjonære ideene derfra blir nå ny standard, ifølge et bygningsdirektiv fra EU.

Jeg hadde gleden av å tegne Europas første moderne energiselvforsynte forsøksbygg, Chanelle, i 1988. Det brukte kun ny fornybar energi. Byggmester Drivflaadt AS var utbygger, elektriker var Alf Madland og Sandnes VVS var rørlegger. Vi anvendte kun radonfrie materialer, giftfrie byggematerialer – ingen kreosot og impregnering, giftfrie fugemasser, møbler av naturlige materialer uten skadelige lakk og plantefremstilte, ingen maling som avga helseskadelige gasser. Forsøk med vann fra borehull, gråvann- og kloakkrensing med infiltrasjon på egen tomt ble avslått av kommunen.

Komplisert for tre tiår siden

For å løse energiutfordringen måtte vi kombinere flere tiltak:

Betydelige energiøkonomiseringstiltak (for den tidens byggestandard) – god isolasjon og gode vinduer. Energien ble levert fra en kombinasjon av varme fra kakkelovn med gjenvinnerslynge som varmet opp bruksvann, solvarme som ble lagret i en stor vanntank mens vind- og solkraft produserte strømmen som ble lagret i batterier. Dette var altså en relativt komplisert kombinasjon som førte til mange utfordringer, og prototypen av vertikalaksel-vindmøllen støyet og måtte demonteres. Men det var mye nyttig lærdom som ble tatt med videre og viste at fremgang kan spores.

Noe av det mest interessante er at i de byggene jeg har tegnet de siste årene, blant annet et plusshus på Stendahl gård i Randaberg, er teknologien mye enklere. I stedet for kombinasjonen med tre energikilder, greier vi oss i dag med bare én: solstrøm. Batterilageret er blitt overflødig, hvis man ikke vil ha en liten buffer da. I stedet kjører man toveis på strømnettet og selger solstrøm til energiverket (f.eks Lyse) når man har overskudd, og kjøper tilbake når man har underskudd. Totalen over året har så langt vist at bygget produserer 3000 kWh mer enn behovet. Overskudd-solstrømmen ble tidligere betalt med småpenger av energiverkene – Lyse tilbød for eksempel bare 10 øre per kWh. I dag betales dette bedre, men ved å shoppe rundt kan man oppnå 1,50 kr per kWh for salg av solstrøm til et par energiverk.

Fra bygg til vei

I 1989 importerte den da tre år gamle miljøorganisasjonen Bellona og Frederic Hauge (t.h.) landets første elbil, en elektrifisert Fiat Panda − i samarbeid med aha-medlemmene Morten Harket (t.v.) og Magne Furuholmen (i bilen) og arkitekt Harald N. Røstvik (i midten). Foto: Bellona

Det var tyskerne som først etablerte «feed-in-tariff» og sikret langsiktighet og forutsigbarhet ved å låse støtteordningen via en lov som Bundestag vedtok. «Man tukler ikke så lett med loven som med en forskrift», sa Hermann Scheer, presidenten i IRENA/World Council Renewable Energy/Eurosolar.

Han ble inspirert av de norske elbil-insentivene jeg var med på å designe sammen med Morten Harket og Bellonas Frederic Hauge omtrent på samme tid som Chanelle ble åpnet. Tyske energiverk ble tvunget til å tilby 4 kroner per kWh for solstrøm. I dag er dette trappet ned til et lavere beløp slik loven foreskrev etter hvert som solstrømanlegg ble rimeligere.

På disse 30 årene har prisen på solstrøm-installasjoner falt til én hundredel av hva den var.

Hvilke andre lærdommer kan vi trekke ut av de siste 30 årene, annet enn at i dag er selvforsyning via én energikilde, og ikke tre, utrolig mye enklere rent teknisk enn det Chanelle-huset viste? Jo, i dag kan man også bruke solstrømmen til å drive en varmepumpe.

Bruken av bioenergi var i og for seg velfungerende i Chanelle-huset. En kakkelovn, eller en gammeldags etasjeovn, er jo relativt rentbrennende i forhold til dårlige ovner fra 1960- og 70-tallet, som med sine enkle brennkammer sendte livsfarlige PM 2,5-partikler rett ut i lufta. Dette forårsaker hvert år en for tidlig død for femten ganger så mange mennesker i Norge som veitrafikken. Dette har ført til at den britiske miljøvernminister Micael Gove tirsdag annonserte restriksjoner på vedfyring, da den er den største enkeltkilden (38 prosent) til de årlig 29.000 for tidlig døde av hjerte- og lungelidelser.

Les også

Harald N. Røstvik: «Hvor er de 1700 vedrøyk-korsene?»

Selvforsyning − bygg og bil

Fra en reportasje i Aftenbladet for over 27 år siden, da Frederic Hauge i Bellona fylte strøm fra solhuset Chanelle på Godeset på en elbil. Til venstre arkitekt Harald N. Røstvik, til høyre fotograf Jan Arne Vold i TVP. Mange lo av slikt på den tiden, men ikke nå. Tvert om. Foto: Faksimile fra Aftenbladet, 16. oktober 1990.

En annen lærdom er at batteri-elbilene og ladbare hybrider nå kan snakke sammen med bygningene, og de kan dele på og lagre hverandres energiproduksjon. Dette viste vi allerede i 1989, da jeg arbeidet med boken «The Sunshine Revolution» og videoen med samme navn fra 1990. Der koblet vi Norges første elbil til Chanelle-huset. I videoen − med Morten Harket og Frederic Hauge − viste vi hvordan vi arbeidet for å presse gjennom verdens beste elbil-insentiver – de norske – de som ennå i dag står seg bra.

Det er også spennende at kvalitetsprogrammet i Stavanger kommunes Plan 2424 for Madla−Revheim-utbyggingen av en helt nye bydel for 10.000 mennesker, som jeg har hatt gleden av å være medansvarlig for ved å utforme energidelen, stiller tydelige krav om energiselvforsyning basert på ny fornybar energi i samspill med elnettet og elkjøretøy-batteriene.

Samtidig har EU vedtatt sitt nye bygningsdirektiv 31/2010, som stiller krav til at alle nye bygg fra desember 2020 må være nær nullenergi – «Nearly Zero Energy Buildings» (NZEB). Dette direktivet må også Norge, som EØS-medlem, innføre, og det inneholder også krav til eksisterende bygg og offentlige bygg.

Morgendagen, fremtiden, er altså allerede her, og den ser omtrent slik ut som den så ut på Godeset for 30 år siden. Men det er en forbedret og mer økonomisk versjon.

Les også

Elbilsalget har skutt i været

Les også

Hver fjerde nye bil er elbil

Les også

Kverneland kutter og gjør seg klar til elbil-revolusjonen

Les også

Hvem har skrudd av lyset i Eigerøy fyr?

Les også

Torget i Stavanger – en katastrofe eller suksess?

Publisert: